Kjappe inntrykk: Aery – Little Bird Adventure

En vakker indieperle med noen små problemer.

Det er vel knapt en hemmelighet at undertegnede liker å prøve ut indiespill som kommer ut på Nintendo Switch, jeg tror jeg har en 30 eller så indietitler på systemet. Og noen har jeg skrevet om her på Spillhistorie.no. Små kunstperler som One Eyed Kutkh og Old Man’s Journey er spill jeg elsker å spille.

Det var derfor med stor spenning at jeg lastet ned Aery – Little Bird Adventure tidligere i høst, i første omgang som en gave til min kone. Jeg ble dog snart var på at dette måtte jeg oppleve selv også. Ikke bare fordi konemor elsket gaven og skrøt uhemmet av den, men fordi det jeg så mens hun spilte virkelig tiltalte meg.

Kunstspill

Aery er et spill fra utvikleren EpicXR Games UG, som også er utgiver. Den finnes i tillegg til Nintendo Switch på Mac, Windows og Xbox One. I tillegg forteller MobyGames meg at det finnes en VR-utgave til Windows. Alle spillutgavene kom ut i 2019.

Aery er et indiespill av typen kunst. Grafikken er enkel, men vakker. Musikken likeså. Men mer om det straks. Først må jeg omtale historien. Den er kort og konsis, og det er helt greit for meg. Du styrer en fugl som skal finne et sted å bo. Du får opp en kort tekst i starten av hvert brett som beskriver reisen, steg for steg. Dette er egentlig alt jeg trenger. Historien er grei den, men her er opplevelsen fokusert på det audiovisuelle. Under ligger en liten video fra starten av et brett. Vakkert, ikke sant?

Premisset

Spillet er svært rolig og ubesværlig. Her er ikke fokuset på stress og git gud-ferdigheter. Det er, som beskrevet på MobyGames, mediatativt og «zen». Du starter som fuglen i luften og så lenge du ikke krasjer, er det bare å flyte rundt og bruke så mye eller lite tid du vil på hver bane. Fuglen flyr av seg selv, alt du trenger å gjøre er å styre den. Den flyr rolig, og den avslappende musikken gjør at det hele er en ganske så behagelig opplevelse. Her er ingen fiender, bare vakre omgivelser.

En av lys-boblene du må finne. Antallet på hvert brett vises i hjørnet etter at den første boblen er funnet.

På hvert brett er det et visst antall lysbobler som du må finne og «absorbere» for å komme videre til neste brett. Disse boblene er ikke alltid like lett å finne, og dette er et av to ankepunkt jeg har til spillet. Lyssettingen og grafikkstilen til spillet er vakkert, men tidvis er disse lysboblene vanskelige å se mot bakgrunnen, og når du har funnet for eksempel 9/10 lysbobler på fem minutter og ytterligere fem minutter senere kan du fremdeles ikke finne den siste, så er det i hvert fall for meg et irritasjonsmoment. Heldigvis har konemor noe bedre syn enn meg virker det som, så med litt coaching fra henne har det gått fint likevel!

Heldigvis: Ettersom du flyr gir fuglen også i fra seg en stripe akkurat som et fly som forteller hvor du fløy den siste tiden, noe som hjelper på letingen etter den siste lysboblen.

Stemning

Aery er vakkert. Hvert brett har en dominerende farge, for eksempel rosa eller, som på bildet over, gult/rødt i ulike toner. Dette skaper, i harmoni med den meditative flytet i spillet, en behagelig stemning. Men som nevnt så gjør dette estestiske valget det også vanskelig å finne lysboblene av og til. før man er rett i nærheten eller i rett vinkel. Jeg vil likevel berømme utvikleren for hva de har fått til med relativt enkle midler. Stemning og flyt er veldig god.

Hva finnes bak de fjellpartiene, mon tro?

Måten utvikler har løst utfordringen med en liten, men åpen verden som trenger begrensninger er også ganske fin. Flyr du for langt vekk vil fargene enkelt og greit gå over i gråtoner, og du blir forsiktig ledet tilbake til rett plass.

Musikken er enkel og stemingsfull, for et eksempel kan du se på videoen i starten av artikkelen. Igjen, den samspiller med den meditative følelsen hele spillet er gjennomsyret av. Musikken er likevel det andre ankepunktet jeg har til spillet. Selv om spillet er relativt kort, rakk jeg å bli litt lei av musikken mot slutten. Det er en fin melodi, men den blir litt vel repetitiv for meg i det lange løp. Her hadde utvikler hatt mye å vinne på å utvide reportoaret bare litt synes jeg.

Konklusjon

Aery er vakkert. Det er deilig å spille. Det er, ikke minst, avslappende. Selv når jeg krasjer, føles det ikke som et problem. Jeg blir sendt tilbake til starten av kartet, men all progresjon er intakt og det er bare å fortsette der jeg slapp. Gameplay, grafikk og musikk samspiller på en god måte. Det er noe å utsette på de to sistnevnte elementene i forhold til å finne lysboblene og at musikken blir litt repetitiv i lengden, men for en pris som selv ved fullpris er godt under en hundrelapp, synes jeg dette summa summarum ikke taler imot et kjøp. Ikke om du har lyst på et lite spill som er både vakkert og avslappende å spille.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.