Spilldagbok: Sid Meier’s Civilization (del 2)

Tyskerne sprer seg så godt de kan, selv om det er begrenset rom for ekspansjon.

Velkommen til del to av min spilldagbok fra Civilization. I forrige del utforsket jeg hele det vesle kontinentet (eller den store øya) mine tyske nybyggere startet på, og det viste seg at jeg ikke hadde noen naboer der. Jeg fikk også en gratis by, riktignok ikke helt der jeg ville ha den, men jeg tror den blir god.

Yay, nå kan vi skrive også!
Yay, nå kan vi skrive!

Det første som skjer nå, er at kornlageret i hovedstaden Froholtsburg er ferdig. Der velger jeg så å bygge militærbrakker, som gir fremtidige stridsenheter trent opp i denne byen veteranbonus allerede før de har vært i kamp. Det er greit å ikke være helt grønn når man skal ut for å utforske fremmed jord (jeg håper jo at det finnes en mulighet til å flytte seg over havet, selv om vi ikke har kommet på hva det skulle være enda).

Så går det en periode der det ikke skjer så mye. Våre vise menn og kvinner finner opp skriftspråket, noe som gjør det en god del lettere for meg å skrive disse dagbøkene. I tillegg lar det meg trene opp diplomater – veldig hendig om vi ikke er alene i verden. Jeg ber dem nå om å konsentrere seg om kartografi.

Men byen står fortsatt.
Men byen står fortsatt.

Ny by på trappene

I Leipzig – den nye byen jeg fikk ved å utforske en liten bosetning – har nå nybyggeren blitt ferdig. Planen var jo egentlig at disse skulle pakke sammen og flytte hele byen, men innbyggerne der fikk så mange unger at den planen falt i fisk. Jeg må rett og slett bare akseptere Leipzigs eksistens, og går derfor over til å lage et kornlager der også. Skal jeg først ha en by her, skal den i alle fall bli så stor som mulig.

Planen med nybyggerne mine er nå å grunnlegge en by mellom Leipzig og Froholtsburg, litt nord for dem begge. Jeg sender den i retning av mitt utvalgte sted, samtidig som jeg ber dem bygge en vei dit. Siden vi ikke vet hvordan vi skal bygge broer enda (jeg aner ikke hva en bro er, engang!), blir det ikke noen perfekt vei. Men ett sted skal man jo begynne.

Hovedstaden vår.
Hovedstaden vår.

Mens dette foregår, blir militærbrakkene ferdige i Froholtsburg, og vi bygger nok en nybygger. Når den er ferdig, går vi over til å bygge bibliotek. Det hjelper på forskningen, så det høres ut som en god idé. Nybyggerne fra Froholtsburg begynner langsomt men sikkert å spre jordbruksareal og veier rundt byen, og fjerner etter hvert også noen jungelområder like nord for byen. Samtidig blir den nye byen etter hvert grunnlagt. Jeg kaller den Spielburg.

På et eller annet tidspunkt har vi blitt ferdige med forskningen på kartografi, og begynt å forske på bruk av bronse. Det gir oss muligheten til å trene opp tungt infanteri i falanks-formasjon. Disse er langt bedre i forsvar enn de nåværende krigerne våre. Jeg har ikke sett snurten av andre mennesker, men det er best å være på den sikre siden.

Jeg antar Spillhistories lesere skjønner hvor dette bynavnet kommer fra.
Jeg antar Spillhistories lesere skjønner hvor dette bynavnet kommer fra.

Penger må vi jo ha

Når bronseteknologien er ferdig, legger jeg merke til at vi begynner å få litt dårlig med verdier i statskassa, så jeg satser på valuta i form av mynter, slik at vi kan bygge markeder i byene våre. Og etter det, går vi for seremonielle begravelser. Jeg føler liksom det er noe som hører til i et sivilisert samfunn.

Samtidig blir både biblioteket i Froholtsburg og kornlageret i Leipzig ferdig. Jeg starter produksjonen av nybyggere begge steder – vi har ikke mye plass å ekspandere på, men vi skal i alle fall fylle den vi har. Dette gir meg imidlertid et problem, for den tidligere så velfylte statskassa er nå nesten tom. Jeg vet råd, og velger at 10% av inntektene våre skal gå til statskassa, mens 90% skal gå til vitenskap. Snart viser det seg at jeg var litt for optimistisk, og kutter forskningen ned til 80%.

