Spilldagbok: Stellaris

Under Nikolais guidende hånd ekspanderer romkattepusene i Kroll-føderasjonen ut i verdensrommet.

Stellaris er det spillet jeg har gledet meg desidert mest til på lang tid. Paradox Development Studio har gitt meg hundrevis av timer med moro siden jeg oppdaget dem i 2001, og fra Crusader Kings II (som jeg i snart ett år har skrevet spilldagbok fra) av har titlene blitt langt mer polert i utførelsen. Samtidig har spillene holdt seg svært komplekse, selv om presentasjonen har forbedret seg en god del.

I den følgende dagboken skal vi følge rom-kattene i Kroll-føderasjonen i deres vei opp og ut i det store verdensrommet. Romkattene holder til på planeten Aeria, som du sikkert har hørt om før. Ikke? Vel, det er en planet som ligner mye på jorden. Store kontinenter, nitrogen-oksygen-atmosfære. Kattene ledes av et teokrati, men lederne velges av folket. De er fanatiske individualister og svært religiøse. Som folkeslag er de svært flinke med penger. De elsker sosialt samvær, men de kan være litt trege til å lære nye ting. Romskipene deres er bærere av atomvåpen, og de benytter seg av warp-teknologi for å reise mellom stjernene. Dette betyr relativt treg reise i forhold til for eksempel hyper-baner, men det betyr også at de kan reise friere mellom stjernene enn ellers.

Krollene begynte sin tid som stjernereisere i det herrens år 2200. Man kan bare anta at denne herren ikke var Jesus, men utgangspunktet for en annen form for tidsregning som ligner vår. Etter 11 år med utforskning hadde kattene møtt hele tre nabosivilisasjoner, og alliert seg med to av dem. Naboene i sør-øst var vanskelige, slik man kanskje kan forvente av en rase militaristiske fugler (spesielt når man selv er katter). Slik så nærområdene og galaksen som helhet ut på denne tiden:

Årene gikk fort, og i 2228 hadde krollene kolonisert fem planeter. Det var snart ikke flere planeter igjen å fredelig kolonisere i nærområdene og planer ble lagt for å jekke ned naboene i sør-øst et par hakk. Flere nabosivilisasjoner ble stadig oppdaget, og merkelige, halvintelligente romskyer og romamøber ble også møtt av Kroll-føderasjonens speiderskip. I krigen av 2232 ble fuglene i Uva-Xavani-unionen slått grundig, og måtte avgi to planeter til Kroll-føderasjonen. I tillegg måtte de gi halvparten av det resterende imperiet sitt uavhengighet. Disse nå uavhengige fuglene ble raskt innlemmet i den voksende, Kroll-ledede alliansen.

Årene som fulgte var preget av fredelig ekspansjon og kamp mot gerilja-motstanden blant de erobrede fuglene. Mot slutten av 2270-årene sluttet endelig denne motstanden, og Kroll-føderasjonen med sine allierte knuste restene av Uva-Xavani-unionen. De allierte fuglene i Uva-Xavani-kooperativet fikk en del av kaka, og resten av imperiet til unionen ble frigjort og gjort en del av de nye Kroll-allierte Uva-Xavani-forsamlingen. Ikke lenge etter gikk Kroll-føderasjonen, sammen med sine to fugle-allierte og de to nordlige allierte – Twax-Ihdar-nasjonen og Kongedømmet Najklax – inn i en ny føderasjon. Presidentskapet ville gå på omgang og i de neste tre tiårene ekspanderte romkattene fredelig. Nye planeter ble kolonisert, nå også verdener krollene ikke kunne bo på selv. Lojale fugler ble sendt til planeter de kunne leve på bedre enn kroller, og imigranter fra naborikene ble sendt til atter andre.

I 2302 tok krollene over presidentskapet i føderasjonen Den Gyldne Entente, og bestemte seg for å knuse de stadig sterkere naboene i Ymorz-føderasjonen. Bløtdyrene der ble most, og mistet nesten hele imperiet sitt. En planet ble gitt til de lojale allierte i kongedømmet Najdax, tre planeter ble tatt av krollene og to planeter ble gitt til de nå uavhengige (og snart en del av Den Gyldne Entente) republikken Ymorz.

Føderasjonen jublet, men denne jubelen stilnet ved de første tegnene på at noe alvorlig var galt. Vitenskapskatter fanget opp merkelige signaler fra utenfra galaksen. Signaler som kom nærmere. Snart tydet alt på at en invasjon fra utenfra galaksen var på vei. Og hele invasjonen ville ankomme utelukkende i Kroll-føderasjonens områder. Kort tid før 2330 kom de. Ingen anrop hjalp. Horder av romvesener overveldet snart de ytre stjernesystemene under krollenes kontroll.

Ingen naboer kom for å hjelpe. Krollene kontrollerte en rom-armada på med en estimert styrke på 17 000. De minste av fiende-armadaene var små, kun 3 000 i estimert styrke. Men flere var på rundt 20 000. En var på 34 000. En desperat kamp mot overmakten startet. Det viste seg at fiendeskipene manglet skjold. Armadaer på 20 000 ble knust med små tap av styrke. Men det var vanskelig å holde tritt med behovet for nye skip og reparasjon av skadede. Snart var forsvarsevnen nede i 14 000. Fienden hadde nå kontroll over mer enn en tredjedel av Kroll-føderasjonen.

De nærmet seg kjernelandet i føderasjonen. Stedet nesten all produksjon av nye skip fant sted. Og den største armadaen, på 34 000 estimert styrke, plasserte seg i posisjon for angrep. Militær-taktikerne advarte om at føderasjonens gjenværende armada ville bli desimert i en eventuell konfrontasjon. Og fremdeles fortsatte nye deler av føderasjonen å falle til fienden. Fremdeles unngikk naboene å hjelpe. Krollene sto alene i kampen, en kamp som med god sannsynlighet ville ende med total slakt. Av krollene først, og så av resten av galaksen.

Året er 2336. Krollenes tid kan snart være forbi.