Det har kommet mange OL-inspirerte spill i årenes løp – dette er kanskje det mest kjente.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Summer Games
- Utvikler: Epyx
- Utgiver: Epyx
- Første utgivelsesår: 1984
- Originale plattformer: Commodore 64 (kom ut på det meste)
Det er litt ironisk at et av de spillene som aller sterkest knyttes til de olympiske leker faktisk ikke er et offisielt OL-spill i det hele tatt. Den gamle storutgiveren Epyx fant ut at de ville lage et OL-inspirert sportsspill sent i 1983, året før amerikanske Los Angeles skulle arrangere de olympiske sommerlekene. Atari hadde allerede snappet opp rettighetene, så Epyx kom opp med sin egen, fiktive idrettsfest i stedet. «Epyx Games» lånte imidlertid grådig fra inspirasjonskilden, noe spesielt den ikoniske åpningsseremonien bærer preg av.
En rekke minispill
Som mange andre populære sportsspill fra åttitallet, er Summer Games en samling minispill basert på individuelle disipliner. Vi starter på friidrettsbanen med stavsprang, før vi får bli med på stupekonkurranse. Deretter kommer to løpsøvelser – 4×400 meter stafett og den klassiske hundremeteren, før vi skal inn i gymsalen for akrobatiske hopp. Så følger to øvelser i svømmebassenget, nemlig 4×100-meter stafett og 100 meter freestyle. Det hele avsluttes med leirdueskyting.
Øvelsene er varierte både med tanke på tema og spillmekanismer, og de fleste kan spilles uten at du trenger å være redd for å ødelegge joysticken. Det å dytte stikken frem og tilbake så fort som mulig var en klassisk måte å «simulere» for eksempel løping på, og resulterte gjerne i både vonde armer og knekte stikker. I Summer Games er det heldigvis kun hundremeteren som bygger på dette konseptet, mens resten i større grad fokuserer på riktig timing av ulike trykk og bevegelser.
Dette betyr at Summer Games er litt vanskeligere å lære seg enn enklere sportsspill, men til gjengjeld har det mer dybde og de fleste øvelsene er dermed interessante å spille flere ganger.
Som seg hør og bør er spillet lagt opp med konkurranse mellom flere spillere i tankene. Faktisk kan opp til åtte spillere delta, og hver starter med å velge nasjon. Norge er med, og det samme er nasjonalsangen vår. Nasjonalsangene spilles når vinneren av hver disiplin kåres, for å gjøre det hele litt ekstra høytidelig og gi vinneren tid til å hovere. Noen disipliner lar to spillere kan spille samtidig, men de fleste er turbaserte. Siden det naturligvis ikke er slik at alle øvelsene kommer til å falle i smak hos alle spillere, kan man spesifisere hvilke man vil ha med i sitt virtuelle mesterskap.
Summer Games ble en stor suksess, og Epyx fulgte raskt opp med en oppfølger. Her gjorde de også noe smart, nemlig å tillate at man kunne spille øvelsene fra originalspillet i oppfølgeren. Deretter fulgte Winter Games, World Games og California Games, samt enda flere OL-inspirerte titler. De fleste fulgte samme modell som Summer Games introduserte.
Summer Games er artig å spille den dag i dag, selv om ikke alle øvelsene har tålt tidens tann like godt. Enkelte senere spill er nok et lite hakk artigere, men det er noe ikonisk med spillet som startet det hele, og jeg kommer nok til å fortsette å plukke det opp for en runde i godt selskap nå og da, så lenge jeg har muligheten.
Summer Games er ikke til salgs som individuelt produkt lenger, men er installert (sammen med flere av oppfølgerne) på både TheC64 og TheC64 Mini.