For mange er inngangsporten for Paradox sine spill veldig høy, selv de nyere spillene som er laget med lavere inngangsport for øye. I denne guiden hjelper vi deg å komme i gang.
OBS! Denne guiden er på ingen måte en fasit, og inneholder kun forfatters egne tanker, vurderinger og antagelser om hvordan spillet fungerer. Den kan derfor inneholde små feil og misforståelser som følger av dette. Undertegnede har likevel spilt samtlige Paradox-spill siden 2001, så forhåpentligvis vil guiden kunne være til hjelp for nye(re) spillere.
Paradox Interactive har laget storstrategi-spill siden årtusenskiftet, og er mestere i sjangeren. I stor grad har de skapt denne undersjangeren av strategi på egen hånd. I år kom det første av disse spillene fra deres interne utviklerstudio Paradox Development Studio, som ikke er et historisk basert spill. Stellaris er i formen en sammensmelting av storstrategi og 4X, hvor den første delen er en typisk 4X i verdensrommet, før spillet etter hvert utvikler seg mer i retning av klassiske storstrategispill som Europa Universalis og Crusader Kings fra samme utvikler.
Oppsett av spillet
Det første man møter når man skal starte en ny kampanje, er imperievalget. Man kan velge mellom flere allerede opprettede raser, eller man kan lage en helt ny en fra grunnen av. Eventuelt kan man modifisere en allerede opprettet rase. Her til høyre ser dere min egenmodifiserte rase av sopp; Q’Tar Coalition. Dere kan lese mer om mine opplevelser som en anne av mine egenmodifiserte raser i spilldagboken jeg skrev i vår, her.
Øverst ser vi rasen, og deres valgte flagg. Dette og alt annet man ser kan forandres om man velger knappen «edit» nederst til venstre. Til høyre for bildet av rasen, finner vi vår hjemplanet og dens navn på det lokale språket. Hjemplaneter kan være av syv ulike typer, og den du velger avgjør hvilke planeter du kan kolonisere, når du har fått den rette teknologien. En kontinental planet-preferanse betyr at kontinentale planeter er gull å finne, og de nærmeste arketypene havplaneter og tropiske planeter er også gode, men ikke ideelle. Tørre og tundra-planeter kan du bare gi opp å kolonisere. Men senere kan du ha erobret andre raser, som kan ha disse planettypene som ideelle. Da kan du bruke disse til å kolonisere planeter du ellers ikke kunne hatt i imperiet ditt. Hvem sa multikulturalismen var død?
Under planeten finner vi rasens våpentype innledningsvis. Disse finnes i tre typer, og man vil få bonuser til utforskning av den valgte typen. Men man kan også velge fritt senere i spillet om man ønsker det, og får de rette teknologiene utforsket. De tre typene er prosjektil-våpen, energi-våpen og missil-våpen. Førstnevnte er fremragende for å trenge gjennom skjold, men du må komme nært innpå fienden. Om fienden har missiler, som er langtrekkende, kan du være knust før du kommer innenfor rekkevidde for dine egne våpen. Missiler er derimot lette å stoppe for andre våpensystemer. Energi-våpen går rett gjennom skips rustning, men har kun medium rekkevidde. Slik fungerer de tre våpen-typene som stein-saks-papir. En god idé senere i spillet er å blande disse typene i flåtene dine.
Til høyre for våpnene finner vi rasens valgte form for reise mellom stjernene. Det finnes tre typer, og hver har sine fordeler og ulemper. Warp-reise er relativt tregt, men gir stor frihet i reiseretning, mens hyperrom-reise er raskt, men begrenset av allerede fastsatte reiseruter. Dette betyr at du lett kan bli låst inne av fienden om du ikke passer på. Den siste typen er ormehull-reise. Denne gjør det mulig å reise raskt over langt større avstander enn de andre, men krever også dyre romstasjoner for å fungere. Disse stasjonene kan ødelegges av fienden, og da er du låst inne og krigen kan være tapt.
