Inntrykk: Archaica: Path of Light

Dette hjernetrimspillet byr på et lekkert lysshow og intelligente nøtter.

Hjernetrimspillet Archaica: Path of Light følger et rimelig enkelt konsept. Rundt om på hvert brett, finner du en serie fargede krystaller. I tillegg kan du se en eller flere laserkanoner, som skyter ut stråler med farget lys. Poenget er å benytte speil og andre hjelpemidler for å sikre at alle krystallene på brettet blir lyst opp av laserstråler med riktig farge. Det høres enkelt ut, ikke sant? Vel, det blir raskt ganske vrient.

Enkel nøtt fra tidlig i spillet.
Enkel nøtt fra tidlig i spillet.

Spillkonseptet er ikke direkte originalt – du har helt sikkert spilt noe i samme gate før, om du er typen som liker hjernetrimspill eller bare har holdt på med spill en stund. Men gjennomføringen er skikkelig solid, med lekker og forseggjort presentasjon kombinert med intelligente og varierte gåter.

Mange dingser

Archaicas brett foregår i vakre, tredimensjonale omgivelser, som til syvende og sist egentlig bare er enkle rutenett. Hver rute kan ha én gjenstand. Noen kan manipuleres og flyttes rundt, andre er låst fast der de er. Dette gjelder for eksempel laserkanonene og krystallene. De første flyttbare objektene du får tilgang på er to typer speil, som også kan roteres i fire retninger og dermed reflektere lysstrålen i forskjellige retninger, avhengig av hvor den kommer fra og hvilken retning speilet står.

Den neste dingsen du får tilgang på er en splitter, som mottar én stråle og sender den videre i to retninger. Denne kan også motta to stråler, og hvis disse har ulik farge vil resultatet som sendes ut igjen være en kombinasjon av de to fargene. Etter hvert får du også ting som kan forlenge lysstrålene, og muligheten til å sette opp egne, svakere lyskanoner som igjen er avhengige av at en tilkoblet energikilde blir opplyst. I tillegg må du forholde deg til for eksempel teleportere og glass som forandrer fargen til lysstråler som passerer gjennom dem.

Det blir faktisk temmelig avansert etter hvert, så ikke tro at Archaica er noe enkelt spill. Sjansene er store for at du må bruke mye tid på å gruble om du vil komme noen vei, i alle fall om du vil komme frem til løsningen uten hjelp.

Her må jeg nok bruke teleporterne, som er de små pyramidene.
Her må jeg nok bruke teleporterne, som er de små pyramidene.

Men hjelp er tilgjengelig, om du skulle trenge det, og her har utviklerne gjort noe ganske smart. Hvert brett har en håndfull skjulte hintkrystaller, som du kan plukke opp og aktivere for å få se hvor på en liten del av brettet det er meningen du skal plassere ting (men altså ikke hva som skal plasseres der). Dette fungerer ganske greit, og jeg gjør ikke noe av å måtte lete etter disse for å få hint. Det føles selvsagt litt som å jukse når man aktiverer et slikt hint, men selv om du vet hvor ting skal plasseres, er det altså ikke åpenbart hva som skal plasseres der.

Variert og vakkert

Utviklerne har vært klare på at de ikke ønsker et spill med masse brett der du i praksis gjør samme greie om og om igjen. Jeg syntes de har lykkes godt i å skape en serie puslenøtter som føles unike, og spillet har ingen tendens til å gjenta seg selv. Hvert brett har sine egne utfordringer, og krever sin egen tilnærming. Noen foregår også over flere faser, der omgivelsene endres markant for hver fase. Man vet aldri helt hva som venter på neste brett, og det er en stor fordel i mine øyne.

Nesten i mål!
Nesten i mål!

Det du imidlertid kan være sikker på, er at det neste brettet vil være en fryd for øynene. Grafikken er et av Archaicas sterkeste kort, og omgivelsene er alltid vakre og detaljerte. I tillegg er selve lysstrålene ganske flotte, spesielt i de brettene som inneholder lys med ulik farge. I likhet med selve brettene, er presentasjonen langt mer variert enn man strengt tatt har rett til å kreve av et spill i denne sjangeren.

I tillegg til selve hovedkonseptet, har spillet noen enkle «skjult objekt»-elementer. Jeg har allerede nevnt det velfungerende hintsystemet, men spillet har også en rekke steintavler som du kan finne og klikke på for å få opp små biter med bakgrunnshistorie, eller informasjon om de ulike mekanismene som introduseres underveis. Jeg ser ærlig talt ikke poenget med disse; det føles unødvendig å måtte saumfare hvert brett for å finne alle de skjulte steintavlene når dette strengt tatt ikke har noe med kjernekonseptet å gjøre.

Samtidig må du finne alle hint-krystallene og steintavlene for å få perfekt score på et brett, så man kan ikke bare ignorere dem. Eller, man kan. Men det er jo surt å gå fra et brett før du har perfeksjonert det.

Varierte miljøer.
Varierte miljøer.

Ikke særlig dynamisk

Mitt største ankepunkt mot Archaica er helt subjektivt, og har ingenting med spillets kvalitet å gjøre. Jeg er veldig glad i hjernetrimspill, men jeg foretrekker vanligvis at disse spillene er litt mer dynamiske og sandkassepregede. Kort sagt, så ønsker jeg å skape mine egne løsninger fremfor å oppdage andres løsninger. Archaica har sikkert alternative løsninger her og der, men det oppleves stort sett som om man jakter på den ene, riktige løsningen der strålene følger nøyaktig den ruten utviklerne tenkte seg da de designet brettet.

Det er som sagt ingenting i veien med dette. Jeg klager ikke når jeg ikke får sette sammen et puslespill på min egen måte, og jeg sitter ikke og ergrer meg over at jeg ikke kan komme opp med alternative måter å løse en Sudoku-nøtt på. Men med unntak av noen superelegante hjernetrimmere – Hexcells, Picross og så videre – så koser jeg meg altså mer når jeg får være kreativ. Resultatet er at jeg liker Archaica godt, men jeg klarer ikke helt å elske det.

Archaicas rigide mekanismer gjør i det minste at alle løsningene er elegante. Man har ikke mulighet til å presse frem en suboptimal løsning som «fungerer på et vis», slik man kan i for eksempel SpaceChem og Infinifactory. Så er det selvsagt opp til deg å avgjøre om dette er en fordel eller ikke.

Hadde ikke den røde krystallen vært der...
Hadde ikke den røde krystallen vært der…

Konklusjon

Archaica: Path of Light er vakkert, intelligent og svært forseggjort. Nivåene er designet med omhu, og hvert av dem byr på sine egne, unike utfordringer. De kan være temmelig utfordrende, men hvis du benytter deg av det innebygde hintsystemet av og til, bør du ikke stå fast i evigheter. Hvis du har lyst på et elegant, utfordrende og lekkert hjernetrimspill, er Archaica absolutt et spill du bør teste.

Du kan kjøpe Archaica: Path of Light på Steam når det lanseres der senere i dag. Inntrykket er basert på anmelderkopi som vi fikk fra utviklerstudioet Two Mammoths. Tre av bildene er tatt selv, de to andre er fra Steam-siden.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.