Disse spillene har vi spilt i det siste

Vintertid er innetid, og vi har som vanlig kost oss med mange forskjellige spill.

Det bør kanskje ikke være noen overraskelse at Kristian har spilt Football Manager og at Nikolai har spilt Nintendo-spill, men at Joachim har fått tid til mer enn Commodore 64-spill er kanskje litt mer uventet. Her er de spillene vi har brukt kveldene våre på i de siste ukene:

Kristian

Football Manager 2016 (PC)

Det har blitt en hel del timer med dette spillet. Noen i gledende jubel etter å ha vunnet FA-cupen med Tranmere, ikke bare én, men to ganger på fire år. Andre timer har vært i bunnløs sorg og raseri. I ligaen har jeg slitt med Mourinho-syndromet. Hver gang jeg begynner å gjøre det bra, som for eksempel å kvalifisere meg til europacup, så går det i dass neste sesong – og spillerne mine spiller som amøber. Taktikken blir ubrukelig etter et par år, og så er det bare å forsøke seg på noe nytt. Dette føles ufattelig mange ganger verre enn det noen gang har vært i serien. Jaja.

Diablo III: Ultimate Evil Edition (Xbox One)

brukergrensesnitt diablo iii ultimate evil edition
Her er karakteroversikten – veldig grei, og meget annerledes enn PC-versjonen.

Etter å ha spilt i stykker Diablo III på PC, har det blitt en god stund siden jeg sist var innom spillet. Det var dermed svært tilfeldig at jeg kjøpte dette spillet på julesalget til Microsoft for drøye 200 kroner. Jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt svært positivt overrasket over hvor bra det fungerer på konsoll. Det må rett og slett være en av historiens beste porteringer av et spill fra en plattform til en annen. Jeg var svært bekymret for hvordan dette ville gå – men det hadde jeg ingen grunn til. Grensesnittet er ypperlig og intuitivt, og det hele føles ut som om spillet har vært laget for konsoll helt fra starten av.

Nikolai

Mario Kart 7 (3DS)

Sist måned skrev jeg om all moroa min kone og jeg hadde med blant annet Mario Kart 8. I julen var vi uten PC og WiiU, men vi hadde med oss 3DS’en, og vi koste oss i timesvis med å få Yoshi (vår alle tiders favoritt i spillet) til å yte sitt beste. 3DS, som alle Nintendos håndholdte, er et funn når man er på reise! Vi er nok ikke de beste spillerne, vi vant lett på 50cc, men over det gikk det raskt nedover på pallen… Skjønt, hva gjør vel det når man har det gøy?

Animal Crossing: New Leaf (3DS)

Søte greier.
Søte greier.

Et annet spill som jeg fant fram i julen, var New Leaf. Det var en blandet opplevelse. Det er jo i grunnen ingenting å gjøre, samtidig som jeg satt der og småpludret en god stund hver dag. Litt fisking her, litt relasjonsbygging der. Jeg fikk genuint dårlig samvittighet da de små innbyggerne trodde jeg hadde forlatt dem for godt. Det var visst to år siden jeg spilte spillet sist. Viser at slike spill ikke er bra for meg, tror jeg. Altfor følsom! Det var moro i julen, men det blir nok lenge til neste gang.

Mario Maker (WiiU)

Dette var gaven fra kona i år, og du verden som vi har kost oss med det sammen! Vi har byttet på å skape brett, enkle så vel som plent umulige, og så få motparten til å spille gjennom brettet. Noen forandringer her og der…vær så god, kjære. Din tur. Om du skulle ønske å prøve noen av brettene vi har lastet opp(og dermed klart å gjennomføre), kan du klikke her. Vi er ikke særlig gode spillere, så det skulle være lett å gjennomføre!

Et av brettene jeg og min kone er mest fornøyd med.
Et av brettene jeg og min kone er mest fornøyd med.

Joachim

The Talos Principle (PC)

Ikke et kjemperepresentativt bilde fra spillet, men det var det eneste jeg har tatt selv.
Ikke et kjemperepresentativt bilde fra spillet, men det var det eneste jeg har tatt selv.

Førsteinntrykket etter å ha startet dette spillet var «hvorfor i alle dager har jeg ikke spilt dette før?». Det kombinerer svært smart gåtedesign i Portal-stil med et intrikat mysterium skrevet av to av favorittforfatterne mine i spillbransjen, Tom Jubert og Jonas Kyratzes. Spillet leker seg med noen av de samme spørsmålene som fjorårssuksessen SOMA, og gjør det stort sett på en god måte (selv om … vel, uten å spoile for mye, så er det noen «samtaler» i spillet der jeg følte meg veldig begrenset av svarmulighetene). Mot slutten blir også nøttene litt vel omstendelige til tider. Det er ikke vanskelighetsgraden jeg sliter med, men det at hver nøtt innebærer så mye arbeid.

Likevel: Et fabelaktig og tankevekkende spill, med fantastisk musikk. Slike eksperimentelle produksjoner fra etablerte studioer ser jeg gjerne mer av.

