Sniktitt: Guard Duty

Husker du eventyrspillklassikeren Simon the Sorcerer? Her er en moderne arvtaker.

Guard Duty er et pek-og-klikk-eventyr som startet som et hobbyprosjekt i 2014. Takket være en suksessrik folkefinansieringskampanje i 2017 har utvikler Nathan Hamley kunnet jobbe på fulltid med spillet, og nå er det snart klart for lansering. Jeg fikk nylig anledning til å teste den første delen av dette indie-eventyret, og inntrykkene mine er gode så langt.

Kidnapping i middelalderen

Spillet starter i middelalderen, skjønt ikke helt den middelalderen du husker fra historiebøkene. Her får vi monstre, magi og butikker som selger eventyrspillreferanser, i en verden der ingen syntes det er spesielt rart om en frosk viser seg å være en forhekset prins.

Du spiller en portvakt ved navn Tondbert, som tok seg et par-ti enheter med alkohol for mye før han gikk på jobb kvelden i forveien, og muligens kan ha sluppet inn en mystisk, kappekledd fremmed som muligens kan ha kidnappet den lokale prinsessen og muligens nå planlegger å ofre henne i et demonisk ritual for å åpne en portal til Helvete.

Siden ingen andre ser ut til å bry seg så voldsomt med prinsessens kidnapping, er det opp til Tondbert å sette ting på plass igjen. Men først må han finne klærne sine, som «på mystisk vis» har forsvunnet i løpet av natten. Det hjelper heller ikke at han starter dagen ved å tryne rett i et vepsebol og dermed ender opp med så mange stikk i fjeset at han både ser og høres ut som en ekstra lite attraktiv goblin.

Men Guard Duty er ikke et rent middelaldereventyr. Senere i spillet skal handlingen nemlig hoppe over til cyberpunk-byen Neo-London i en fjern fremtid, der hendelsene Tondbert var involvert i på en eller annen måte ender opp med å true hele verdens eksistens. Men den biten får vente til fullversjonen slippes.

Tilbake til nittitallet

Det er sikkert åpenbart av skjermbildene at Guard Duty henter inspirasjon fra nittitallets eventyrspill. Vi er i tradisjonelt pek-og-klikk-land her, med spillsystemer som umiddelbart bør kjennes igjen om du har fulgt med sjangeren i noen år. Men der for eksempel Mage’s Initiation, som du får lese mer om senere denne uken, følger i Sierras fotspor, er Guard Duty i større grad inspirert av det erkebritiske Simon the Sorcerer.

Dette er rett og slett en langt mer «engelsk» affære enn flesteparten av de retroinspirerte eventyrene som kommer i dag, noe som preger alt fra humoren til dialektene du får høre underveis.

I likhet med trollmannen Simons eventyr, må du forvente en haug av mer eller mindre absurde situasjoner og utfordringer, men selv om vi skal ganske langt ut på viddene i noen av gåtene som må knekkes, har spillet – så langt, i alle fall – en intern logikk som får selv de rareste gåteløsningene til å virke helt fornuftige.

Tondbert er dessuten, på tross av sine mange svakheter som portvakt, er en litt mer strukturert eventyrspillhelt enn det vi er vant med. Han noterer stadig ned hva det er han trenger å oppnå i notisblokka si, og dermed er du aldri i tvil om hva som til enhver tid er målene dine.

Et hyggelig eventyr

Jeg liker Guard Duty så langt. Dialogene er trivelige, med en god, humoristisk tone (selv om det kanskje er litt for mye pjatt), gåtene har vært artige å løse, grafikken er sjarmerende og spillets verden er artig å utforske. Det blir også spennende å se hvordan handlingen utfolder seg, med tanke på at det etter hvert foretar et ganske så enormt hopp i tid.

Guard Duty virker altså som nok et eventyrspill å følge med på. Det lanseres i løpet av våren, om alt går som det skal, og jeg gleder meg til å fortsette eventyret når den ferdige versjonen dukker opp.

Sniktitten er basert på en tidlig versjon av Guard Duty, som vi har fått fra spillets PR-ansvarlig. Det var ikke anledning til å ta skjermbilder underveis, og alle bildene er derfor fra utvikleren. Men de er representative for spillet slik det tar seg ut.