Jeg begynner virkelig å angre på Data-Tronic-prosjektet – denne uken er det ikke mange lyspunktene å finne.
Det er en ny uke, og dermed tid for nok et dypdykk i Data-Tronic-samlingen 75 Spill for Commodore 64. I denne artikkelserien prøver jeg å spille gjennom hele samlingen, og med tanke på at spillenes kvalitet er, tja, skal vi si «variabel», er det lettere sagt enn gjort.
Jeg har ofte lurt på hvor samlingen egentlig kommer fra, og nå ser det ut til at jeg har funnet svaret. Jeg fant nemlig en reklame, for «the biggest game pack ever». Den har akkurat 75 spill. Utvalget titler i reklamen passer perfekt med Data-Tronics samlepakke. Reklamens filnavn er Alpha Software, men jeg finner ikke navnet i selve reklamen. Skulle man bestille måtte man skrive ut en sjekk til et selskap ved navn Amvic Services Ltd. Jeg har funnet referanser til et selskap ved navn Amvic Services på nettet. Dette selskapet ble grunnlagt i 1986, samme år som samlepakken ble gitt ut, og var basert i Dublin. De er imidlertid nedlagt nå.
Data-Tronic var på åttitallet en offisiell distributør av mange spill i Norge, så sjansene er store for at de har gjort en avtale med Amvic Services/Alpha Software, og fått rettighetene til å lage en norsk utgave av pakken. Et alternativ er at en tredjepart har solgt den til både Amvic og Data-Tronic. Det er fortsatt mange deler igjen av denne artikkelserien, så jeg finner nok ut litt mer etter hvert. Nå over til dagens spill!
Barricade
Det har vært noen temmelig triste spill i denne pakken, men Barricade tar kaka – er det jeg ville ha sagt om jeg ikke allerede hadde spilt spill som Dyp Bomber, Tretten Peg Puzzle og Peg Solitaire. Dette spillet er nemlig helt forferdelig trist, men kanskje ikke like ille som de tidligere nevnte katastrofene.
La meg sitere instruksjonene (ordrett): «Du har 5 baller. Du må stoppe de fra å flytte seg ved å blokkere dem. Bruk en tast til å lage en blokk rett bak ballen og prøv å felle den». Jeg orker faktisk ikke å forklare hva Data-Tronic mener med dette – spillet er så sjeledrepende kjedelig at bare det å skrive om det gjør meg motløs. Men rett skal være rett: det funker, i motsetning til visse andre spill i denne pakken. Du får ta en titt på videoen!
Det som gjør meg litt mer positivt innstilt til spillet, er at det i alle fall stammer fra et mye enklere format enn Commodore 64. I listingen av en av utgavene jeg har funnet krediteres Roger D. Burge fra Toronto PET Users Group for Commodore 64-versjonen, og det står at spillet kommer fra PET Benelux Exchange (Netherlands). Jeg har funnet en Vic-20-versjon (video) kreditert Courbois, og researchen min indikerer at «Curbois-brødrene» drev PET Benelux Exchange. Men om de er originalskaperne, eller bare har distribuert spillet, vet jeg ikke.
Barricade-researchen fikk forresten en kul konsekvens: Jeg kjøpte hele biblioteket til Toronto PET Users Group på CD. Over 10 000 PD-programmer for Commodore 64, PET, Vic-20 og Amiga. Jeg klarte ikke å finne Barricade der (det er litt å lete gjennom, for å si det slik), men jeg har funnet mye annet snadder på CD-en.
Synthesizer
Dette er ikke et spill, Data-Tronic. Beklager, folkens, men her melder jeg pass. Jeg finner heller frem min gode, gamle Casio VL-Tone om jeg har lyst til å plage folk med forsøk på å spille musikk.
Rebound
Ah, jeg lurte på når dette kom. Med «dette» mener jeg ikke Rebound spesifikt, men en klone av arkadespillet Breakout. Disse var det nemlig ekstreme mengder av på åttitallet, og man kunne lett få inntrykk av at enhver person som prøvde seg som spillutvikler måtte lage minst én Breakout-klone. Rebound beskrives som en forenklet Breakout-klone ment for mindre barn, så her skulle jeg ha god sjanse til å gjøre det bra.
…
Oh, wow. De tullet ikke da de sa det var forenklet. Dette må nesten være den enkleste Breakout-klonen jeg noensinne har prøvd, med unntak av Treff (som min venn Frode lagde til meg i BASIC for Sharp MZ-80A, og som faktisk ikke hadde noen blokker å knuse i det hele tatt). Ingen bonuser, få muligheter til å faktisk endre ballens retning (den beveger seg alltid i 45 grader), bare én hastighet for ballen, bare ett brett og ett liv. Dessuten er bevegelsene svært hakkete – spillet har ingen «sprites», så her er det ren tastaturgrafikk (PETSCII) med de følgene det får for animasjonene. Rebound er ærlig talt en ganske kjedelig affære.