Nederst til høyre finner vi skipsdesignet for den valgte rasen. Det finnes design for hver hovedrike i spillet, slik som soppriket og pattedyr-riket. Men man kan velge akkurat som man vil, slik at for eksempel en pattedyr-rase kan bruke sopprikets design. Det har ingenting å si for spillets gang hva du velger, dette er kun kosmetisk.
Til venstre under rasens utseende, finner man regjeringsformen rasen starter med. Hvilke regjeringsformer som er tilgjengelige, er avhengig av rasens kulturelle særegenheter. En rase som er individualist og fanatisk materialist, som Q’Tar, passer for eksempel godt med en styreform der vitenskapsmenn regjerer. Er rasen xenofil og fanatisk individualist, kan indirekte demokrati være tingen. Hver av disse særegenhetene gir ulike bonuser og ulemper. Hvis du vil holde slaver, bør du ikke spille som en individualistisk rase, for å si det sånn. Det blir det bråk av.
Nederst til venstre, finner vi rasens genetiske egenskaper. Du har ved starten av spillet et visst antall poeng som du kan velge egenskaper med. Røde er negative og gir flere poeng å leke med. Turkis er positive egenskaper og tar poeng. Du kan velge til sammen fire slike egenskaper.
Om du trykker på «edit»-knappen, finner du alle disse valgene, og noen flere – som navn og tittel på lederen din, og utseendet på rasen din. Det er i det hele tatt en god del valgmuligheter her, og enda bedre: Om du er spesielt fornøyd med valgene dine, kan du lagre rasen og la den komme som en mulig data-styrt motstander i senere spill.
Oppsettet for resten av universet
Når du har valgt rasen din, kommer du til et nytt vindu, hvor du kan velger hvordan galaksen ser ut. S0m vist til høyre, kan du gjøre store inngrep i hva du vil møte. Det aller første valget gir deg størrelsen på galaksen, i form av stjernesystemer. Hvert stjernesystem kan ha alt fra ingen til flere beboelige planeter og måner, i tillegg til ressursgivende planeter, måner og asteroider. Størrelsen vil påvirke ytelsen til maskinen om du har en eldre maskin. Med for eksempel 1000 stjerner (eller flere om du bruker mods) blir det mye å beregne for en stakkars datamaskin.
Du kan også velge galaksens form. Om du velger spiralgalakser, og har hyperlane valgt som reisemåte mellom stjernene, vil du lett oppleve at du er stengt inne av andre imperier. Imperier du da enten må alliere deg med, eller knuse med militærmakt.
Antall datamotstandere kan du også modifisere, og det er faktisk mulig å ha bare én motstander i en stor galakse. Da må du forvente at det blir ensomt i galaksen, og jeg vil ikke anbefale det. Men selv da kan du møte flere motstandere etter hvert, for spillet tillater alt fra steinalder-sivilisasjoner til moderne sivilisasjoner på grensen til å nå stjernene. De sistnevnte kan når som helst bli en fullverdig motstander i spillet – eller sprenge seg selv i stykker i en ødeleggende atomkrig.
Du kan, om du vil ha mer motstand, også velge at noen av datamotstanderne er mer avansert enn deg ved start. De vil da ha mer teknologi, flere planeter og større flåte. I tillegg vil det være et lite antall avanserte sivilisasjoner der ute, som er stagnerte og har trukket seg tilbake i isolasjon. Disse eldgamle rasene kan du ikke fjerne uten å modifisere spillet, men de angriper aldri uten å bli provosert. Du bør vente til langt inn i spillet før du prøver deg på dem.
De neste valgene går direkte på vanskelighetsgrad. Du kan velge aggressiviteten til datamotstanderne, såvel som generell vanskelighetsgrad. Det første valget sier seg selv; hvor lite eller mye skal til før du blir angrepet. Det andre valget avgjør om du og datamotstanderne dine stiller på like fot – det er «normal» vanskelighetsgrad – eller om motstanderne skal få små eller store bonuser. Velg med omhu!
Det nest siste valget er ganske interessant. Det er som nevnt tre ulike raskere-enn-lyset transportmetoder, som man bruker for å reise mellom stjernene. Med dette valget kan man tillate alle typer reisemetoder blant motstanderne, eller begrense alle raser til én av metodene.
