Inntrykk: The Darkside Detective

Selv ikke spøkelser kan slippe unna lovens lange arm!

Jeg har slitt litt med å engasjere meg i store spill i den siste tiden, og da er det greit at ikke alle spill krever en investering på et tosifret antall timer. Det vesle pek-og-klikk-eventyret The Darkside Detective tar to-tre stykker, avhengig av hvor ofte og hvor lenge du setter deg fast, og selv om det ikke er særlig stort, tror jeg de fleste som liker eventyrspill vil sette pris på det.

Dette er ikke spøkelser, det er folk fra en annen dimensjon.
Dette er ikke spøkelser, det er folk fra en annen dimensjon.

Beskytter gata mot vandøde og monstre

Handlingen følger politietterforsker McQueen og partneren hans, Dooley, som jobber med overnaturlige saker i byen Twin Lakes. Spillet består av seks separate saker, men de må spilles i rekkefølge og senere saker vil ofte referere til tidligere (samtidig som du treffer på ett og annet kjent fjes underveis). Utfordringene inkluderer spøkelser, zombier, monstre og banditter fra en annen dimensjon, og alle må overkommes ved hjelp av god, gammel eventyrspill-logikk.

Konseptet minner kanskje ikke så helt lite om Blackwell-serien til Wadjet Eye, men dette er ikke et spill som skal tas særlig seriøst. Figurene er syltynne karikaturer, og eksisterer stort sett kun for å servere vitser, og gåtene er av den absurde sorten. Spillet minner med andre ord mer om Sam & Max enn Blackwell, og det gir aldri fra seg en eneste mulighet til å prøve å fremprovosere et smil eller en latter. Det lykkes selvsagt ikke alltid, men når man skyter vitser med maskingevær er man nesten dømt til å treffe noen ganger. Og heldigvis treffer spillet ofte nok til at det funker.

Gåtene kan også bomme av og til, og flere er av den typen som først gir mening etter at man har løst dem. Men siden spillet er delt opp i kortere saker, satt til relativt små omgivelser (noen større enn andre), er det ikke alt for frustrerende om du må til med den klassiske «prøv alt på alt»-strategien. Mulighetene er rett og slett ikke så voldsomt mange.

Fine piksler.
Hvis det skjer no’ rart i ditt nabolag, hvem skal du telefonere? Politiet!

Når det er sagt, fungerer de fleste gåtene rimelig godt, selv om de stort sett er ganske simple (finn noe ett sted, bruk det et annet – alternativt, bruk det på et annet objekt du har plukket opp, og så bruk resultatet der det trengs). For min egen del satt jeg aldri fast veldig lenge av gangen, noe som ga spillet en fin fremgang. På dette området fungerer spillet veldig godt. Det skjer hele tiden noe nytt, og de fleste tingene du gjør har merkbare konsekvenser slik at du genuint føler at du kommer videre. God flyt er viktig for et eventyrspill, og The Darkside Detective lykkes på dette området.

Flott grafikk!

Et annet område der spillet scorer sterkt, er presentasjonen. Pikslene er veldig, veldig store – men til gjengjeld er de skikkelig godt plassert, og selv om de individuelle figurene kun består av en håndfull blokker, får man umiddelbart et godt inntrykk av hvordan de egentlig ser ut (selv om inntrykket jeg har av dem sikkert ikke er likt inntrykket du har). Dessuten er det bare tegningene som er i lav oppløsning, mens lys og andre effekter er glatte og jevne. Kombinasjonen er svært stemningsfull, og det er alltid moro å komme videre slik at du får se mer pikselkunst og kule miljøer.

Det hele akkompagneres av skikkelig flott og variert musikk og solide lydeffekter. Noen vil kanskje reagere på at det ikke er stemmer i spillet (utover et og annet zombie-«uuungh!»), men jeg vendte meg i alle fall raskt til det. Spillet har mye tekst og dialoger, og det er fint å kunne klikke seg videre med en gang man har lest noe, i stedet for å føle at man må vente på at noen skal få snakke seg ferdig.

Hm!
Hm! Enten er dette inngangen til en eksotisk strippeklubb, eller så er det en portal til en annen dimensjon. Jeg håper på førstnevnte, men tror på sistnevnte.

En liten greie som kanskje er verdt å nevne, er at selv om du ser hovedpersonen og partneren hans på skjermen, er det veldig sjeldent at de faktisk beveger seg på noen annen måte enn å kikke rundt. Altså, det er ikke slik at de går rundt på skjermen og fysisk manipulerer miljøene rundt seg, slik som i typiske, tredjepersons pek-og-klikk-eventyr ala LucasArts, Sierra og Daedalic. I starten syntes jeg det var litt merkelig, men det var også en ting jeg ble vant med etter hvert. Det funker fint, og du slipper i alle fall å vente på at figurene dine skal bevege seg til kanten av skjermen når de skal bytte lokasjon.

Konklusjon

The Darkside Detective er et hyggelig lite spill, som vil levere en god kveld eller to med underholdning i god, gammel eventyrspillstil. Siden hver sak er rimelig uavhengig av de andre, er det egentlig perfekt for spilling når du ikke har så mye tid, siden du kan ta sakene én og én.

Dette er grunnen til at jeg velger lydbøker nå for tiden.
Dette er grunnen til at jeg velger lydbøker nå for tiden.

Spillet er fullstappet av mer eller mindre god humor, artige dialoger og underholdende (og noen ganger litt overraskende) hendelser. Gåtene er av det fantasifulle slaget, men ingen av dem er spesielt avanserte, og det er generelt ikke sånn at du føler deg supersmart når du løser dem. Men de fungerer greit, og tar sjeldent såpass mye tid å komme til bunns i at spillflyten lider.

Jeg tror nok The Darkside Detective er et spill jeg i stor grad har glemt når året er omme, men jeg satt pris på tiden jeg hadde med spillet, og hvis du har lyst på et par-tre timer med solid og lekker eventyrspillunderholdning, er dette definitivt et spill jeg anbefaler.

The Darkside Detective er ute på PC, Linux og Mac, og hvis du besøker det offisielle nettstedet kan du velge din favoritt-distribusjonsportal derfra. Bildene i artikkelen er fra Steam-siden.

En kommentar om “Inntrykk: The Darkside Detective”

  1. Dette spiller jeg også for tiden. Klassisk 7/10-spill, og er enig i alt du skriver. Trodde kanskje spillet skulle være morsommere, med tanke på hvor mye skryt spillet har fått for humoren. Men som du sier, om man skyter med maskingevær så treffer man i alle fall en gang i blandt såpass at man trekker på smilebåndet i ny og ne.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.