Denne uken byr Data-Tronics vidunderpakke på brettspill, kortspill og migrenefremkallende actionspill.
Vi har faktisk kommet frem til den trettende delen av prosjektet der jeg forsøker å spille meg gjennom hele spillsamlingen 75 Spill fra Data-Tronic. Her kan du se delene vi allerede har lagt ut, hvis du har misset noen av dem.
På Spillhistorie.no har Data-Tronic blitt synonymt med 75 Spill, men de var også involvert i et annet interessant prosjekt, nemlig programklubben for Commodore 64 (og senere også Amiga). Her kunne brukerne abonnere for å jevnlig få tilsendt kassetter eller disketter fulle av spill og programmer. Disse var en kombinasjon av ting folk hadde laget selv og sendt inn for en liten belønning, samt annen gratisprogramvare.
Kvaliteten på de innsendte programmene er generelt ikke helt ulik kvaliteten på de spillene vi har kommet over i 75 Spill. Men siden disse tingene er norskutviklede, er de likevel interessante, og det er faktisk mye artig her også.
Men programklubben hadde enkelte tvilsomme aspekter. Det dukket nemlig rett som det var piratversjoner av kommersielle spill opp på diskettene, innsendt av «smarte» brukere som hevdet at de var egenproduserte. Om klubben gikk fem på eller bare lukket øynene vites ikke, men det sistnevnte er nok mest trolig. I bildet til høyre kan du se hvordan de «fraskriver seg alt ansvaret» for brudd på opphavsretten. Dette er selvsagt bare bullshit; de distribuerte det, så de hadde ansvaret. Men det virker ikke som det fikk noen konsekvenser for dem.
På nettstedet CBM Skien kan du laste ned de seks diskene fra programklubben i 1988. Det har også dukket opp noen filer i Facebook-gruppen Commodore / Amiga Norge. Men mye mangler, og det begynner å haste med å få digitalisert tingene slik at de ikke forsvinner for alltid. Dette er norsk datahistorie, og selv om hjemmesnekrede BASIC-spill ikke nødvendigvis er det mest spennende å ta vare på, blir spillhistorien fattigere om det blir borte. Oppdatering: Vi har fått arkivert en god del, nå!
Men nok om det for i dag. Her er dagens spill:
Connect
Connect er en enkel utgave av det klassiske hjernetrimspillet der to spillere kjemper om å være førstemann/-kvinne til å få fire på rad. Spillbrettet har syv kolonner, og hver spiller slipper ned brikkene sine fra toppen av skjermen. Du kan spille mot datamaskinen eller en annen spiller, og datamaskinen byr generelt på rimelig god motstand.
Et interessant element er at når det er datamaskinens tur, dukker det gradvis opp tallverdier over kolonnene, og datamaskinen vil alltid velge den kolonnen med høyest tallverdi. Hvert tall må altså være resultatet av en eller annen utregning som forteller datamaskinen hvor smart det er å legge en brikke i den aktuelle kolonnen.
Jeg har egentlig ingenting å utsette på Connect. Spillet duger, og dette er ikke et konsept som blir nevneverdig bedre om man kaster grafikk på det. Nå er det selvsagt ikke et veldig spennende konsept i utgangspunktet, så jeg hoppet ikke akkurat i taket av glede over å finne et helt greit fire på rad-spill i samlingen. Men med tanke på det generelle nivået, skal jeg ikke klage.
Originalversjonen av dette spillet er ikke på GB64. Jeg fant det jeg tror er originalen i programvarebiblioteket til Toronto Pet User’s Group, på deres månedsdiskett for april 1984. Den utgaven er identisk, men mangler instruksjoner og heter Connect 4 i stedet for bare Connect. Dessverre står det ikke noe om hvem som har laget spillet, verken i programlistingen eller i dokumentasjonen på disketten. Det ville ikke overraske meg om spillet egentlig stammer fra et eller annet blad.
Pontoon 64
Dette spillet har ikke noe med vann eller flytende dingser å gjøre, men er altså oppkalt etter en britisk versjon av kortspillet Blackjack. Det fungerer forøvrig helt identisk med alle de andre gamle dataversjonene av Blackjack jeg har vært borti. Her er det ingen avanserte kasinoregler, og det er kun du og dealeren som deltar.
Dette er nok et spill jeg ikke har særlig mye å utsette på. Det er enkelt, men fungerer som det skal. Det fantes jo selvsagt ikke nettkasinoer og slikt på åttitallet, så denne typen spill hadde nok litt større appell da enn de har nå når man kan tape gård og grunn med noen enkle museklikk. Jeg tviler på at særlig mange har sittet i timevis med dette eller andre slike Blackjack-spill, men det finnes jo så mange av dem at noen må ha likt dem.
Jeg har ikke klart å finne ut hvor dette spillet egentlig kommer fra. Da jeg skrev om Yhatzee nevnte jeg at jeg hadde sett en reklame for en samlepakke med Yhatzi (med nesten samme rare stavemåte) og Pontoon, fra noen som het Karma Software. Det er jo derfor et litt spesielt sammentreff at Yhatzee og Pontoon ligger nesten like etter hverandre i samlingen. Men merkelige sammentreff finner jo sted hele tiden, så det beviser jo ikke noe som helst. Synd ikke Karma-spillene finnes på nettet.
