Quest for Glory – originalen og nyversjonen

Hva er egentlig best, 16 farger eller 256 farger? Svaret vil forbløffe deg! Neida, men det er ikke så rett frem som en skulle tro. Ta en titt, og døm selv.

Nyversjoner av klassiske spill er langt fra noe nytt, og om man regner med overføringer fra andre plattformer, finner vi de første eksemplene tidlig på åttitallet. På nittitallet lagde Sierra en håndfull nyversjoner av klassiske eventyrspill de hadde lansert på åttitallet, og ved siden av King’s Quest, Space Quest og Police Quest fikk også Quest for Glory (opprinnelig lansert som Hero’s Quest) en slik nyversjon. Her var det imidlertid ikke like lang tid mellom de to lanseringene; originalen kom i 1989, nyutgaven kom i 1992.

Originale Quest for Glory (Hero's Quest).
Originale Quest for Glory (Hero’s Quest).

Forskjeller mellom versjonene

Der originale Quest for Glory hadde et grensesnitt som benyttet en kombinasjon av tekstkommandoer og museklikk (man kunne spille det uten mus, men ikke uten å skrive), fikk den nye versjonen et rent grafisk grensesnitt, i samme stil som de andre Sierra-eventyrene fra første halvdel av nittitallet. Ved å høyreklikke kunne du veksle mellom en håndfull kommandoer, som så ble utført når du venstreklikket. Musepekeren endret bilde basert på hvilken kommando som var valgt. Du kunne også velge ekstra kommandoer ved å flytte musen opp i toppen av skjermen, slik at du fikk opp en meny der.

Men den mest iøynefallende endringen hadde selvsagt med grafikken å gjøre. Originalspillet benyttet seg av EGA-modusen som var vanlig på åttitallet, og selv om EGA egentlig støttet 64 forskjellige farger, var det slik at den mest kompatible modusen (som de fleste valgte for spillene sine) kun hadde støtte for 16 spesifikke farger. Den nye versjonen hadde derimot støtte for 256 farger på skjermen samtidig, i standard VGA-modus. En rimelig kraftig forbedring, i alle fall på papiret.

Samme sted i «nye» Quest for Glory.
Samme sted i «nye» Quest for Glory.

Sierra hadde på dette tidspunktet også gått over til en ny måte å lage grafikk på. Mens originalgrafikken ble tegnet på datamaskin, ble bildene for nyversjonen malt på fysisk lerret, og så scannet inn på datamaskinen og konvertert til et 256-fargers bilde. Det har fordeler og ulemper. På sitt beste ser det skikkelig flott ut, men på sitt verste blir det veldig utydelig, samtidig som de animerte elementene og figurene (som fortsatt måtte gjøres på gamlemåten) passet dårlig inn.

I denne artikkelen har jeg tatt for meg flere bilder fra de to spillene, som viser samme skjerm slik den tar seg ut i hvert spill. Jeg foretrekker fortsatt EGA-versjonen, så teksten farges nok litt av det. Men hva mener du? Har jeg et poeng, eller er det bare nostalgien som snakker?

Gammelt vs. nytt

La oss begynne med det første bildet du ser når du starter selve spillet, nemlig området like innenfor byporten i Spielburg. Det er umiddelbart klart at med VGA-grafikken kommer en helt annen fargepallett, og bygningen med det nærmest sjokkfargede sherriff-kontoret er nå mye mer dempet i sin fremtoning. Det er vondere å skille de forskjellige delene av bygningen fra hverandre, men den ser i alle fall mer realistisk ut. Det som ikke er så imponerende, er hvor tåkete ting har blitt – det er plutselig mye vanskeligere å lese skiltet til vertshuset, for eksempel.

Enda et bilde fra byen, her med magibutikken, eventyrerlauget og et hus med ei gammel bestemor utenfor. Igjen ser det mye mer realistisk ut, men litt av særpreget er borte. Det er vanskelig å skjønne hva øyet over magibutikken skal forestille, og den stakkars dama har mistet plenen sin. Eventyrerskiltet er også vanskelig å tyde. Det samme gjelder forøvrig bygningsmassene – er muren med den store porten en del av bygningen bak, eller er det et uterom innenfor der som vi aldri får besøke? Jeg syntes originalbildet er koseligere.

Magibutikken. Her syntes jeg den nye versjonen er bedre enn den gamle, selv om komposisjonen nå er litt mer rotete. Det er jo også fint at Zara nå har fått en luke som hun kan gå gjennom når hun skal ut av området bak kassa.

Eventyrerlauget er imidlertid gjort kjipere – fra å være et rimelig koselig rom, der den gamle lederen satt og snorket foran peisen, har det blitt noe som ser mer ut som et lagerrom. På tross av at rommet strengt tatt har fått mer innhold enn før, virker det tommere. Den nye peisen ser bare rar ut, og fargene gjør generelt hele rommet kaldere og tristere.

Vertshuset har fått en total overhaling, og igjen har jeg litt blandede følelser. På den ene siden, er det åpenbart at proposjonene ikke funker i originalbildet – rommet er alt for stort. Samtidig hadde det et litt artig perspektiv, og jeg husker at jeg likte den visuelle effekten med takbjelkene. Men igjen har stilen blitt endret, denne gangen til å reflektere den orientalske bakgrunnen til eierne av vertshuset. Det har blitt et litt kulere rom, men med stilendringen har utviklerne tatt et skritt bort fra realismen igjen. For å si det sånn: Rommet passer ikke inn i huset slik det ser ut fra utsiden.

