Nikolai gleder seg til både storstrategispill og Nintendo-godsaker.
Jeg skal ærlig innrømme at min spillsmak er både vid og smal på en gang. Det er mange spill som er interessante, men det er kun noen få som virkelig holder interessen min og som er av typen som gjør meg virkelig spent på lansering. Det er sjelden jeg sitter og sitrer av spenning for å si det sånn, selv om jeg kan glede meg til spill.
Det er noen spill som peker seg ut i 2019 dog, og ikke overraskende er spillene delt i kategoriene «storstrategi» og «Nintendo». Jeg kommer for øvrig til å konsentere meg om nye spill, så derfor står ikke den kommende ekspansjonen til et spill fra en viss Sid Meier på listen under.
Imperator: Rome
Jeg gleder meg til mange spill i 2019. Men. Dette spillet er det eneste som jeg virkelig ikke kan vente på å få hendene i. De som har lest Spillhistorie en stund vet at jeg digger storstrategi, og da særlig de fra mesterne i Paradox Development Studio. Det går ikke en måned uten at jeg spiller minst ett av deres spill. Stellaris fortsetter å fascinere meg, måned for måned. Crusader Kings II holdt meg hektet i årevis.
I 2019 kommer det neste storspillet fra Paradox. Det er en ny IP, men det er samtidig ikke helt upløyd mark for Paradox dette her. Paradox startet suksessen sin med Europa Universalis i 2000 og i 2008 kom en spin-off i form av Europa Universalis: Rome. Her spilte du et av de mange landene som eksisterte i Europa og Midtøsten i antikken, på samme måte som med de andre storstrategititlene fra Paradox lagt til andre tidsperioder. Du styrer diplomati, innenrikspolitikk, krig, handel, kolonisering og mere til.
Elleve år etter er vi snart tilbake i samme tidsperiode. Imperator: Rome er en uavhengig av Europa Universalis-franchisen, men kun i navnet. Utviklerne sier selv at spillet er ca 60% Europa Universalis, 30% Crusader Kings og resten Victoria – en annen spillfranchise fra utviklerne som mange fans skriker etter en ny utgave av.
Mye er det samme som i EU: Rome, men det er selvsagt forandringer. Spillet skal være lettere å komme inn i for en nybegynner, grensesnittet er mer strømlineformet (skjønt det er som typisk Paradox et grensesnitt som minner om noe vi så for 15 år siden, vil mange si) og viktigst for meg i hvert fall – det lover å være veldig morsomt! Med sjefutvikler Johan Anderson i spissen har Paradox begynt for to uker siden en ukentlig presentasjon av spillet på Twitch (og legges senere ut på YouTube i forkortet form). Sist gang besøkte vi Egypt, hvor Johan viste hvordan han forbereder seg til krig mot naboene. En krig som starter kommende onsdag, og som skal – etter twitteravstemming – gjøre Rødehavet egyptisk.
Spillet kommer ut i løpet av første halvdel av 2019, altså senest ved utgangen av juni, i følge utviklerne selv.
Pokemon 2019
Det er ikke mye vi vet om dette spillet, annet enn at det er det første spill i hovedserien som kommer til en hjemmekonsoll – selv om man kan argumentere for at Switch er vel så mye en håndholdt konsoll så klart.
Det vi vet helt sikkert, og det er så vidt meg bekjent omtrent det eneste, er at det kommer i år. Jeg håper vi får en viss inspirasjon fra Pokemon Let’s Go fra i høst, for det å se pokemonene gå rundt på kartet og bli kvitt tilfeldige kamper var en befrielse jeg ikke ante jeg ønsket! Ellers så håper jeg på et spill som fanger essensen i pokemon, samtidig som det innoverer.
