Inntrykk: The Frostrune

Dette norske pek-og-klikk-eventyret er litt enkelt, men stemningen og presentasjonen veier opp.

I går lanserte Snow Cannon Games og Grimnir Media pek-og-klikk-spillet The Frostrune på Steam og mobile plattformer, og siden det er et spill jeg har gledet meg litt til, slo jeg til og kjøpte det på Steam. Litt under to timer senere, hadde jeg fullført spillet.

The Frostrune følger ei 13 år gammel jente som overlever et skipsforlis utenfor norskekysten en gang på nihundretallet. Hun klarer å karre seg i land på ei øy, men her finner hun ingen hjelp. Alle er døde, og ting tyder på at det ligger kraftig magi bak det som har skjedd. Før hun vet ordet av det, har verdens skjebne havnet på hennes skuldre. Det er sånt som skjer, av og til.

Noen hang en sånn opp utenfor huset mitt, og vips var alle kuene døde.
Noen hang en sånn opp utenfor huset mitt, og vips var alle kuene døde.

Pek og klikk (eller trykk)

Spillet fungerer som et enkelt pek-og-klikk-spill ikke helt ulikt Myst. Miljøene består av vakre, håndtegnede bilder som du kan klikke på, for å navigere deg fra sted til sted, eller manipulere, undersøke og plukke opp ting på skjermen. Alt løses ved hjelp av kløkt og eksperimentering, og det er ingen action i spillet.

The Frostrune scorer sterkt på flere områder. Miljøene er skikkelig flotte, og har ofte animerte detaljer. Lydeffektene skaper massevis av stemning, og musikken brukes effektivt. I tillegg virker fremstillingen av vikingverdenen svært autentisk, og spillet bruker til og med norrønt (eller sikkert islandsk) tale. Det er veldig fascinerende å oppleve et spill som prøver å gi en ordentlig representasjon av vikingtidens samfunn, myter og tro.

Dette er flotte saker.
Dette er flotte saker.

Samtidig har det visse problemer. I motsetning til i praktisk talt alle eventyrspill lansert etter år 2000, er det ikke slik at pekeren lyser opp eller forandrer form når du beveger den over ting du kan manipulere eller plukke opp. Heldigvis er det stort sett tydelig hva som er vits i å klikke på og hva du kan ignorere, men det er noen steder der ting ikke fungerer helt ideelt. Det er også litt irriterende å prøve å klikke på ting bare for å hoppe til neste skjerm fordi det du trodde var noe du kunne manipulere viste seg å være en del av en «utgang».

Apropos navigeringen; jeg syntes geografien i spillet er litt kronglete, og vanskelig å få tak på. Selv helt mot slutten av spillet gikk jeg stadig feil. Det hjelper ikke at det er veldig mye vandring frem og tilbake her.

Enkle nøtter

Spoiler: De løser en gåte for deg.
Spoiler: De løser en gåte for deg. Spillet har litt for mange situasjoner av denne typen.

Gåtene er av den enkle typen, og ofte går de ut på å studere noe ett sted på øya, og huske det slik at du kan bruke den informasjonen et annet sted. Spillet ber deg sjeldent om å tenke særlig mye selv, det er hovedsakelig hukommelsen din som skal til pers – faktisk har det til og med en enkel Simon-inspirert sekvens (beklager, altså, men Simon ble vi lei av på åttitallet). De mest interessante gåtene har med musikk å gjøre, men også her er det strengt tatt bare snakk om å få informasjon, og huske denne informasjonen slik at du kan gjøre nytte av den senere.

Dette fungerer for all del okay – jeg forventet ikke et spill med særlig utfordrende gåter, selv om Steam-beskrivelsen sier at det har det. Men jeg skulle nok ønsket meg litt mer variasjon, og litt flere nøtter der man måtte komme på løsningen selv, i stedet for å studere og gjenta.

Nok et offer for norske kunstgressbaner.
Nok et offer for norske kunstgressbaner.

Om jeg høres veldig negativ ut her, så er det ikke helt meningen. The Frostrune byr på en trivelig helhetsopplevelse, der god (tidvis nydelig) grafikk, lyd og musikk veier opp for de generelt lite interessante gåtene. I tillegg drar det nytte den unike settingen, og klarer å bygge en verden jeg stadig ønsket å utforske mer av.

Konklusjon

Foretrekker du klassiske pek-og-klikk-eventyr der gåtene er en skikkelig utfordring, så er ikke nødvendigvis The Frostrune noe for deg. Men det byr på et par trivelige timer med utforsking av flotte, håndtegnede miljøer satt til en fascinerende verden, akkompagnert av god lyd og musikk. Med litt mer varierte gåter og en dynamisk musepeker, ville dette vært et spill jeg glatt anbefalte alle eventyrtilhengere å ta en titt på. Som det er, så gir jeg det en forsiktig anbefaling, og håper at Grimnir Media tjener nok på spillet til å kunne lage en enda bedre oppfølger i fremtiden.

The Frostrune er ute på PC, Google Play og Apples App Store. Jeg har selvsagt testet det på PC.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.