Skal jeg kritisere spilldesign, vil jeg påpeke at det er et svært dårlig valg å farge både rammene og bakgrunnen hvit. Det hadde vært greit å se grensene til spillområdet. En artig detalj er dog at ballen forandrer farge når den passerer radene med blokker. Om det er meningen vet jeg ikke, men det var også sånn originale Breakout fungerte. Der var nemlig skjermen i sort/hvitt, og for å gi de ulike radene ulik farge klistret man en gjennomsiktig, farget plastfilm på skjermen.
Jeg har ikke klart å finne ut hvor Rebound stammer fra. Den eneste andre versjonen jeg finner, er fra Alpha Software, så det kan tenkes de har laget den selv. Det er ifølge GB64 hele 394 Breakout-kloner på Commodore 64 (hvorav tre andre også heter Rebound), og etter å ha lett gjennom disse slo det meg at … ingen bryr seg. Vi gir denne til Alpha Software.
Skrive Trener
Holy epilepsiadvarsel Batman! Dette «spillet» er ikke redd for skarpe lysblink, i alle fall. Jeg kommer ikke til å bable så mye om det, for igjen: Det er jo egentlig ikke et spill. I stedet er det et forferdelig enkelt program der du får beskjed om å trykke ulike taster, og der skjermen blinker godt om du gjør feil. Hvilket jeg gjorde ofte, ettersom jeg testet dette på emulator, og Commodore 64-tastaturet ikke er identisk med PC-tastaturet. Forresten: Sjekk hva som skjer når det er under 10 taster igjen av økten.
Skrive Trener er basert på Alpha Softwares Type Tutor. Det ser igjen ut til å være basert på et helt identisk spill ved samme navn fra et selskap som heter American Peripherals. Jeg klarer ikke å finne ut særlig mye om dem, annet enn at de har gitt ut diverse spill og programmer for Commodore PET og Vic-20 (de reklamerer blant annet i andre nummer av bladet Power Play Computing, fra 1982). De ser også ut til å ha gitt ut en bok med BASIC-listinger for studenter i 1980. Jeg tipper at Type Tutor egentlig ikke er «public domain», men at selskapet for lengst var ute av Commodore 64-markedet da Alpha Software knabbet Type Tutor.
Gåter
Her hadde jeg bange anelser helt fra starten av. Data-Tronics norske instruksjoner og tekster har generelt holdt en heller tvilsom kvalitet, og når jeg sier «tvilsom» er jeg veldig snill. Så et gåtespill der jeg skal gjette ord og fraser skrevet på Data-Tronic-norsk? Skeptisk.
At Commodore 64 mangler de norske bokstavene Æ, Ø og Å gjør ikke akkurat saken enklere. Æ ble oversatt til E, Å til A og Ø til 0. Jepp, 0. Det gir mening hvis du vet hvordan nullen ser ut med Commodore 64s standard-tegnsett. Jeg glemte det uansett hele tiden, men det skal ikke Data-Tronic ha skylden for.
Spillet er visstnok basert på det amerikanske TV-programmet Definition. Deltakerne får en gåte (eller et hint), og så må de gjette en bokstav de tror ikke er i løsningen. Så kan de gjette en bokstav de tror er i løsningen, før de får sjansen til å gjette ordet eller frasen. De to gåtene spillet lot meg gjette på før det avsluttet seg selv med en Syntax Error (!) var ganske ubegripelige. Resultatet var en treig og kjedelig prosess der jeg kvittet meg med omtrent hele alfabetet før jeg fant løsningen.
Jeg testet også Alpha Software-versjonen, Definitions, som forresten har 304 gåter i stedet for bare 51 som i Data-Tronic-versjonen. Den fungerte litt bedre, med korrekt engelsk, samt gåter og ordspill jeg skjønte litt mer av. Men å kalle det direkte moro ville vært å overdrive. Mulig det hadde vært bedre om jeg faktisk hadde noen å spille med.
Alpha Software-utgaven er basert på Definition, laget av Kurt Schreiner og Leduc Alberta i 1983. Det ser ut til å være et gratisspill. Som vanlig har Alpha Software fjernet alle referanser til originalskaperne i sin versjon. Faktisk ser fjerningen av originalskapernes navn ut til å være det eneste Alpha Software har gjort her, for ellers er de to spillene helt identiske. Samme antall gåter og alt. Frekt er bare forbokstaven.
Dette var en mildt sagt trist uke. Vi får håpe neste uke blir bedre; da venter spill som Wet Paint, Atomic Handball og Tank Battle!
PS: Ja, det er min joystick. Nei, jeg knuste den ikke for anledningen.
Blir trøtt bare av å se et par sekunder på de videoene!
Godt vi fikk avklart joystickspørsmålet!