Du har neppe sett Hudson Soft-klassikeren som dette før.
Bomberman-serien fra Hudson Soft bør være velkjent for de fleste som har vært med en stund – enten vi holder oss til originalserien eller også inkluderer noen av de mange (og ofte temmelig gode) klonene, har konseptet fra serien levert massevis av herlig flerspillermoro siden åttitallet.
Kort sagt foregår moroa i små arenaer, der noen vegger kan ødelegges, mens andre er usårbare. Spillerne slipper bomber som (etter en liten nedtelling) eksploderer og tar med seg både vegger og spillfigurer innenfor sprengningsradiusen. Poenget er å sprenge seg frem til motspillerne, og så ta dem ut med en velplassert bombe – men det kan være lettere sagt enn gjort, ikke minst fordi egne bomber er like dødelige for en selv som for eventuelle motspillere.
Deg mot røkla
Men Bomberman-serien begynte faktisk med et helt annet konsept. Det første spillet i serien var ikke et flerspillerspill i det hele tatt. Arenaen og bombene fungerer som vanlig, men fiendene er datastyrte og slipper ikke bomber selv. I stedet dreper de deg ved berøring. Man kommer til neste brett ved å drepe alle fiendene, eller finne en skjult portal.
Det første Bomberman-spillet kom ikke til konsoll. Da det opprinnelig ble lansert i juli 1983, kom det til de japanske PC-plattformene MSX, NEC PC-8801, NEC PC-6001, Sharp MZ-700 og FM-7. I utgangspunktet var spillet ment som en teknologidemo for et programmeringsverktøy som Hudson Soft solgte – et system som lot deg skrive programmer i BASIC, og kompilere dem til maskinkode. Det het Bakudan Otoko på boksen, men «Bomber Man» i selve spillet.
Under kan du se en video av spillet for Sharp MZ-700. Det er en plattform uten tradisjonell pikselgrafikk, og spillet bruker derfor en form for pseudografikk det alt du ser på skjermen faktisk er bygd opp av tegn i datamaskinens tegnsett. Selv de animerte figurene:
MSX-versjonen så litt bedre ut, men den mer detaljerte hovedpersonen minner ikke mye om den Bomberman-figuren vi kjenner i dag:
Men vent nå litt, tenker du kanskje. Spesielt hvis du eide en ZX Spectrum på åttitallet. Da Bomber Man ble lansert i Europa, var det nemlig under en helt annen tittel – det het (og jeg tuller ikke) Eric and the Floaters. I Europa kom spillet kun til MSX og ZX Spectrum, og som du ser er Spectrum-versjonen basert på MSX-utgaven:
Originalspillet fikk også en spennende oppfølger for MSX og flere andre japanske PC-plattformer, lansert i 1984:
Bomberman 3-D var, som du sikkert har fått med deg, ikke Hudson Softs første 3D-spill. Men det er likevel et interessant, tidlig eksempel på et førstepersons actionspill. Synd det bare ble lansert i Japan.
Det var da Nintendo Entertainment System dukket opp i 1985 at Bomberman fikk en mer gjenkjennelig versjon, og spillhelten med hatt ble byttet ut med en robot. Men det var fortsatt primært et enspillerspill:
Det var først med neste versjon av spillet, som kom i 1990, at det ble en flerspillerklassiker. Den hadde lot opp til fem spillere som kjempe mot hverandre i seriens karakteristiske arenaer. I tillegg hadde den selvsagt en omfattende enspillerkampanje. Den japanske utgaven kom på PC Engine og Turbografx-16, og spillet ble lansert på en rekke plattformer i resten av verden. I Europa het det Dyna Blaster, og var blant annet tilgjengelig på Amiga. Den europeiske utgiveren var Ubisoft.
Men tilbake til originalen. Om du syntes spillet så simpelt ut på Sharp MZ-700, vent til du har sett hvordan det fungerer på min Sharp MZ-80A. Den har ikke farger engang, og spillet var neppe ment for å bli spilt på plattformen. Men det funker (sånn rent bortsett fra at du ikke kan skjelne mellom de forskjellige fiendene):