Og det tror jeg faktisk vi vil få. For ryktene går på nett om at Pokemon 2019 vil være for Pokemon-franchisen hva Breath of the Wild var for Zelda. Ganske store forandringer med andre ord. Store forandringer er, for å sitere Ludvig, «fali’ det». Men er det noen som kan balansere rett her, så tror jeg det er Nintendo. De pleier å vite hva de gjør når det kommer til spill. (…sa fanboyen!)
Animal Crossing 2019
Animal Crossing har jeg faktisk ikke så mye erfaring med. Den første og så langt eneste tittelen jeg har spilt er den til 3DS som kom for noen år siden. Men den syntes jeg var veldig koselig og spilte en god del! Jeg vet ikke så mye om hva vi kan vente oss, men jeg håper på mer kosestemning – og mindre dårlig samvittighet.
Jeg ble helt knust da jeg kom tilbake til 3DS-spillet etter et halvt år og alle inne i spillet trodde jeg hadde forlatt dem for alltid. Ja, jeg er lettpåvirkelig…! Følte det hardt i hjerteroten og mistet faktisk litt gleden ved å komme tilbake!
Luigi’s Mansion 3
Jeg liker Nintendo, og jeg digger Mario. Luigi er han litt veike broren som alltid er femte hjul på vognen. Jeg har faktisk aldri spilt Luigi’s Mansion før, hverken eneren eller toeren. Men jeg har lovet meg selv å sjekke ut treeren når den kommer, for serien får mye skryt og det jeg har sett virker interessant.
Nå er jeg en pyse når det kommer til skrekk, så man får håpe det ikke blir for mye hjertebank, men det virker egentlig litt tongue-in-cheek hele greia og ikke så altfor skummelt ut fra videoer jeg ser, så da skal jeg nok overleve!
Jeg er dog litt spent på grafikken, for det lille jeg har sett så langt virker litt dårligere grafikkmessig enn andre Nintendospill til Switch. Ikke at grafikk i seg selv er noe jeg er så veldig opptatt av, men det sier jo noe om innsatsen som er gått inn i det tenker jeg.
Bayonetta 3
Bayonetta. Spillserien jeg aldri hadde trodd jeg skulle like. Jeg så et spill som spilte på sex og lite annet da Bayonetta 2 kom ut, men jeg vant det og eneren til WiiU i en RadCrew-konkurranse en gang, og tenkte jeg fikk prøve det når jeg først hadde det. Jeg fyrte opp Bayonetta 2 og var hektet. Søkk og snøre. Jeg likte fremdeles ikke at det var så mye fokus på sex, det syntes jeg var billig, men humoren og ikke minst spillbarheten var av en annen verden! Spillet var kult, heftig og hadde en ikke lite fascinerende lore i seg.
Derfor er jeg ganske spent på hva Nintendo og gjengen har disket opp med når Bayonetta 3 snart kommer. Jeg håper på samme gode spillbarhet, samme merkelige og over-the-top humor – og kanskje litt mindre sex. Men hvem prøver jeg å lure – det siste skjer nok ikke.
Metroid Prime 4
Dette spillet er jeg langt fra sikker på at vi kommer til å se i år. Jeg har et håp, men det er bitte lite. Jeg har et litt avstandsforhold til Metroid-serien. Da jeg var liten var Metroid stort på NES og SNES, men jeg eide aldri spillene selv og spilte dem bare litt hos venner. Da Prime-spillene kom på GameCube var jeg helt inne i PC-verdenen og fikk dem knapt med meg. Da jeg fikk meg Wii prøvde jeg det ene spillet hos en venn, men det ble bare med den ene gangen. Jeg er ikke så glad i tredimensjonale skytespill, og ønsket meg bare en 2D-Metroid.
Men nå som Metroid Prime 4 er på vei, merker jeg at jeg er ganske spent på hva som kommer. Jeg vil gjerne spille det, og forhåpentligvis bli gledelig overrasket. Det er jo Samus og Metroid tross alt! Det kan bli veldig bra.
Det var altså meg (og her er Joachims liste, om du ikke fikk med deg den). Hva gleder du deg til, kjære leser?