Det siste valget er «ironman» og angir om du skal være tillatt å laste tidligere lagringspunkt eller kun ha én lagringsfil å forholde deg til. Om denne slås på, kan du ikke angre dårlige valg, men den må være slått på om du skal kunne få achievements.
Det grafiske grensesnittet
Når spillet er lastet, er hva du ser på bildet til høyre det første som møter deg. Før vi setter i gang å spille, skal vi raskt få en oversikt over det grafiske grensesnittet i spillet. Midt på skjermen kommer informasjonen om rasen din. Så fort du har lest den og trykket den vekk, får du et valg om å slå på eller av VIR – som er spillets opplæringsrobot. Jeg anbefaler enhver ny spiller å slå ham på fullt og åpne alt du kan se for å få vital informasjon før du tar noen valg.
Din viktigste hjelp i spillet, er å finne til høyre på skjermen. Outlineren gir deg oversikt over planetene dine, militærskipene dine, sivile skip – som du vil bruke mye i starten av spillet – og senere andre funksjoner som kommer til etterhvert som du spiller. Venstreklikk åpner den tilhørende menyen for de ulike seksjonene. Høyreklikk sentrerer skjermen på det valgte objektet. Du kan velge hva som skal vises i outlineren ved å klikke på det lille hjulet oppe til høyre. Du kan endatil lukke hele outlineren ved å trykke på «O», eller den lille planeten med streker ved siden av seg.
Den øverste linjen på skjermen viser mesteparten av all annen informasjon du trenger. Helt til venstre er flagget til rasen din, og trykker du på den, får du opp budsjettet, oversikt over regjeringen, demografi og politiske valg. Akkurat nå kan du la denne være.
Det neste ikonet – av en galakse – viser imperiet. Her får du oversikt over planetene dine, og senere sektorene du må opprette for å styre deler av imperiet indirekte ettersom du vokser. Du får også en oversikt over fraksjonene i imperiet ditt, senere vil du måtte følge med her så ikke opprør skjer.
Det neste ikonet er det diplomatiske vinduet. Her vil du få en oversikt over alle andre raser du møter, og raser du har innenfor dine egne grenser. Tidlig i spillet brukes dette kun til diplomati, men senere vil du få teknologier som lar deg genetisk modifisere rasene innenfor dine egne grenser, og som du gjør via dette vinduet.
Dernest kommer skipsdesigneren. Her kan du velge at spillet skal autogenerere nye skip ettersom ny teknologi utvikles, eller du kan leke deg i timesvis med å skape de beste romskipene verden har sett. I starten er det kun fire typer skip du kan designe, senere vil du få flere andre klasser.
Den neste knappen gir deg situasjonsloggen. Her vil alle hendelser du kan gjøre noe med komme opp. Det kan være ting som å oversette en fremmed rases språk for å opprette kontakt. Eller en oversikt over hva som må bygges for å møte den nyvalgte presidentens valgløfter.
Den siste knappen er teknologi-skjermen. Teknologi finnes i tre departementer i Stellaris; fysikk, samfunn og ingeniørvitenskap. Hvert departement trenger en ledende vitenskapmann for å fungere optimalt. De tilgjengelige teknologiene kommer opp delvis tilfeldig, men også delvis vektet. Noen er sjeldne og kommer kanskje aldri opp igjen så lenge kampanjen din varer. Andre, som grunnleggende våpen og teknologiene som gjør kolonisering mulig, kommer oftere.
Deretter kommer ressursene du må forholde deg til i spillet. Først er energi – pengene i dette spillet. Dette betaler for vedlikehold av skip, kolonier, bygninger og mere til. Om du holder musen over kommer en hendig oversikt over hvor pengene går, opp. Neste ressurs er mineraler, som betaler for alt du bygger, enten det er skip eller bygninger. Den tredje er innflytelse, som du bruker for å utvide grensene dine så vel som å gjøre diplomatiske handlinger. De tre neste ikonene er hvor mye framgang i teknologi rasen din gjør i hvert av de tre departementene per måned. Deretter kommer en oversikt over strategiske ressurser, som du vil oppdage etterhvert som du utforsker galaksen.
