Kjappe inntrykk: The House Abandon

Et bittelite eventyr fra et bittelite studio med folk som blant annet har jobbet med Alien: Isolation.

Jeg så The House Abandon nevnt på Rock, Paper, Shotgun for et par dager siden, og bestemte meg for å laste det ned. Det er ikke svære greiene, og det er i tillegg et spill av den typen man helst ikke skal si så mye om, men det er artig nok til at jeg har lyst til å vie det noen ord likevel. Kort fortalt er det et førstepersonsspill der du settes foran en åttitallsdatamaskin tilsynelatende inspirert av den britiske arbeiderklasseslageren ZX Spectrum. Du kan ikke styre kameraet, og det eneste du ser er skrivebordet med datamaskinen, og veggen bak.

Ah, gode minner.
Ah, gode minner.

Skjerm på skjermen

Når du starter å spille, lastes et gammeldags teksteventyrspill inn på maskinen, og vises på TV-en som er koblet til maskinen. Det er et gammelt CRT-fjernsyn som ikke er helt riktig stilt inn eller har en dårlig kobling til datamaskinen, så skjermbildet er ikke direkte klart. Men hvis du vokste opp med konsoll eller mikrodatamaskin på åtti- og det tidlige nittitallet, er sjansene store for at spillingen din foregikk på en TV av omtrent tilsvarende kvalitet.

Musen gjør ingenting i spillet, og i stedet skriver du inn kommandoer med tastaturet. Når du skriver på ditt tastatur, ser du kommandoene skrives inn på TV-en. Responsene kommer så i form av tekstbeskrivelser på samme skjerm. Det er altså den vesle TV-skjermen som er det området på skjermbildet du først og fremst forholder deg til, men det betyr ikke at resten av skjermbildet er unyttig. Det er nemlig en slags symbiose mellom det som skjer i spillet, og det som skjer i «virkeligheten». Dette, samt lydeffektene og den herlige synth-musikken, er med å skape en ganske unik stemning. Det blir faktisk litt guffent etter hvert!

Mer enn det skal jeg ikke si, men spillet gjør noen ganske smarte (om enn litt forutsigbare) ting med synspunktet og formatet, som ikke hadde fungert om du hadde spilt et rent teksteventyr.

Tittelskjermen.
Tittelskjermen.

Ikke helt som bestefars teksteventyr

The House Abandon ble visstnok skapt for en utviklerkonkurranse («game jam») som gikk over tre dager. Det merkes for så vidt også, ettersom systemet som tolker kommandoene dine og gjør dem om til handlinger i tekstspillet, ikke alltid spiller på lag. Det hele starter med en anbefaling om at du bør bruke kommandoene «use», «look around» og «go to», og det er viktig å følge denne om du vil unngå frustrasjon.

Hvis du har spilt gamle teksteventyr, slik som Infocom-spillene eller senere utgivelser fra «interactive fiction»-scenen (slik som det herlige grøsserspillet Anchorhead), må du pent belage deg på å mentalt fjerne alt du vet om hvordan du spiller denne typen spill – The House Abandon bruker ikke standardene du antakeligvis er vant med.

Det betyr ikke at det ikke fungerer, bare at det kan være litt frustrerende når du ikke får datamaskinen til å forstå hva du vil. Men siden spillet er veldig kort, og ikke har spesielt mange valgmuligheter, så er det ikke et stort problem. Gåtene er ikke direkte avanserte, og det er vel et spørsmål om de kan kalles gåter i det hele tatt (sånn sett er dette «interactive fiction»-verdenens svar på en gåsimulator – et «puzzleless»-spill, for å bruke den gamle sjargongen).

Jeg syntes The House Abandon var artig. Det varer kun i en halv time, og koster ingenting å laste ned, så du har ikke så mye å tape på å teste det. Den virtuelle datamaskinen, skjermen, musikken og til og med lydene når spillet laster er med på å skape en nostalgisk følelse for oss åttitallsveteraner, og det bør også ha en viss appell for eventuelle nykommere som kanskje har fått øynene opp for tiåret etter å ha sett Stranger Things på Netflix. Ta en titt på traileren:

Veldig stilig format

Hovedgrunnen til at jeg hadde lyst til å si noen ord om The House Abandon, er konseptet. Det er nemlig et konsept jeg har tenkt litt på selv (faktisk har jeg hatt en spillidé skremmende lik denne), og jeg tror det kan fungere veldig godt med litt ekstra arbeid. Og aller helst et tekstsystem som forstår et bredt spekter avanserte kommandoer – gjerne utviklet i samarbeid med folkene bak programmene som brukes for å spille «skikkelige» teksteventyr for PC.

Spillet lastes inn.
Spillet lastes inn.

Utviklerne beskriver den nåværende versjonen som en prototype, så det kan være nettopp noe slikt de har tenkt seg. I så fall kan det bli veldig spennende.

Men konseptet kan også utvides. Hva om for eksempel Activision hadde relansert en samling med de gamle Infocom-spillene i dette formatet, gjerne med muligheten til å bruke musa til å hente spillboksen i hylla, surre med ekstramateriellet som kom med, og putte de svære diskettene i datamaskinen før spillet starter på skjermen? Med passende omgivelser, kanskje til og med spesialdesignet for hvert spill?

Det hadde i mine øyne vært en interessant måte å gi nytt liv til noen av åttitallets mest innflytelsesrike eventyrspill på, og siden disse allerede kjører på en «virtuell maskin» slik at de lett kan overføres til nye formater, kan jeg egentlig ikke se for meg at det hadde vært spesielt vanskelig å gjennomføre.

Det er kanskje en meningsløs greie, all den tid Infocom gjorde et stort nummer ut av at disse spillene ikke hadde grafikk i utgangspunktet, men jeg tenker samtidig at med de riktige omgivelsene og et ordentlig fokus på detaljer, så kunne det blitt en fascinerende opplevelse ut av det. Man måtte jo selvsagt også hatt muligheten til å spille dem i klassisk format – det kunne fungert litt som i Segas virtuelle spillrom for Mega Drive-spill på Steam.

Jaja, det får enn så lenge være en drøm. Om du har en halvtime til overs i kveld, så kan jeg i alle fall tenke på dummere ting å bruke den på enn The House Abandon. Du finner spillet på Itch.io.

2 kommentarer om “Kjappe inntrykk: The House Abandon”

  1. Liker konseptet her utrolig godt. Bland inn bittelitt av dagens muligheter så snakker vi. Personlig kunne jeg tenkt meg en blanding av tekstbasert og sanntid. Kanskje der man spiller en som spiller et tekstbaert spill som så påvirker «virkeligheten» i karakterens verden.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.