Lurer du på hvordan The Secret of Monkey Island tar seg ut på ulike plattformer? Her er EGA-versjonen, Amiga-versjonen og VGA-versjonen.
I dag publiserte jeg et stort tilbakeblikk på LucasArts-eventyret The Secret of Monkey Island, og i forbindelse med dette fullførte jeg faktisk spillet to ganger. Skjermbildeknappen fikk kjørt seg underveis, og jeg tenkte at det kunne være interessant å dele noen av bildene med dere. Spesielt siden spillets versjoner faktisk ser ganske ulike ut.
Kom først til EGA
The Secret of Monkey Island debuterte på PC i 1990. Hvis du spilte spill på nittitallet, har du sannsynligvis vært innom denne klassikeren – men har du faktisk testet originalversjonen? Den var nemlig laget for EGA-grafikkmodus, og benyttet derfor en fast fargepalett på 16 farger. Takket være solid bruk av metoder som «dithering» for å skape illusjonen av flere fargenyanser ved hjelp av sjakkbrettaktige mønstre, ser spillet rimelig flott ut likevel. Spesielt imponerende er nattemiljøene på Mêlée, med sin appellerende kombinasjon av blått og gult. Her er et godt eksempel:
Etter at originalutgaven ble lansert, gikk utviklerne i gang med å overføre det til nye plattformer, samt den nye VGA-grafikkmodusen som kunne bruke hele 256 farger samtidig. Atari ST fikk en versjon som brukte EGA-grafikken, mens Amiga fikk en versjon med 32 farger.
I motsetning til EGA, der standardpaletten ble brukt, var palettene på Amiga og VGA-skjermkort dynamiske – på Amiga hadde utviklerne totalt 4096 farger å velge mellom, mens VGA totalt hadde 262144 farger. Men artistene tok for det meste utgangspunkt i den gamle grafikken, og la stort sett bare inn ekstra farger for glattere overganger og mer dybde i bildene. Unntaket er nærbildene av ansiktene til enkelte av figurene, som ble laget helt på nytt.
Flott spill uansett plattform
Hvor stor forskjell det er mellom originalutgaven og de to forbedrede utgavene varierer. På Mêlée holder for eksempel originalversjonen seg svært godt sammenlignet med de to andre, mens på Monkey Island er det mye tydeligere at de ekstra fargene har kommet godt med. Fra et objektivt synspunkt er det jo vanskelig å si noe annet enn at VGA-versjonen er den som ser best ut, men jeg syntes alle versjonene har sin egen sjarm, og når man tenker på begrensningene på EGA og Amiga, blir det utviklerne fikk til strengt tatt veldig imponerende.
Her kan du se noen gallerier med sammenligninger av de tre versjonene. EGA til venstre, Amiga i midten og VGA til høyre. Husk at du kan klikke på bildene for å forstørre dem, og bruke pilene til å skrolle gjennom galleriene. Dette gjør det lettere å se forskjellene. Først ut er portretter fra baren:
En ting man kan huske på for Amiga-utgaven er forresten at den typisk ble spilt på TV-skjermer, og ikke dedikerte monitorer. Dermed ville bildet være litt utydeligere, og fargeneovergangene ville virke jevnere. Her er noen bilder fra ulike steder rundt om på Mêlée (samme struktur som over):
Enda flere bilder fra starten av spillet:
Forresten, når du starter EGA-versjonen får du på de første skjermene en liten solnedgang, som ikke har funnet veien til de øvrige utgavene. Ta en titt:
Jo lenger ned vi kommer, jo mer «spoilere» blir det. Heretter dropper vi Amiga-versjonen, og fokuserer kun på EGA og VGA. Førstnevnte til venstre, sistnevnte til høyre:
Utendørs på Monkey Island begynner forskjellene å bli store:
Vi avslutter under jorden:
Når en ser på hvor stor variasjon det er i farger og stemninger, er det ganske sprøtt å tenke på hvor mye utviklerne har tynt ut av EGA-versjonens begrensninger. For moro skyld, her er fargene utviklerne hadde å jobbe med:
Fin artikkel! Jeg spilte igjennom EGA-versjonen tidlig på 90-tallet, og synes fortsatt den ser best ut. Det er noe eget over de gamle EGA- og CGA-spillene.