Kjappe inntrykk: Odysseus Kosmos

Dette pek-og-klikk-eventyret er dessverre alt for opptatt av å hale ut spilletiden din.

Det passer egentlig ganske godt at det episodebaserte pek-og-klikk-eventyret Odysseus Kosmos and his Robot Quest: Adventure Game har en kronglete tittel, for det er også et litt kronglete spill. Hvis noe av det du liker best med eventyrspill er muligheten til å plukke opp alt mellom himmel og jord, for så å kombinere og eksperimentere i evigheter for å finne de riktige måtene å bruke alt sammen på, så er dette spillet for deg.

Dette rommet blir du veldig godt kjent med i pilotepisoden.
Dette rommet blir du veldig godt kjent med i pilotepisoden.

Det er, skal jeg være helt ærlig, ikke spillet for meg. Jeg har prøvd og prøvd å la meg engasjere, for spillet har mye positivt ved seg som gjør det fristende å spille, men jeg har ikke klart det.

(Nesten) helt alene i verdensrommet

La oss uansett begynne med handlingen. Spillet med det litt for lange navnet følger en romskipmekaniker ved navn Odysseus Kosmos. Han er en av mannskapet på et romskip som befinner seg i nærheten av et sort hull, og uheldigvis for ham er resten av gjengen ute på oppdrag. Helt alene er han riktignok ikke, ettersom han har med seg en robot som heter Barton Quest. Det er Barton som er hjernen i operasjonen, mens Odysseus er … vel, så lite som overhodet mulig, ettersom han helst bare vil sløve.

Synd for han, da, at romskipet tilsynelatende er i ferd med å falle fra hverandre.

Odysseus Kosmos driver med noe tull som vanlig.
Odysseus Kosmos driver med noe tull som vanlig.

Det er godt mulig dette har en spennende og mystisk forklaring, men etter tre timer med spillet har jeg gitt opp å finne den. På denne tiden har det faktisk ikke skjedd noe interessant i det hele tatt. Det eneste som har funnet sted, er at jeg har gått rundt i romskipet og fikset ting. Stort sett uten noen annen grunn enn at Barton har gitt meg ordre om å gjøre det.

Odysseus Kosmos and the Inventory Puzzles

Dette hadde ikke vært så ille om disse reparasjonene hadde vært interessante, men det er de heller ikke. Flesteparten involverer alt for mange enkeltsteg som aldri har noen andre funksjoner enn å midlertidig hindre deg i å komme videre – kort sagt, hvis det finnes noen måte å hale ut en oppgave på, så har spillet brukt den. Ikke bare det, men når du endelig løser en oppgave etter alt for mye om og men, så sender den deg bare rett inn i en ny oppgave. Belønningen for alt arbeidet er nesten aldri noe annet enn mer arbeid.

Spillet ser i alle fall veldig flott ut.
Spillet ser i alle fall veldig flott ut.

Joda, det er på mange måter slik klassiske pek-og-klikk-eventyrspill er. Men de klarer som regel å skjule det, ved å gi deg det som føles som gode grunner for å løse alle oppgavene, og belønne deg underveis. Handlingen må utvikle seg underveis, det må skje noe. Noe mer enn «nå har du fikset dette, så da kan du fikse dette». Enten det, eller så må gåtene så gode at de klarer å bære hele opplevelsen på egenhånd – og det er de altså ikke her. I stedet tar de oss farlig nær «badeanden fra Den Lengste Reisen»-territorium.

Heldigvis kommer spillet av og til med noen andre typer gåter også, for å variere litt. Men det er slett ikke alltid disse er noe bedre – jeg stønnet for eksempel høyt da jeg plutselig måtte løse et pentomino-puslespill.

Flott presentasjon

Odysseus Kosmos ser i alle fall flott ut, med kul pikselgrafikk og massevis av animerte detaljer. Musikken glir godt i bakgrunnen, og stemmeskuespillet … vel, okay, spillet har ikke noe stemmeskuespill, bare masse gryntelyder. Men det funker, etter litt tilvenning. Dessverre er det litt for mye babbel i spillet – jeg syntes generelt ikke humoren treffer så godt. Det er godt mulig det er der mye av problemet ligger for meg, for hvis jeg hadde opplevd vitsene som genuint morsomme, så hadde det sikkert vært lettere å leve med alle gåtene.

Noen ganger skilter spillet med unike sekvenser som dette.
Noen ganger skilter spillet med unike sekvenser som dette.

Det er uansett åpenbart at Odysseus Kosmos and his Robot Quest: Adventure Game er et spill utvikleren har lagt mye kjærlighet i. Det er også åpenbart, basert på alle de positive Steam-anmeldelsene, at det har sitt publikum. Men samme hvor mye jeg prøver, klarer jeg ikke å bli engasjert. For min del drukner moroa i meningsløse oppgaver, og spillet føles mer som jobbing enn moro.

Om du har lyst til å se om du har mer sansen for spillet enn jeg hadde, kan du laste ned den første episoden (som også inkluderer en ettroms pilotepisode) helt gratis fra spillets Steam-side.

Odysseus Kosmos and his Robot Quest: Adventure Game selges altså på Steam, der fullpris er 175 kroner. Det er et episodebasert eventyr, og per nå er tre av fem episoder lansert. Den siste er planlagt utgitt i mars. Inntrykkene er basert på en anmelderkopi vi fikk fra utgiver HeroCraft.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.