Førsteinntrykk: DiRT Rally

Codemasters er, skal jeg være helt ærlig, en spillutgiver jeg ikke har fryktelig mye respekt for. Deres håndtering av Colin McRae-serien og Operation Flashpoint er tidvis mildt sagt tvilsom, de har gitt ut noen genuint forferdelige spill i løpet av det siste tiåret (*kremt* Hospital Tycoon), og det forrige spillet i den ellers ganske gode F1-serien var rett og slett bare fjorårsutgaven med en liten oppdatering. At de nå har annonsert et nytt Overlord-spill som ikke på noen som helst måte minner om de forrige spillene i serien setter jeg heller ikke nevneverdig pris på.

Nå har de imidlertid gjort noe ganske kult. Noe det faktisk står litt respekt av. Denne uken annonserte og lanserte de et helt nytt rallyspill på samme dag, og for en gangs skyld er det tydelig at de har lyttet til hva spillerne har mast om i godt over et tiår nå. DiRT Rally er sannsynligvis det beste rallyspillet siden Richard Burns Rally.

Her er det ingen Ken Block eller dustete Gymkhana-greier, ingen karrieremodus der halvparten av innholdet ikke har noe som helst med rally å gjøre, og ingen som kaller deg dude. Dirt: Rally er rett og slett et godt, gammeldags rallyspill og ferdig med det. Jeg har testet «early access»-versjonen, og den er akkurat det jeg ønsker at et rallyspill skal være.

Det er viktig å påpeke at dette ikke er noen anmeldelse eller kjøpsanbefaling. Jeg har bare spilt DiRT Rally i et par timer. For meg personlig er det nok spilletid til å kunne fastslå at jeg er svært fornøyd med kjøpet, men det er ikke nok spilletid til å komme med en grundig anbefaling – noe jeg heller ikke har tenkt å gjøre før spillet er ferdigutviklet.

Skal jeg være helt ærlig skjønte jeg at jeg hadde gjort et godt kjøp allerede etter fem minutter. Mitt første møte med spillet var bak rattet på en Ford Escort MK II, på en smal skogsbilvei i Wales, midt på natten og i pøsregn. Jeg krasjet ikke i første sving, men det var der jeg fikk slengen som gjorde at jeg krasjet i den neste svingen. Etter å ha skjerpet meg litt gikk det noe bedre, og jeg hadde det virkelig herlig der jeg forsiktig tråklet meg gjennom den bekmørke skogen.

Hellas, Monte Carlo og Wales

Innholdsmessig er den nåværende versjonen langt fra stor. Vi får tre hele rally-løp, satt til Hellas (grus), Monte Carlo (asfalt og snø) og Wales (grus og gjørme). Hvert rally består av tolv fartsetapper, som kan ta opp mot 8-9 minutter hver. Veiene virker betydelig mer realistiske enn i WRC-spillene til Milestone, og selv om jeg ikke har sjekket dette tror jeg de må være basert på ekte veier. De føles i alle fall ganske autentiske.

I tillegg er underlaget veldig forseggjort. Det forandrer seg hele tiden, noe som er spesielt merkbart i Wales og Monte Carlo. I tillegg er veiene fulle av ujevnheter og doserte svinger, og rett og slett fulle av karakter. Jeg er veldig begeistret. Å få veiene riktig er noe av det absolutt viktigste i et rallyspill, og her har Codemasters lykkes godt. Jeg hadde likevel håpet på litt mer variasjon innad i rally-løpene – de ulike fartsetappene er litt for like hverandre. I alle fall i Monte Carlo og Hellas.

Det er Wales-rallyet jeg liker best, så langt. De smale grusveiene som vrir seg gjennom tette skoger og åpne jorder minner meg om grusveiene her på Sørlandet, og jeg kjenner meg nesten litt hjemme. Det er nesten så jeg forventer å se en elg eller et rådyr når jeg kjører forbi et åpent område på kveldstid.

Spillet har 17 ulike biler, og moroa starter allerede på sekstitallet. Det er ikke så mange biler i hver klasse, men forhåpentligvis kommer det noen flere etter hvert. Jeg liker de bilene jeg har testet, uten at jeg har så mye fornuftig å si om forskjeller i kjørefølelse og så videre. Ærlig talt vet jeg ikke hvordan en Ford Escort MK II og en Fiat 181 Abarth bør oppføre seg i forhold til hverandre, så det får jeg overlate til bilekspertene. En bil som Lancia Stratos føles imidlertid passende ustyrlig, og det er ganske klare forskjeller på en Ford Sierra fra åttitallet og en Ford Fiesta fra i år. Bilene har dessuten massevis av innstillingsmuligheter, og endringer på disse har merkbar innvirkning på hvordan bilene fungerer.

Når det gjelder realisme og vanskelighetsgrad føler jeg ikke Dirt Rally er like vrient som Richard Burns Rally, uten at det gjør så mye. Kjørefølelsen virker autentisk, og dette spillet er absolutt vanskelig nok. På normal vanskelighetsgrad har jeg fortsatt store problemer med å hevde meg i konkurransen mot dataspillerne. Det er ingen muligheter til å spole tiden tilbake, så om du gjør en feil må du leve med det. Og siden en fartsetappe stort sett er på mellom fem og ti minutter – vel, det er mange muligheter til å gjøre feil hvis du ikke er konsentrert. Det viktigste er uansett at det føles riktig, og det gjør det.

Hvis du er opptatt av å få verdi for pengene akkurat nå, tror jeg nok du bør vente med å kjøpe dette spillet. Det har karrieremodus, mesterskap og så videre, men med bare tre forskjellige steder å kjøre blir det ikke det helt store. Codemasters lover å implementere flere baner, inklududert bakkeklatringsbanen Pikes Peak, og vi skal også få «et utvalg av de beste banene fra FIAs rallycross-mesterskap». Dette blir med andre ord ikke et rent rallyspill likevel – men det er for så vidt lenge siden vi har fått et ordentlig godt rallycross-spill, så det er greit nok.

Jeg skulle likt litt mer informasjon om hvor hva de planlegger for rally-delen spesifikt, men vi får bare se hva som skjer. Dette vil være litt synd hvis dette glimrende rallyspillet ender opp med litt for lite faktisk rallykjøring.

Lurer forresten på hva folkene bak Sebastien Loeb Rally EVO tenker om Codemasters overraskende annonsering. Den nye konkurrenten må være en liten strek i regningen for dem…