Dying Light (PC)

Jeg liker Dying Light, men selv om jeg har det artig når jeg spiller det, føler jeg meg aldri superfristet til å gå tilbake. Jeg har litt av de samme problemene med dette spillet som jeg hadde med Fallout 4 – det engasjerer meg rett og slett ikke, selv om det egentlig burde (jeg hører til dem som faktisk var skikkelig begeistret for Dead Island).

Elite Dangerous: Horizons (PC)

Dette bildet har jeg ikke tatt selv. Men det er pent, ikke sant?
Dette bildet har jeg ikke tatt selv. Men det er pent, ikke sant?

Nok et spill som ikke helt klarer å engasjere meg. Jeg vet ikke hva det er som er galt her. Elite Dangerous burde være midt i blinken for meg. Jeg tror jeg trenger noe mer enn «her er universet, gå ut og bli rik». En historiedrevet handling, kanskje, eller i det minste muligheten til å sette mitt preg på verden på en måte.

Forresten ultrateit at Horizons er et eget produkt i Steam, og ikke en ekspansjon. Hva surrer dere med, Frontier?

Pendragon Rising (PC)

Liker du tekstbaserte «velg ditt eget eventyr»-spill, anbefaler jeg dette på det varmeste. Det er i mine øyne et av de bedre spillene fra Choice of Games, med en velskrevet og engasjerende handling, interessante figurer og i alle fall en følelse av at valgene man tar betyr noe. Men rollespillelementene ble jeg aldri klok på, det virket helt tilfeldig hvor mye enkeltvalg påvirket figuren min. Uansett: gøy spill, absolutt anbefalt.

Det nyeste FIFA-spillet (Xbox One)

Jau, FIFA er gøy denne sesongen også. Jeg spiller mest i samarbeidsmodus, fordi jeg hater å tape, og vi gjorde underverker med Start helt til vi skrudde opp vanskelighetsgraden ett hakk for mye. Merker forresten at jeg begynner å bli litt lei av kommentatorene nå. Få inn Arne Scheie og Egil Olsen neste gang, EA!

Utover dette har jeg jo spilt både Sorcerer King og Out Run temmelig intenst i perioder. Og betydelige mengder Data-Tronic-spill. Hva med dere?

3 kommentarer om “Disse spillene har vi spilt i det siste”

  1. Tja, hva har jeg spilt i det siste da mon tro…..

    – Ori And The Blind Forest: Nydelig grafikk. Spillet har man sett før, og blitt gjort en del bedre også. Bra, men ikke noe jeg ble veldig engasjert av.

    – Broforce: Dette derimot var mye morsommere, selv om det bro-greiene blir litt vel mye av det gode. Liker ikke helt at den største utfordringen i spillet er å ikke sprenge seg selv i lufta. Jeg liker å prøve å gasse på i slike spill, men da ender det opp med at jeg skyter noe i nærheten av meg selv som eksploderer og tar med med i dragsuget….. Så jeg må spille mer forsiktig enn jeg liker.

    – Undertale: Må innrømme jeg ikke skjønner greia med dette. Vil beskrive det som et JRPG for barn med enke gåter, og humor som hadde passet bra inn i dårlige tyske eventyrspill. Liker spillet litt pga gåtene (selv om de er altfor enkle), men det finnes så mye bedre der ute. Dessuten så er spillet fullt av tilfeldige kamper, og det hater jeg mer enn QTE. Denne dypere meningen som skal være der et sted ser jeg heller ikke. Mulig jeg er bortskjemt etter å ha spilt spill som Kentucky Route Zero.

    – Assassin’s Creed IV Black Flag: Kjøpte dette på steamsalget. Som vanlig med disse spillene så er det moro en time, også blir man lei av all håndholdingen til Ubisoft. Når jeg tenker meg om så er det en ting jeg hater mer enn tilfeldige kamper i spill og det er Ubisoft-formelen. (10000 popups, klatre opp i noe greier for å åpne nye områder)

    – Arma 3: Like moro i COOP hver gang.

    – Twitcher 3: Ble endelig ferdig med denne. Hadde bare siste Skellige-opplegget igjen, og disse båt-fetch-questene tok knekken på meg forrige gang. Bra historie. For mye W-tast-holding.(om det er et ord)

    – Mark of the Ninja: Hvorfor har jeg ikke fått spilt dette før? Fantastisk spill! Beste snikespill siden de gamle Thief-spillene?

    – Dragon’s Dogma: Kom aldri kjempelangt her i konsollutgaven pga konsollkontroller. Tastatur og mus fungerer ganske bra i PC-versjonen, selv om GUIet er slitsomt. Historien og karakterene er så dårlige at det er bare å hoppe over absolutt alt av tekst og dra ut for å banke ting. Spørs om man ikke blir lei av det etterhvert, men ganske omfattende karakterbygging gjør nok at dette spillet kan være interessant en stund.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.