Det har vært mye snakk om sjangere som har våknet til liv igjen i det siste, fra turbaserte rollespill til pek-og-klikk-eventyr, og jeg vil påstå at sanntidsstrategisjangeren er en av disse. For noen år siden var Starcraft 2 i praksis det eneste spillet i sjangeren, men nå er vi plutselig inne i en veldig god periode med lanseringer og nyannonseringer i hytt og pine.
Grey Goo
Det startet med Grey Goo, fra Westwood-veteranene i Petroglyph. Et godt, gammeldags sci-fi-strategispill med høyst ulike fraksjoner og imponerende mellomsekvenser laget av Weta Workshop. Så kom Homeworld: Remastered, som etter alle solemerker er en imponerende nyversjon av to av sjangerens mest progressive klassikere.
Etherium
I dag har sjangeren fått nok et tilskudd, nemlig Etherium. Dette er nok et science-fiction-spill med tre fraksjoner, så det følger jo helt klart i Starcraft-tradisjonen. Samtidig har utviklerne sagt at de har hentet inspirasjon fra Dune 2, og spillet skilter blant annet med en dynamisk kampanje og potensielt kule greier som at man kan manipulere klimaet på slagmarken.
Jeg aner ikke om Etherium er godt eller ikke, og jeg kommer neppe til å prøve det på en stund (denne uken lanseres både Pillars of Eternity og Bloodborne, to spill jeg virkelig har gledet meg til). Men jeg synes det ser spennende ut, og jeg vil definitivt følge med på det. Forhåpentligvis har noen i Gamer.no allerede startet på en anmeldelse.
Flere nye fra Stardock
Men det stopper ikke her. Den amerikanske spillutgiveren Stardock har ikke mindre enn tre sanntidsstrategispill på vei.
Det første, Offworld Trading Company, er allerede i «early access». Det er et rent økonomisk spill uten direkte kamp, men utviklerne – som ledes av Civilization 4-designer Soren Johnson – er veldig klare på at de regner det som et sanntidsstrategispill.
Det andre heter Servo, og kommer fra en ny spillutvikler som blant annet huser Civilization og Age of Empires-veteran Bruce Shelley. Dette spillet skal visstnok finne opp sanntidsstrategiformelen på nytt, og selv om jeg synes det virket litt MOBA-aktig har Stardock understreket at det er et ordentlig sanntidsstrategispill og ikke et MOBA-spill. Jeg er bittelitt skeptisk, men vi får se.
Stardocks tredje sanntidsstrategispill er imidlertid langt mer tradisjonelt. Men det Ashes of the Singularity mister i innovasjonspoeng tar det igjen i skala. Tenk Total Annihilation og Supreme Commander, bare mye større. Titusenvis av enheter kan delta i kamp samtidig.
Franske og russiske utfordrere
Men årets kanskje mest spennende utgivelse i sjangeren kommer fra en helt annen kant. Eugen Systems har imponert med den overraskende seriøse Wargame-serien i flere år nå, men i år vender de tilbake til det mer actionpregede. Med Act of Aggression gir de oss det Command & Conquer-spillet EA aldri klarte å levere. Håper jeg. Eugen Systems er en bunnsolid utvikler, og spillet ser ultralekkert ut.
Eugen har forresten to ikke-annonserte sanntidsstrategispill på vei også. Og vi skal ikke glemme russiske Nival, som plutselig har blitt lei av «free to play»-dritt og har annonsert Blitzkrieg 3 som en ordentlig premium-utgivelse. Blitzkrieg-spillene var temmelig solide, og i motsetning til tiden da de kom ut er vi ikke lenger oversvømt av andre verdenskrig-strategispill, så jeg gleder meg.
Åh, og så kommer vel Blizzard med det siste spillet i Starcraft 2-trilogien også. Det kan jo bli gøy. Som alle andre fornuftige mennesker spiller jeg kun Starcraft-spillene for enspillerkampanjenes skyld (*), men til gjengjeld liker jeg Blizzards kampanjer svært godt.
Har jeg glemt noe nå? Jeg føler at jeg har glemt noe. Poenget er: Yay, sanntidsstrategispill!
(* sorry, ikke bli sint. jeg mener ikke noe vondt med det)
Personlig så har jeg dabbet av innenfor denne sjangeren med årene. Ikke bare RTS, men også spill som i stor grad krever din fulle oppmerksomhet og konsentrasjon 100% av tiden, der du jobber mot klokka og må stresse som verre er (f.eks. FPS).
Multiplayer falt jeg ut av ganske fort: jeg hater å tape, og samtidig har jeg ikke tid til å spille såpass mye som trengs for å i det hele tatt kunne hevde meg mot selv svak motstand. På en side elsket jeg å spille Battlefield på nettet, men etterhvert som «dagens ungdom» stadig bruker mer tid på slike sportsgrener, så følte jeg etterhvert at stort sett alle var bedre uansett hvilken server jeg landet på… Om jeg joinet en «casual»-server, så kunne jeg likevel være ganske sikker på at det var minst 3-4 stk som var helt sinnsyke (på ærlig eller uredelig vis), som joinet disse serverne bare for å tilfredsstille sin fjortishjerne ved å gruse alminnelige casuals.
Nå er det roligere spill som gjelder. Som tobarnsfar er jeg også avhengig av at spillene ikke binder meg opp, at jeg må være superkonsentrert i lengre perioder, eller at jeg ikke når som helst kan ta en kortere eller lengre pause. Civilization har jeg spilt siden det første kom ut til Amiga, og slike tur-baserte spill fungerer utmerket. Cities: Skylines og SimCity er også kjempebra spill for de som liker å ta det med ro, eller Football Manager for den saks skyld :)
Hm, kan ikke redigere kommentarene mine ser det ut til…
Skulle bare legge til at det er 6 timer og 21 minutter til Pillars of Eternity låses opp på Steam… Et perfekt spill som passer utmerket for meg :)
Har forhåndsnedlastet det og er klar som et egg. :)
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Flerspiller mot fremmede kan jeg stort sett ikke tenke meg lenger, og de få gangene jeg har sett Starcraft 2-spilling på nettet f.eks. har jeg opplevd det som helt uinteressant. Jeg liker å ta det med ro, gjerne bygge opp en god base med masse forsvar og så videre, og så ta knekken på fienden i mitt eget tempo. Det kan jeg bare gjøre i enspiller.
Skal se om det er noe jeg kan gjøre med innstillinger for kommentarer.