Norgesveldet opplever under kong Øystein I ytterligere fremgang, men også en monark med mentale problemer.
Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.
Øystein I
(1146-1154)
Regjeringstiden til Øystein I var kort, og kongens skjebne var tragisk. Han fortsatte sin fars konsolideringsarbeid og fullførte de facto samlingen av hele Skandinavia i ett rike, men hans indre demoner avkortet livet før han formelt fikk proklamert et skandinavisk imperium.
Familie
Øystein I var gift med Aino, en kvinne vi vet sørgelig lite om i dag. Sammen hadde de tre barn, av hvem en skulle etterfølge ham på tronen:
- Sveinn
- Gudrrun
- Sturla
Hans styre
Øystein I arvet sin fars krig mot rebellene som krevde redusert sentralisering. Umiddelbart etter at han besteg tronen, samlet han hæren og knuste motstanderne. Samme år som opprøret ble knust, i 1148, gikk han til krig mot Sverige og krevde deres siste landområder, i Öland. Få måneder etter fantes ikke kongeriket Sverige lenger. Men kun uker etter seieren samlet Øystein sine svenske vasaller og gjenopprettet offisielt kongedømmet – denne gang under samme arvelov som de andre i Norgesveldet – noe som innebar at samme person ville arve alle kongedømmene.
Det var på denne tiden at kongens indre demoner, kanskje som et resultat av en svak psyke arvet fra sin far, kom til overflaten. Øystein ble dypt deprimert og klagde over at han aldri ville kunne klare å fylle skoene til sine forgjengere. Han følte seg også svært syndig, og det ble rapportert at han fulgte tidens ekstremister – flaggellantene – i å piske vekk syndene sine inntil ryggen var bar og blodet flommet fra sårene hans. Kongen ba hans hellighet paven om syndsforlatelse og fikk dette innvilget, men han følte seg fremdeles uverdig og syndig. Følgelig donerte han i 1150 hele 300 gullmynter til Tempelridderne, for å hjelpe dem i arbeidet deres for Guds rike.
Samme år som denne gaven ble gitt, erklærte Øystein seg som den første konge av Suomi. Norgesveldet omfattet nå alle landområder i Skandinavia utenom et par spredte provinser, og kongen var monark over hele fire kongedømmer. Rundt om i Europa snakket nå folk med ærefrykt om det mektige Norgesveldet. Noen foreslo til og med at paven burde krone kongen til keiser av Norden. Men før dette kunne skje, ble kongen funnet død i sine gemakker. Mye pekte mot selvmord. Kongen forlot denne verden i 1154, og ble etterfulgt av sin eldste sønn, Sveinn II.
Ettermæle
Øystein I er ansett som en dypt tragisk figur av moderne historikere. Han fikk gjort mye i løpet av sin korte regjeringstid og viste stort potensiale, men til syvende og sist er han husket for sin mentale ustabilitet og for å ha forskuslet det potensiale han hadde.