Dette norske spillet skulle ha blitt lansert i 1984

Har du hørt om det norske Commodore 64-spillet Moonraker? Antakeligvis ikke. Det ble opprinnelig nevnt i en større artikkel i et nummer av databladet Microdata fra 1984, men siden den tid har det vært stille. Spillet ble aldri lansert kommersielt, og det har heller aldri funnet veien ut på nettet – før nå. Jeg har tatt en titt på spillet, og laget en liten video.

Action i verdensrommet

Moonraker – som forresten ikke er et lisensprodukt basert på James Bond-filmen ved samme navn – ble utviklet av Gert von Hirsh, Torfinn Høiland og Per Øivind Berge mens de var 17 år, og gikk på videregående. Ifølge Mikrodata-artikkelen planla de å gi ut spillet selv, og det virket som de hadde store planer for flere spill senere.

Det ble det imidlertid ikke noe av, og spillet har altså støvet ned frem til nå. Heldigvis har filene overlevd i de over 30 årene det har gått siden spillet var under utvikling, slik at det kunne bli lansert via nettstedet Games that Weren’t 64. Dette er et nettsted som spesialiserer seg på nettopp det å snuse opp kansellerte eller forsvunne spill, og historien bak dem.

Det hadde vært veldig gøy om Moonraker viste seg å være en skjult Commodore 64-klassiker, men skal jeg være helt ærlig så er ikke det tilfelle. Jeg vet ikke hvorfor spillet aldri ble lansert, men det skulle ikke forundre meg om utviklerne rett og slett følte det ikke var godt nok for det kommersielle markedet.

Fem forskjellige nivåer

Spillet er et romskytespill som starter som en slags kombinasjon av Space Invaders og Missile Command, der du styrer et lite romskip i den nederste delen av skjermen og må beskytte deg selv og fire byer fra angrep ovenfra. Målene dine beveger seg litt for fort, og kollisjonsdeteksjonen er litt for dårlig, til at det er så veldig moro.

I det andre nivået er målet å unngå store asteroider mens du flyr oppover på skjermen. Det er for så vidt ganske artig, men det virker ikke som det finnes noen systemer som sikrer at du ikke havner i situasjoner der du i praksis ikke kan vinne. Og jo lenger du kommer, jo kortere tid får du på deg til å reagere.

Jeg har ikke kommet lenger enn dette uten å jukse, men spillet har tre nivåer til. Hvert nivå er unikt, og det siste har en ganske kul «wireframe»-effekt som antakeligvis forestiller fiendens base. Her er en video av spillet, som starter med introduksjonssekvensen der spillets bakgrunnshistorie skroller i bunnen av skjermen.

Moonraker er enkelt, men ganske variert. Måten utviklerne har lagt inn forskjellige typer nivåer på minner litt om arkadeklassikeren Gorf (som også fikk en helt kurant Commodore 64-versjon), og generelt er det langt fra det dårligste Commodore 64-spillet jeg har prøvd. Men det føles litt for tilfeldig og frustrerende til at jeg klarte å spille det så veldig lenge. Antakeligvis mangler det den siste finpussen som det skulle fått før den kommersielle lanseringen.

Med tanke på at spillet ble utviklet av en gjeng 17-åringer på fritiden, er det egentlig ganske imponerende at de kom så langt som de gjorde. Selve presentasjonen er dessuten helt på linje med kommersielle utgivelser fra 1984 – vi har selvsagt sett mye bedre på Commodore 64, men det tok sin tid før utviklerne lærte å utnytte maskinens grafiske egenskaper til det ytterste og i 1984 var maskinen fortsatt ganske fersk.

Spillet representerer i alle fall en spennende historisk kuriositet – Norge har aldri vært godt representert på spillutviklerfronten, men som Moonraker viser skjedde det ting også her.

Du kan laste ned Moonraker for å spille det på emulator fra Games that Weren’t C64. Der finner du også Mikrodata-artikkelen jeg refererer til. Vi har selv tatt alle skjermbildene i artikkelen.