Dette er vår verden.
Dette er vår verden.

Når vi har funnet ut hvordan vi skal begrave folk på verdig vis, setter jeg forskerne våre til å studere et nytt konsept som lar oss skrive ned lover for det tyske riket. Nybyggeren i Froholtsburg er ferdig, og siden jeg nå skjønner at penger ikke gror på trær, bygger jeg marked. På dette tidspunktet passerer imperiet vårt 200 000 innbyggere, og jeg belønnes med en ny del av slottet. Jeg beordrer at det skal bygges i germansk stil denne gangen, og utvider selve hovedrommet for å skjule de gamle søylene.

Markedet i Froholtsburg er snart ferdig, og jeg bygger en falanks-infanterist for å forsvare byen. På tross av markedet, begynner jeg å tape penger igjen. Grumble! Lovbøkene er i alle fall ferdig forsket frem, og jeg setter vitenskapsfolkene til å studere konstruksjon, slik at vi kan bygge broer over elvene i landet vårt. Jeg får så beskjed om at den ene av mine nye nybyggere har ankommet destinasjonen sin – en kyststripe sørvest på øya vår. Her grunnlegger jeg en by ved navn Bremen. Den andre nybyggeren har fått i oppgave å forbedre området rundt Leipzig.

God idé.
God idé.

Despotismen må vike

Men jeg ser samtidig at byene slutter å vokse, og lurer på om dette kan ha noe med styresettet vårt å gjøre. Despotisme er greit for å holde folket i sjakk, men jeg tror vi trenger noe som kan skape litt mer privat initiativ. Monarki, for eksempel. Det vet vi imidlertid ikke hva er, så det må forskes frem først. Heldigvis kan vi gjøre det nå, ettersom hemmelighetene bak avanserte konstruksjoner nå har åpenbart seg for våre vise menn og kvinner.

Uheldigvis, er statskassa nå helt tom. Jeg kutter forskningsbevilgningen helt ned til 50%. Merkelig nok virker folket fornøyd med dette, og lar meg bygge en ny del av slottet mitt. Jeg konstruerer noen flere falankser, før jeg sender en nybygger ned til den sørøstlige delen av øya, der jeg grunnlegger nok en by. Noen foreslår at den skal hete Frankfurt, så jeg velger å kalle den Joachimsfurt. Det er et fint kompromiss, føler jeg. Et marked blir ferdig i Leipzig, og jeg bygger tempel der i stedet.

Ja, vi har selvsagt aviser!
Ja, vi har selvsagt aviser!

Så låses hemmeligheten bak monarkiet opp, og jeg igangsetter umiddelbart en revolusjon for å skifte regjeringsform. Etter noen turer i anarki, er dette i orden – og vi får endelig noe skikkelig ut av alle jordbruksområdene vi har laget. Dermed ligger forhåpentligvis alt til rette for ny vekst. Hvis jeg bare kan finne en måte å frakte folk over havet på, så kan vi kanskje få mer plass å vokse på, også.

Fortsettelse følger!

Her er forresten et bilde av hvordan riket vårt ser ut nå:

Fra to til fire byer. Men har jeg plass til mer på dette kontinentet?
Fra to til fem byer. Men har jeg plass til mer på dette kontinentet?

Relaterte innlegg

8 kommentarer om “Spilldagbok: Sid Meier’s Civilization (del 2)

  1. Kjære deg, Joachim. Som jeg skrev her forleden, skal du spille effektivt i Civ1, må du bygge byene mye tettere. Gå for mange, små byer, med en tile i mellom.

    XoXoXoX
    ooooooo
    XoXoXoX

    • Åh, eh … jeg hadde håpet denne bare stille og rolig gled over i glemmeboken. :)

      Setter jo likevel pris på å høre at den ikke gjorde det, men jeg er redd for at det neppe blir noen del 3. Da jeg hadde gjort meg ferdig med økten for del 3 følte jeg at det var en voldsomt kjedelig økt, og at spillet egentlig ikke lå an til å bli så veldig spennende. Så jeg utsatte ting, og nå har jeg i grunnen glemt det meste.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.