Den grønne kloden hvor det står 1/5, er planeter direkte kontrollert av deg. Du har i starten én planet, og kan kontrollere maksimalt fem før du får problemer. Teknologier kan øke denne grensen, det kan også enkelte regjeringsformer. Når du grensen, bør du snarest opprette sektorer som datamaskinen styrer etter dine generelle dekreter. Ved siden av der igjen kommer flåten din; hvor mange skip du har, og hvor mange du har kapasitet til å bygge. Helt til høyre er pauseknappen, årstallet sivilisasjonen din lever i, og knapper for å øke og senke farten tiden går. Du pauser av og på med mellomromstasten., og øker og senker farten med pluss- og minus-knappene. Jeg anbefaler å bruke disse i stedet for å fysisk flytte musen over skjermen!
Nederst til høyre ligger det flere små knapper som du bør gjøre deg kjent med. De fire minste er kartmoduser, som du vil finne nyttig når spillet har kjørt en stund. Under er en liten knapp som jeg vil anbefale å skru på om den er avslått; firkanten med en hake i slår på informasjon som er vital når du skal finne koloniserbare planeter og få en oversikt over hvilke ressurser som finnes rundt om i galaksen. Neste knapp sentrerer kartet om rasens hjem-solsystem, mens knappen med forstørrelsesglasset gjør at du kan søke på planeter og solsystemer. Neste knapp er for flerspiller-chat og kan trygt ignoreres om du spiller alene. Den neste knappen sender deg til spillets wiki, hendig for å få hjelp underveis i spillet. Den siste knappen sender deg til menyen for lagring, innstillinger og å forlate spillet.
Med disse grunnleggende tingene på plass, er det på tide å ta våre første steg i verdensrommet!
Dine første steg i verdensrommet
Du starter utforskingen av verdensrommet med fire ting utenfor hjemplaneten din; en liten og svak militær flotilla, en romstasjon som er hvor du bygger alle skipene dine og som gir en viss forsvarsevne mot fiender som måtte komme, et konstruksjonsskip for nye rombaser, og et vitenskapelig utforskingsskip. De to sistnevnte vil være ytterst viktige i starten av spillet. Uten utforskningsskipet vet du ingenting om hva som finnes der ute, og du kan derfor heller ikke bygge ut noenting. Det første du bør gjøre, før du slår av pauseknappen, er derfor å sende utforskningsskipet ditt ut på oppdrag. Aller først må du bli kjent med ditt eget solsystem. Marker vitenskapsskipet med venstre pilknapp og høyreklikk på solsystemets stjerne. Velg «survey system» for å gi skipet beskjed om å utforske alle planeter, måner, asteroider og stjernen selv. Så fort dette er fullført, kan du begynne å bygge romstasjoner med konstruksjonsskipet, som gir imperiet ditt nye ressurser.
Du kan dog ikke bygge alt med en gang, og du må derfor prioritere. Mineraler gjør at du kan bygge skip og bygninger. Dette er derfor en veldig viktig ressurs, som du bør prioritere tidlig i spillet. Du bør også skaffe deg energi, for en romflåte, romstasjoner og bygninger koster energi å vedlikeholde. Dette er derfor andre prioritet. Til slutt kommer framgangspoeng i utvikling av nye teknologier. Disse er viktige så fort de første, billige teknologiene er utforsket. Men inntil videre kommer de sist på prioriteringslisten.
Det andre du bør gjøre før pauseknappen slås av, er å velge dine første teknologier. Trykk på F6 eller teknologi-skjermen på den øverste raden. Hvilke teknologier som er tilgjengelig for deg er delvis avhengig av tilfeldigheter, men noen teknologier kommer alltid opp tidlig. Du er for eksempel garantert å få muligheten til å velge teknologien som gir deg tilgang til kolonist-skipet. Dette bør være førsteprioritet for samfunnsseksjonen («society»). I fysikk-seksjonen kan det være lurt å velge teknologier som gir deg mer energi eller teknologipoeng. I ingeniør-seksjonen kan det være en god ide å velge nye våpen-typer som en første teknologi.
