Imperiet Normannia – En Crusader Kings 3-historie (del 9)

Spilldagboken fra Crusader Kings 3 er tilbake, og i dag kan du lese om Lancelin II av Normannia.

Faste lesere av Spillhistorie vil vite at jeg har et godt øye til Paradox Development Studio. Crusader Kings 2 er et av mine favorittspill gjennom tidene, og Crusader Kings 3 tok meg med storm da det kom i fjor høst.

En av mine hobbyer er å skrive After Action Report – en slags fanfic – fra kampanjene mine i de ulike Paradox-spillene, og i ukene framover skal dere få gleden av å følge meg på det som var min tredje kampanje i Crusader Kings 3, hvor jeg spilte som normannerne som erobret det sørlige Italia for cirka tusen år siden. Jeg startet i 1066 som disse etterkommerne av vikingene, og spilte fram til spillets slutt i 1453. Det vil i alt bli elleve kapitler. Formatet vil bli en serie med forelesninger fra undertegnede i et fiktivt universitet.

Kapitlene kan dere finne her.

Og med det fortsetter vi!

Kapittel 9 – Keiser Lancelin II

Velkommen tilbake alle sammen. I dag skal vi lære om Lancelin II, hvis regjeringstid viste for alvor velstanden til det stadig mer dominerende Hauteville-dynastiet. Hans tid på tronen skulle dog ikke bare vise velstand, men også innebære krig, vitenskaplig fremgang og intern restrukturering.

Froholt! Øynene her, og ikke på unge Cora!

Greit. Starten på Lancelin IIs regjeringstid skulle vise suksess, men også en svekkelse på grunn av kostnadene for å oppnå denne suksessen. Korstoget for Mesopotamia var en suksess og plasserte en Hauteville på tronen, men det kostet også mange menn. Menn som trengte å bli erstattet med nye menn. Og før dette kunne bli gjort, luktet enkelte normanniske vasaller blod. De krevde mer makt til seg og mindre til keiseren. Og Lancelin II så seg nødt til å gi etter. Først mange år senere kunne han ta til seg den makten han i starten av sitt styre måtte gi slipp på.

Et annet problem viste seg også på denne tiden. Normannia var mektig, og vidstrakt, og vasallene mange. For mange, skulle det vise seg, for at keiseren kunne regjere effektivt. Et behov for intern reform var absolutt til stede, og ble bare større for hvert år som gikk. Ressurser ble sløst vekk på å holde kontroll på vasaller fra dypet av Afrika til den frankoniske grensen.

Derfor bestemte Lancelin II seg for å gi fra seg flere av kongetitlene sine til lojale vasaller, alle av Hauteville-blod. Dermed ble den direkte linjen nedover mer strømlinjeformet, med færre, større vasaller. Dette betød mer effektivt byråkrati, men også potensielt mer problemer skulle disse mektige vasallene bli illojale.

Apropos uro, hva sa jeg nettopp til unge Froholt, Kim? Øynene her, mot meg! Og for himmelens skyld, slutt å snakke dere i mellom mens jeg underviser her oppe!

Ahem. I kjølvannet av disse hendelsene samlet Lancelin II alle vasallene sine i Palermo for en kroning. Han var ikke fornøyd med å bare være en dobbelt opp keiser, i lys av den stadige ekspansjonen i Afrika ble han kronet tredobbelt keiser. Sjette januar 1393 ble han offisielt keiser av Kanem-Bornu. En fest av episke proporsjoner ble arrangert, en fest man snakket om i tiår etter. Selv paven sies å ha blitt, skal vi si, i et godt humør under denne festen.

Det var ikke en inviasjon til å ta opp lommelerka, Kim! Himmel og hav, vis litt karakter og vent med det til etter forelesningen!

Greit. I etterkant av opprettelsen av trippel-imperiet grunnla Lancelin II universitetet i Salamanca, ekspanderte med mindre kriger i Afrika, men først og fremst: Han beordret å tømme hele skattkammeret til Normannia, som nå var enormt, for å bygge byer, kirker og slott i hele imperiet. Overalt startet en byggevirksomhet ikke sett før.

I 1403 ble fire byer og en katedral bygd i Iberia. Fire byer og to katedraler ble bygd i Italia. Men Afrika, det var hvor ting virkelig skjedde. I 1403 alene ble ikke mindre enn førtini byer grunnlagt over hele kontinentet, og hele seks katedraler ble påbegynt. Det neste året ble ytterligere syv byer grunnlagt i Afrika. Året etter, enda åtte byer til.

Deretter så Lancelin II mot Bysants. Dette gamle imperiet, arvtaker til Romerriket, var på dette tidspunktet mektig, men isolasjonistisk. Det hadde tatt deler av Egypt det siste århundret, og deler av dagens Libya, men dette var ingenting mot det katolske erobringstoget mot Midtøsten som hadde sett mye av området erobret for katolisismen. Lancelin IIs bestefar og navnebror hadde ydmyket Konstantinopel to ganger. Nå hevdet Lancelin II sin rett på å styre hele Egypt, inkludert landområdene kontrollert av Bysants. Krigen startet i 1405 og varte i underkant av fire år. Det tok ikke lang til før Egypt falt, og deretter Konstantinopel selv.

Med fredstraktaten i 1409 og avslutningen på den tredje normannisk-bysantinske krig skulle det ikke bli flere kriger mellom dem i Lancelin IIs regjeringstid. Etter å ha brukt tre år på å gjenbygge skattkammeret ble keiseren funnet død i sengen den femte august 1412. Han ble etterfulgt av sin sønn Hamelin II, som var 45 år gammel ved tronbestigelsen.

Nå, innen neste forelesning må dere ha skrevet og levert inn artikkelen om Lancelin I. Ingen utsettelser denne gangen, Froholt! Dere må også lese side 427 til 450. I den riktige boken denne gangen, Kim!