Inntrykk: Turrican Flashback

Bli med på et gjensyn med den klassiske Turrican-serien.

Turrican er nok en kjent spillserie for mange, og hadde en rekke utgivelser på 90-tallet. Opprinnelig ble Turrican utviklet til Commodore 64 av Manfred Trenz. Etter en suksessfull demo som viste hvor teknisk sammensatt det var, ble det etter hvert utgitt til blant annet Amiga og ZX Spectrum.

Serien er ofte kjent for kreative plattformnivåer, utforskning, heftig action og solid vanskelighetsgrad. Nylig ble det sluppet en samlepakke med fire av titlene til både Nintendo Switch og PlayStaion 4. Vi har fått en anmelderkode, og ser nærmere på PlayStation 4-utgivelsen.

Turrican vekker gode minner hos mange.
Turrican vekker gode minner hos mange.

Hva står på menyen?

Samlepakken er ikke veldig stor. Til tross for at Turrican har noen flere utgivelser i serien, er det fire av utgivelsene vi får servert. Dette er Turrican, Turrican II: The Final Fight, Mega Turrican, og til slutt Super Turrican.

De to første titlene ble utgitt til Amiga, mens det tredje spillet i serien kom til Sega MegaDrive, og det fjerde til Super Nintendo. Etter hvert fikk disse også utgivelser til andre maskiner og PC, men det er utgivelsene for de nevnte plattformene vi får her.

Hvert av spillene har to forskjellige vanskelighetsgrader du kan velge mellom fra start. Det ene alternativet er å runde dem slik som de var ment i utgangspunktet, og det er kun ved dette alternativet at man kan låse opp trofeer. Det andre alternativet er en enklere vanskelighetsgrad, men her vil du altså ikke få muligheten til å låse opp trofeer. Juksekoder som mer liv, våpen og ammunisjon følger med, og ved bruk av disse mister du også muligheten for å låse opp trofeer. Det er også mulighet for å lagre progresjonen underveis, slik at man kjapt og enkelt kan fortsette der man slapp neste gang.

Bildeinnstillinger er det også flere alternativer av, som å strekke bildet til «widescreen», velge skarphet, samt legge på kurvede sider og de veldige elsk/hat «scanlines».

Seriens helt introduseres.
Seriens helt introduseres.

Før man velger å starte et av spillene, så er det en forklaring på hva de handler om. Spillene har en rød tråd, vi styrer figuren TURRICAN, en slags mutantkriger som skal beskytte menneskeheten mot trusler fra andre planeter.

Mitt store møte med Turrican

Personlig har jeg hatt liten erfaring med Turrican-serien. Jeg spilte det for første gang på MegaDrive, og var helt ærlig ikke kjent med at serien hadde startet på Commodore 64. Det var utrolig artig å få prøve meg på denne serien for alvor denne gangen, og det mest naturlige er å ta spillene i kronologisk rekkefølge.

Det er merkbart at Turrican er det første spillet i serien, ikke at det er ment som noe negativt. Men for meg føltes det litt kaotisk, men til tider litt for mye utforskning. Det som var litt frustrerende for min del er at du har tid på deg, og det er ikke noe kart som viser deg hvor du har vært, eller hvor du skal. Men som Solan Gundersen sier, kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne! Man finner etter hvert ut hvor man skal med litt prøv og feil.

En miniboss i toeren.
En miniboss i toeren.

Bakgrunnen skifter også farge eller tema ut ifra hvor du befinner deg, og det visuelle gir det en følelse av ting skjer etter hvert som du kommer lengre ut i brettene. På noen måter er det lett å trekke sammenligninger med andre spill av samme sjanger, som Contra og Metroid, men det står på sine egne bein uten at det er en slags kopi. Til å være det første spillet ser det også utrolig bra ut, og musikken er helt på sin plass.

Turrican II: The Final Fight var en solid oppfølger, det var merkbart. Grafikken er bedre, og det er mye mer detaljer. Utforskning har fått litt mer fokus her, og det er gøy å finne bortgjemte våpen, eller mini-bosser som man kan bryne seg på. Fiender generelt sett, og spesielt bossene, har fått en oppgradering i forhold til det første spillet. Det krever litt mer taktikk for å bekjempe dem enn i forgjengeren.

Mega Turrican er det andre spillet i serien som ble sluppet til vanlig spillkonsoll, men er å anse som nummer tre i selve serien. Her også er det et lite skifte i grafikken, siden MegaDrive har annen innmat så ser det litt annerledes ut. Men det er fantastisk, og det er ikke ofte man ser spill med så lekkert utseende fra en 16-bit konsoll. Men det er heller ikke ugjenkjennelig på noe vis. Den aller største endringen i dette spillet er at du har en slags «krok» som gjør at du kan henge i luften fra et objekt også svinge deg frem og tilbake, sånn at du kan nå nye steder. Det merkes også at dette er mye mer lineært enn de de to første titlene, og har mer fokus på action. Men det er også mange muligheter for å utforske her også.

Fargerik serie.
Fargerik serie.

Super Turrican er en god blanding av alle de overnevnte titlene. Her føles det ut som at utviklerne har satt mer fokus på utforskning, men samtidig opprettholder det actionfylte tempoet fra Mega Turrican. «Kroken» har blitt erstattet med en is-kanon som gjøre at du kan fryse fiender. Det dukekr også opp piler her og der, som hjelper deg med å finne riktig vei. Her også er grafikken fantastisk, og utviklerne har valgt å holde på det tradisjonelle «Turrican» utseende. Musikken er heller ikke til å pirke på.

På kryss av alle spillene i pakken, føles kontrollen veldig god. Jeg merket ikke noe dødtid fra jeg trykket på kontrollen og frem til bevegelsen ble utført på skjermen. Men jeg må si jeg er imponert over de som har klart å gå gjennom dette spillet med den klassiske Amiga-joysticken med kun én knapp. Spillene er vanskelige, til tider også med litt frustrerende dødsfeller. Karakteren er ikke sentrert til enhver tid, og fiender har en tendens til å komme mot deg veldig kjapt fra den siden av skjermen figuren er nærmest. Det blir en del prøv og feil, men det er helt greit syns jeg. Som en del av det nye som er lagt til i pakken, er det mulig å spole tilbake fem sekunder dersom du gjør noe feil.

Så til slutt…

Romvesener er ofte ekle.
Romvesener er ofte ekle.

Denne pakken ble utgitt som en del av 30-års jubileet til serien, og det er ikke alle spillene som følger med her. Litt skuffende er det at ikke det originale Commodore 64 spillet er med, da det hadde vært utrolig moro å få testet dette. Samlepakken har heller ikke noe ekstra spillmoduser som «boss rush», musikkavspiller eller mediagalleri, og heller ingen intervjuer/dokumentarer som hadde vært gøy å se.

Rykter sier at resterende spill i serien er holdt av til en mulig del to av samlepakken. Hvorfor de ikke kunne lage en samlet mens de først var i gang er et godt spørsmål, siden pakken koster 299,- og til den prisen er innholdet litt tynt. Men de spillene som er her virker utrolig bra, og jeg har ikke noe negativt å si om dem sånn sett.

Vi har fått gratis anmelderkopi fra utgiveren. Alle bildene er tatt selv.

Vil du har mer action i samme stil? Ta en titt på vår omtale av Ultracore!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.