Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Det hele startet med Haraldr I «Hårfagre», og i kapittel ni har vi nå kommet til Skuli I.
I forrige kapittel så vi hvordan bastarden Olafr I «Tronrøveren» avsluttet en lang borgerkrig ved å avsette barnekongen Ivar I. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.
Skuli I
(1017-1023)
Skuli Is regjeringstid inneholdt nye tilbakeslag for Norgesveldet og fornyet borgerkrig, men under hans styre skjedde også det endelige vendepunktet i kampen mellom kristendommen og hedenskapen i Skandinavia.
Hans styre
Da Skuli tok over tronen etter sin far, Olafr I «Tronrøveren»Olafr I «Tronrøveren», var han bare ni år gammel, og et regentråd ble raskt satt sammen for den unge kongen. Den første avgjørelsen regentrådet gjorde var å sende misjonærer til naboriket Suomi. Hedenskapens voktere i øst ble stadig mektigere og truet kristendommens overlevelse i Skandinavia.
Trussen ble enda mer reell ikke lenge etter, da hedningene i Uppland erklærte krig for å få kontroll over provinsen Vermaland. Suomi kastet seg også inn i angrepet, men lot misjonærene jobbe videre uhindret. De to naborikene var sammenlagt for sterke for Norgesveldet, og etter at kongens hær nær sagt ble utslettet i slaget i Herjedalen, måtte Skuli og regentrådet innrømme nederlaget i 1018 og gi fra seg Vermaland.
Kongens fetter, bastarden Bersi den grusomme, benyttet dette nederlaget til å kreve tronen, og Norgesveldet var igjen i borgerkrig. Som om ikke dette var ille nok, tok det kun dager før en annen fetter av kongen, Anders, erklærte at han var den rettmessige kongen.
Midt i dette kaoset, kom gode nyheter fra øst. Suomis konge hadde endelig blitt overbevist om at Kristus var Frelseren, og hadde latt seg døpe. Endelig hadde trenden blitt snudd og mulighetene for kristendommens overlevelse i Skandinavia så lysere ut. Dessverre viste det seg at fellesskapet i Kristus ikke betydde fred, da det bare tok noen uker før Suomi erklærte krig for å gjenvinne kontrollen over provinsen Angermansland. Kongen var rasende og erklærte sin intensjon om å erobre Suomi så fort han ble myndig.
I 1020 døde tronpredenten Bersi fra sykdom, og kun Anders stod igjen som tronpredent. Dessverre var Anders’ tropper seiglivet og to år senere var krigen ennå ikke avgjort. På dette tidspunktet erklærte en tredje fetter av kongen, Arne, seg som rettmessig hersker og erklærte krig. Bare dager før sin sekstende fødselsdag bestemte kongen i 1023 at han ville lede troppene sine til seier personlig. Regenten nektet ham dette, men kongen var en sterk personlighet og overbeviste til slutt regenten og fikk viljen sin. Dette skulle vise seg å bli hans undergang. Da hæren hans møtte Anders’ hær, ble kongen trengt opp i et hjørne, og dagen før hans sekstende bursdag ble hans siste. Siden kongen var uten arving, var scenen satt for Ivar Is tilbakekomst på tronen.
Ettermæle
Skuli I sin regjeringstid var kort og problemfylt, men ettervirkningene av hans styre var store. Suomi, det største hedenske riket i Skandinavia, ble under hans regjeringstid omvendt til kristendommen, og gikk inn i en større borgerkrig. Riket skulle aldri gjenvinne sin tidligere storhet. Ved sin død var ættelinjen til bastarden Olafr «Tronrøveren» utdødd, og Ivar I gjenvant tronen uten å utøse blod.