Teknologi-seksjonene er ledet av hver sin vitenskapsmann (eller -kvinne) og det er viktig å alltid ha en leder dedikert til disse seksjonene. Hver leder gir en stor bonus til utviklingen av ny teknologi, og om seksjonen mister sin leder (enten på grunn av død eller til valg; alle ledere i imperiet ditt kan i enkelte regjeringsformer velges som statsoverhode) vil dette i stor grad hindre effektiviteten.
Det siste du bør gjøre, er å sende din militære flåte til de nærmeste stjernene. Denne flåten kan ikke undersøke systemene nøye, slik utforskningsskipet. Men det kan oppdage fiendlige vesener, slik at du vet hvor du skal vente med å sende de sivile skipene. For å få oversikt over galaksen, trykker du på «E» eller på ikonet til høyre for navnet på solsystemet, nederst i midten. Når disse stegene er tatt, er det på tide å sette i gang tiden i spillet. Snart vil du møte andre romfarende arter, og du vil da få opp et vindu som det til høyre for denne teksten. Så fort du har møtt andre arter, kan du velge å la de være i fred, eller angripe. Om du velger det sistnevnte, vil dere få dårlige relasjoner, men du vil samtidig potensielt svekke en motstander tidlig, før de kan bli sterke. Men du er samtidig svak selv, og vet ingenting om styrken til den andre. Så jeg vil anbefale å vente til du vet mer om motstanderen.
Når du møter fremmede sivilisasjoner, kan hverken du eller de forstå motparten. Derfor må du sette vitenskapmennene i gang med å deschiffrere språket til motparten. Det vil si, om de har noe. Du vil også møte romfarende dyr av ulike typer, som ikke kan kommuniseres med. For å sette i gang deschiffreringen av språket for sivilisasjonen du har møtt, må du åpne situasjonsloggen. Der velger du «research» på den relevante loggen, og så må du vente i 180 dager.
Snart vil resultatet komme, og du kan endelig kommunisere med motparten. De kan være vennlige xenofile vesener, eller om du er mindre heldig, xenofobe rasister som helst skulle sett at du ikke eksisterte. Uansett vil du nå få muligheten til å lage avtaler med, eller krige mot, disse romfarerne. Du kan også stenge grensene mot dem, om de er fiendlige og du ikke vil de skal vite for mye om sivilisasjonen din. Alt dette kan gjøres fra kontakt-knappen i det øvre grensesnittet.
Ganske raskt vil du garantert møte på en anomali; en uregelmessighet som du kan velge hvordan du vil møte. Noe er ikke som forventet, og om du velger å undersøke det nærmere, kan du få stor gevinst. Eller store problemer. Det kan nemlig gå galt. Om risikoen for dette er høy, kan du velge å vente til vitenskapsmannen på skipet har mer erfaring. Da minskes sjansene for problemer, som en asteroide som dyttes ut av sitt løp og mot en planet, eller at mannskapet på utforskningsskipet dør. Likevel er ofte fordelene med å undersøke store nok til å ta risikoen. Og noen ganger er sjansen for problemer null.
Før eller senere vil du møte fiendlige skip som du ikke kan unngå, enten det er andre sivilisasjoners eller pirater fra hjemlige trakter. Når disse er slått, vil det komme opp et prosjekt i situasjonsloggen og en markør på kartet der kampen fant sted. Om du sender et utforskningsskip dit, vil imperiet ditt snart få bonuser til teknologien brukt i kampen. Dette er noe som kan gi en stor fordel i teknologikappløpet, og du bør benytte sjansen så fort området er sikkert igjen.
Noen siste ord
Og med det er vi kommet til veis ende for denne guiden om de første stegene du tar i Stellaris’ verden. Men forhåpentligvis er ikke reisen over for din del i dette spillet. Galaksen er stor og skummel, men under din gode ledelse vil forhåpentligvis alt gå så meget bedre. Du vil senere i spillet møte mye mer enn denne guiden har hatt mulighet til å gjennomgå, men husk da på at Stellaris har en stor wiki som du finner inni spillet eller her, og et vennlig forum med mange kunnskapsrike mennesker.
Lykke til, stjernevandrer!