Samtidig er det ikke akkurat slik at det skorter på BASIC-versjoner av Blackjack, så selv om det hadde vært fint å finne ut hvem som laget spillet føler jeg ikke at vi går glipp av viktig spillhistorie ved at jeg gir opp jakten på skaperen av denne utgaven.
Checkers
Det har etter hvert blitt en god del kortspill og brettspill i denne pakken, noe som kanskje ikke er så rart ettersom dette ofte er spill med enkle regler som egner seg godt for overføring til åttitallets like enkle hjemmeplattformer. Her har vi altså brettspillet Dam, og nok en gang er det snakk om en teknisk grei overføring. Men her er datamaskinen litt i dummeste laget, og stiller seg villig i posisjoner der han vil tape brikker uten å få noe igjen for det. Jeg vant på første forsøk, på tross av at jeg bare i stor grad hadde glemt reglene. Det går heller ikke an å bytte datamaskinen ut med et menneske.
Ellers er jo spillet teknisk kompetent, selv om det føles veldig treigt. Det er ikke det at ventetidene er så fælt lange, men alt går liksom i sakte film. Som med de andre brettspillene i samlingen, styrer man spillet ved å skrive inn hvilke ruter man skal flytte fra og til, og i starten ble jeg satt litt ut av at første rad ikke er rad 1, men rad 0
Nok en gang må jeg gi opp jakten på originalskaperne. Det er over 40 Dam-spill på GB64, men ingen andre som matcher dette. Jeg har ikke klart å finne det noen andre steder heller (og ja, jeg har brukt mye, mye mer tid på å lete etter dette spillet enn det egentlig fortjener). Argh.
I videoen under ser du datamaskinen gjøre tabbe etter tabbe, før jeg vinner fordi den ikke kan gjøre noen trekk (jeg overser forresten et dobbelttrekk like før slutt, fordi jeg er så opphengt i planen min). Jeg tror ikke jeg mister en eneste brikke.
Death Trench
Death Trench er et tredimensjonalt arkadespill der du styrer et romskip gjennom ei kløft, og må skyte Tie-Fighter-aktige fiender som kommer mot deg. Spillet bruker en enkel, men rimelig effektiv rullering av fargene på skjermen for å skape et inntrykk av at du suser fremover. Men all blinkingen gjør samtidig at jeg blir uggen i hodet av å spille dette for lenge. Og «for lenge» betyr alt over to minutter. Spillet er heldigvis ikke så moro at jeg føler jeg går glipp av noe stort ved å ikke kunne sitte i time etter time med det, men det er i alle fall en god del hakk artigere enn det horrible Dogfight.
Death Trench heter egentlig Trenchfire, og var å finne som kildekode i vår gamle kjenning Compute!s Gazette, i deres marsnummer fra 1984. Det ble laget av Don Gibson.
Jeg husker forøvrig at jeg hadde et kommersielt spill basert på akkurat samme konsept. Det var Death Star fra Rabbit Software, et 1983-spill som tok hundre år å laste inn, og var forferdelig kjedelig. Men det fantes flere slike spill, og det første av dem er nok Star Strike på den amerikanske spillkonsollen Intellivision. Det kom i 1982, og var faktisk det årets bestselgende spill på konsollen.
Alle disse spillene er selvsagt alle inspirert av den en gang så imponerende Star Wars-sekvensen der Luke Skywalker og gjengen sprenger Death Star ved å fly gjennom ei «kløft» på overflaten av Death Star, og sende noen torpedoer opp i romstasjonens eksospotte. Sekvensen ble forøvrig gjenskapt på en langt bedre måte i Ataris offisielle Star Wars-arkadespill, som imponerte med sin lynraske vektorgrafikk.
Vi får legge inn en liten epilepsiadvarsel foran videoen. All blinkingen er mildt sagt plagsom å se på.
Bomber Barney
Barney, den gale bombemannen, er i byen. Nå løper han frem og tilbake på en plattform, og slipper bomber på de som måtte befinne seg under ham. I stedet for å arrestere ham, må du redde dagen ved å ta imot alle bombene med ei bøtte.
Bomber Barney ser ikke så helt ille ut på skjermbildene, men jeg fant ærlig talt veldig liten glede i å spille det. Vanskelighetsgraden varierer fra søvndyssende til umulig, og etter å ha eksperimentert litt fant jeg ut at nivå 9 fungerte rimelig greit. Men spillet går veldig raskt over fra å være for lett til å bli for vanskelig.
Bomber Barney heter egentlig Kablam!, og ble publisert i databladet Compute!s Gazette i januar 1985. Det ble laget av Stephen Ressler. Konseptet er selvsagt gammelt, og den mest nærliggende inspirasjonskilden må være Activisions Atari 2600-spill Kaboom! Det kom ut i 1981, og det var Larry Kaplan – en av Activisions tre grunnleggere – som designet det.
Sjangerens teiteste spill må være norske Alberts Drøm. Søk det opp på eget ansvar.
Neste uke skal vi se på spill som Cat Snatcher og Money Grabber, og snakke litt om morderspillet Berzerk.