Strategispillet War in the East lansert på Steam

Få spillutviklere kan skilte med like lang fartstid som gjengen i 2 by 3 Games. Dette indie-studioet består av tre utviklere som til sammen har vært over 100 år i spillindustrien: Joel Billings, som grunnla strategi/rollespillutgiver SSI i 1979, Gary Grigsby, som debuterte med sitt første spill – Guadalcanal Campaign – i 1982, og Keith Brors, som slo seg sammen med SSI samme år.

Mye å holde styr på. Krig er ikke så lett, viser det seg.
Mye å holde styr på. Krig er ikke så lett, viser det seg.

Gjengens ferskeste spill er Gary Grigsby’s War in the West, som ble lansert i desember. Men nå har forgjengeren, War in the East, kommet ut på Steam. Dermed kan et nytt publikum stifte bekjentskap med et av tidenes mest omfattende og avanserte strategispill.

War in the East er et nisjeprodukt av de sjeldne, og kommer neppe til å appellere til den gjennomsnittlige Steam-brukeren. Men jeg er overbevist om at mange spillere som potensielt kan like denne typen spill ikke engang er klar over at de eksisterer, og på dette området kan Steam-lanseringen gjøre underverker.

 

Kort sagt forsøker War in the East å simulere østfronten under andre verdenskrig. Hele østfronten, fra Berlin til Ural-fjellene. Det er et turbasert spill, der hver tur dekker cirka én uke, og det har omtrent 4000 forskjellige enheter. Det er ganske stort, altså.

Jeg har ikke spilt War in the East, og jeg er litt redd for at jeg aldri kommer til å gjøre det heller. Men det er et spill som fascinerer meg stort, og jeg skal la spillskribent Bruce Geryk forklare hvorfor:

I can say with the certainty of imperfect memory that War in the East is the first time I’ve gone to a book to help me play a wargame. I pulled my thirty-year-old copy of Manstein’s Lost Victories off the shelf because I couldn’t figure out the best way to use 41st and 56th Panzer Corps to approach Leningrad. Was I supposed to stay completely west of Lake Ilmen? What did a real panzer general do? That’s something I’ve never done, because up until now the game and the history were thematically linked but conceptually separate. Sure, I knew what happened historically, but that wasn’t helpful when trying to line up 42 combat factors for a 3:1 attack. War in the East channels the past straight to my bookshelf in a way The Russian Campaign never did.

Dette sitatet stammer fra den første posten i en større spilldagbok fra spillet, og jeg anbefaler virkelig at du leser den. Artikkelserien er virkelig, virkelig interessante saker, som faktisk har vært med å utvide min forståelse av hva et spill kan være.

Jeg var forøvrig så heldig at jeg fikk intervjue Joel Billings i forbindelse med en artikkel om krigsspillenes utvikling som jeg skrev for Gamer.no (artikkelen krever dessverre Ekstra-medlemskap).

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.