Inntrykk: Cities: Skylines

Det ferske bybyggerspillet Cities: Skylines har høstet ros i lange baner, og det er ikke ufortjent. Men jeg lurer likevel på om den ekstremt positive mottakelsen det har fått ikke er litt i overkant påvirket av at «alle» var så sinnsykt skuffet over SimCity.

Jeg liker Cities: Skylines. Det er et grunnleggende underholdende spill, og den konstante veksten man opplever når man spiller det gjør det til en vanedannende opplevelse. Det er alltid noe nytt å strebe etter, og systemene henger sammen på en slik måte at man utvidelser alltid får konsekvenser for andre ting i byen. Å bygge et nytt nabolag kan raskt lede til en hel kjede av oppgaver, hvor løsningen på én ting skaper utfordringer andre steder.

Men…

Vanskelig å feile skikkelig

Etter over nærmere femten timers spilling er mitt generelle inntrykk rett og slett at det er litt for enkelt. Hvis man utvider i ro og mak, og ikke gjør for store endringer av gangen, er det ganske vanskelig å havne i minus. Skatteinntektene strømmer inn, og det uten at jeg egentlig føler at jeg gjør noen god jobb med å optimalisere og effektivisere byen min. Etter å ha spilt i ro og mak en stund har jeg plutselig millioner i banken, uten at jeg helt vet hvordan de kom dit.

Spillet er absolutt oppslukende nok, men jeg synes utfordringene mangler. Hvis jeg virkelig roter noe til, kan jeg rett og slett bare kjøre inn bulldoseren og fjerne store deler av byen, siden penger uansett bare var et problem i de første timene.

Det eneste elementet av spillet som virkelig kan skape trøbbel er trafikken, og det er jo realistisk nok. Er det noe man forbinder med storbyen, så er det jo saktegående trafikk og kø. Jo større byen blir, jo mer trøbbel med trafikken får du. Jeg liker å effektivisere trafikksystemene i Cities: Skylines, men spillet har noen irritasjonsmomenter som gjør denne delen av spillet mindre hyggelig enn den kunne vært.

Siden jeg er lat (det er sent) lar jeg meg like godt inspirere av 80% av brukeranmeldelsene på Steam, og benytter meg av den gode, gamle punktlisten.

Ting jeg liker:

• De store miljøene. I motsetning til SimCity kan man her bygge storbyer, og det er moro. Det er også fullt mulig å lage flere mindre byer, for eksempel sentrert rundt ulike ressurser på kartet, i stedet for å bygge én gigantby.
• Mindre juks enn i SimCity. Folk har hjem, arbeidssteder og familier, og lever sine simulerte liv i byen din. Det synes jeg er veldig viktig i denne sjangeren – det het tross alt «Sim» City, og det var ikke fordi innbyggerne kalles «Sims».

• 

  Simulerer også frakt av varer. Butikker trenger varer for å ha noe å selge, kull- og oljekraftverk må faktisk ha kull og olje for å lage strøm, og så videre. Jeg liker hvordan dette ikke abstraheres bort, men simuleres ordentlig. Det får faktisk store konsekvenser for hvordan spillet fungerer ettersom trafikkproblemer får reelle, fysiske konsekvenser.

• På grunn av dette er det også veldig artig å følge med på hva folk og så videre gjør i byen din. Rett og slett lene seg tilbake og nyte maskineriet.
• Dynamisk vann er dritkult. Her kan du faktisk velge å oversvømme store landområder for å skaffe strøm, og du kan også risikere å oversvømme din egen by om du roter det til. Også smart at vannforrurensing trekkes nedover med strømmen.
• Tilsynelatende god modifikasjonsstøtte. Flere av tingene jeg misliker med spillet kan fikses eller forbedres ved å laste ned modifikasjoner. Dessuten alltid positivt med innebygd kartredigeringsverktøy, og muligheten til å importere høydedata fra virkeligheten er skikkelig kul.

Ting jeg ikke liker like godt:

• Soningen er alt for rigid. Her burde utviklerne ha latt seg inspirere av Cities XL. Det er helt absurd at bondegårdene er like små som villaer. Det er også irriterende at alt er helt ubrukelig uten direkte kobling til en vei. Det burde gått på avstand i stedet (kanskje eiendommene selv kunne sørget for koblingen til veien).