La oss gå ut av byen, til et av bildene jeg liker best i originalspillet. Her ser vi helbrederens hytte i forgrunnen, og borgen til baronen i bakgrunnen. Jeg liker ikke helt hva de har gjort med dette bildet. Originalbildet er koselig, med ei lita hytte og en vei og et slott omgitt av skog. I det nye bildet er det plutselig et svært, åpent område i bakgrunnen, og hytta til helbrederen har blitt en koloss av en bygning. Fargene er tristere, balansen i bildet er borte, og bildet skaper et helt annet inntrykk enn i originalen. Hvis det er så store, åpne områder i dalen, hvorfor får vi aldri utforske dem?

Inni helbrederens hytte har ting også endret seg, og … vel, det er ikke ei hytte lenger. I originalen er må vi på en måte være med på at vi ikke får se en ekte visuell representasjon av hytta, ettersom stigen leder opp til en usynlig loftsetasje der helbrederen sover. Men det er mye koseligere, og mye mer slik man forventer seg at hytta til ei gammel «klok kone» kan arte seg enn den monsterbygningen hun har fått nå.

Inne i baronens borggård. Det er et ganske annerledes størrelsesforhold i den nye versjonen, er det ikke?

Baronens stall. Jeg kan ikke si at en av versjonene er objektivt bedre enn den andre, og jeg liker for så vidt begge versjonene. Igjen gir der den nye inntrykk av at borgen er mye, mye større enn i originalen. Var det intensjonen? Hesten er forresten overraskende lik i den nye og den gamle versjonen.

Jordbruksområdet utenfor byen. I originalspillet er det voldsomt enkelt – en liten åkerlapp, med det som visstnok er frukttrær i bakgrunnen. Skal vi til å snakke om troverdighet i spillets verden, er det lite troverdig at det vesle jordet er nok til å brødfø innbyggerne i byen. Men … den nye versjonen ser mest ut som en park, og minner ikke veldig mye om noe som kan ha tilhørt en ordinær gård i middelalderen. Her var det altså behov for en endring, men utviklerne har gått i en helt rar retning.

Apropos ny retning, her er kirkegården i de to spillene. Den første versjonen er rimelig guffen – kanskje litt usannsynlig kjip, men man ser i det minste hva det skal forestille. Den nye er, vel, jeg vet ikke. Ser du at det er en kirkegård? Det ser mer ut som en utgravning av en oldtidsby. Og man kan kritisere gammel-Spielburgs innbyggere for å ikke stelle særlig godt med de døde, men de klarte i det minste å putte dem i jorden.

Her er noen bilder av skogen i den nye versjonen kontra den gamle. For en gangs skyld har jeg ingenting å utsette på de nye versjonene. Jeg liker veldig godt de varme fargene de har brukt på flere av trærne.

Her har vi et spesielt område i skogen, der dryaden holder til. Igjen, veldig godt gjennomført. Men! Hvor kom det svære skogsområdet i bakgrunnen fra? Altså: I originalspillet, får man følelsen av at man får utforske hele Spielburg-dalen. Spillmiljøet er omkranset av fjell på de fleste sidene, og en innsjø sperrer den siste delen. I dette nye spillet, ser vi både her og andre steder tilsynelatende enorme områder som vi aldri får utforske. En annen ting er at dryaden skal bo i selve skogen, noe det gamle bildet gir et klarere inntrykk av.

Apropos svære områder, her er veien opp til magikeren Erasmus sin bolig i originalen, kontra den nye versjonen. Hva i alle dager gjør den svære muren i bakgrunnen? Jeg kan for så vidt skjønne at ting ble litt annerledes her, for dette er en av skjermene i originalspillet som har størst problemer. Det som skal være et stort fjell med en bygning oppå ser egentlig bare ut som varde med et fuglehus på. Men løsningen man har gått for i nyversjonen er … tja.

Magikerens bolig ser også litt annerledes ut i de to versjonene. Med det mener jeg at den har blitt helt fullstendig forandret.

En av hulene i spillet. De underjordiske miljøene i originalspillet ble alle laget av samme person, Cindy Walker, og i spillets avslutningssekvens krediteres hun kun for «underground art». Hun hadde åpenbart litt peiling på det hun drev med. Bjørnen skal forøvrig være i begge versjonene, men jeg tok bildet etter å ha kvittet meg med ham i originalen. Det nye bildet har imidlertid én fordel, ettersom det gjør det klarere hvor du kan gå. Det er mulig skaperne hadde planer for et ekstra rom i hula, og at det er derfor det ser ut som man kan gå i to retninger mens man i virkeligheten kun kan gå i én.

Kampsystemet har også fått et nytt utseende:

Begge versjonene har dynamisk dag/natt-syklus. Her er noen bilder av hvordan ulike steder ser ut om natten i de to versjonene. Som du kan se, har man manuelt endret fargene i originalen, mens nyversjonen egentlig ser litt ut som gamle filmer, der man filmet nattescenene i dagslys, og la et blått filter foran kameraet. Nyversjonen har imidlertid den fordelen at mørket faller på gradvis.

Til slutt: Erana’s Peace. Begge versjonene funker, syntes jeg.

Så, hvilken foretrekker du? De gode nyhetene er at om du kjøper Quest for Glory Collection på Steam eller GOG, får du begge!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.