• 

  Ingen god måte å endre eller oppgradere veier. Man kan ikke engang velge at en tidligere bygd veistrekning skal være enveiskjørt. Man må rive veien og bygge ny.

• Den rigide soningen og manglende oppgraderingsmuligheter for veiene betyr at det blir irriterende å gjøre endringer. Alt for ofte resulterer det i at bygninger blir fraflyttet fordi de på mystisk vis mistet veitilgangen når du gjør en knøttliten endring.
• Trafikksystemet er litt skuffende. Trafikantene er absolutt smartere enn i SimCity, men jeg hadde forventet mer fra skaperne av Cities in Motion 1 & 2. Jeg skulle også ønske man kunne detaljstyre filer og så videre, så man slapp at alle kjører i samme fil selv om de skal til forskjellige steder, men det virker ikke mulig.
• Man må ikke tenke så nøye over plassering av ting. Brannstasjoner, skoler og så videre er såpass billige i drift at man bare kan ploppe dem ned der man trenger dem.
• Det er ganske få spesialbygninger i spillet, og det virker ikke som det er noen stor forskjell på dem. En park og en stadion gjør samme nytten, og fungerer likt.

• 

  Få og stort sett kjipe kart. Kan delvis løses med modifikasjoner, men det burde ikke vært nødvendig. Landskapene ser forøvrig generelt veldig dårlige ut. Man kan si mye rart om Cities XL, men de individuelle kartene er mye penere og mer distinkte. Et bybyggerspill som dette handler jo i stor grad om landskapet du bygger på, og da er det faktisk viktig at det er interessant og tar seg godt ut.

• Litt rart system for forurensing. Det er bare vann- og bakkeforurensing. Luftforurensing er vel et betraktelig større problem for moderne byer enn forurensing av bakken? Det virker heller ikke som man kan rense bakken når den først er forurenset. Jeg tror spillet hadde vært mye bedre om man la til luftforurensing (vind er jo allerede simulert) og tonet ned effekten av forurensing av bakken.
• Oh, og vet du hva? Jeg er kanskje voldsomt politisk ukorrekt her, men jeg savner SimCitys flerspiller. Jeg synes det var et genuint godt tillegg til opplevelsen. SimCitys generelle nettkrav var idioti og bullshit, men å dele en region med venner var faktisk ganske moro.

Skulle likt litt dypere simulering

Ellers synes jeg ikke de simulerte systemene går så dypt som jeg skulle ønske. Det virker ikke som det er noe korrelasjon mellom fattigdom eller sosial status og kriminalitet, for eksempel, så byen din vil ikke ha «gode» og «dårlige» nabolag. Det virker heller ikke som ulike typer innbyggere stiller spesielt ulike krav til hva slags tilbud du har i byen din. En industriarbeider og en fabrikkeier får like mye glede av samme park, ser det ut som. Det hadde vært interessant om innbyggerne hadde mer spesifikke krav, slik som at noen ønsket seg idrettsarenaer, andre ønsket seg konserthus og så videre.

Cities: Skylines er absolutt et spill jeg blir oppslukt av når jeg setter meg ned med det. Men skal jeg være helt ærlig, så ble jeg like oppslukt av nye SimCity da det opprinnelig kom ut. Cities: Skylines er et betydelig bedre spill, rent mekanisk. Det er en skikkelig simulator, og de fleste tingene fungerer slik man forventer at de skal i et bybyggerspill. Da jeg hadde spilt SimCity i ti-femten timer hadde fasaden falt sammen og det å vite at alt bare var juks ødela motivasjonen min for å spille videre. Cities: Skylines har også det som trengs bak fasaden.

Men etter samme antall timer med Cities: Skylines sitter jeg med en følelse av å ha opplevd det meste spillet har å by på. Jeg vet at jeg blir hektet en stund når jeg først starter det, men kjenner ikke noen voldsom trang til å starte det igjen.

For all del, til 200 kroner skal jeg ikke klage. Jeg har kost meg nok med dette spillet til at det er verd pengene. I tillegg har det jo vært en utrolig suksess, så alt tyder på at Paradox og utviklerstudioet Colossal Order vil fortsette å utvide det i lang tid. Paradox’ enorme kjærlighet for nedlastbare ekspansjoner har jeg blandede følelser for, men jeg gleder meg til å følge Cities: Skylines i året som kommer.