Coverdisken – CU Amiga, desember 1990

At det skulle være vanskelig å få spilt noen gamle spilldemoer hadde jeg ikke trodd.

I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. I denne runden fokuserer jeg på Amiga-plattformen, med et av favorittbladene mine – CU Amiga.

Desember-nummeret av CU Amiga er fullpakket av spillanmeldelser og annet snadder, men det kan nesten se ut som bladet begynner å bli litt strengere med karakterene, for med unntak av arkademaskinen Cisco Heat (CU Amiga anmeldte ofte nye arkadespill), er det ingen spill som får over nitti prosent denne måneden. Det horisontalt skrollende romskytespillet Z-Out kommer nærmest, med 89%.

Elvira: Mistress of the Dark. Bilde: Mobygames.
Elvira: Mistress of the Dark. Bilde: Mobygames.

Andre interessante spill som ble anmeldt inkluderer rolle-/eventyrspillet Elvira: Mistress of the Dark (84%), hjernetrimmeren The Amazing Spiderman (også 84%), rollespillet Buck Rogers (82%) og racingspillet Nitro (81%). Amiga-versjonen av Sega-klassikeren Golden Axe fikk bare 78%, som er overraskende lavt med tanke på karakternivået bladet generelt har lagt seg på.

Virusalarm!

Da jeg startet denne serien så jeg ikke for meg at den kom til å by på nevneverdige problemer. Jeg tenkte det i praksis bare var å grabbe diskfilene på nettet (flesteparten ligger på det veldig nyttige nettstedet Amiga Magazine Rack), hive dem inn i en emulert Amiga og spille i vei. Ha, ha, ha. Nærmest alle diskene jeg har prøvd til nå har gitt meg ett eller annet problem, og vanligvis flere. En gang kom jeg ikke forbi «bootblocken» engang, og både introsekvensene og menyene har vært veldig kravstore med tanke på hva slags konfigurasjoner de vil (og ikke vil) kjøre på. Flere ganger har selve spillene og demoene nektet plent å kjøre på de samme konfigurasjonene som menyene krevde.

Virus!
Virus!

Desember-disken for 1990 er selvsagt intet unntak. Faktisk er den hakket verre enn gjennomsnittet, for denne har tydeligvis ikke blitt bevart i sin originale utgave. Den eneste versjonen av disken jeg til slutt fikk tilgang på, har vært infisert med et virus. Åh, glede. Så her måtte jeg ikke bare slite med de vanlige konfigurasjonsproblemene, men også usikkerheten om hvorvidt grunnen til at jeg ikke klarte å kjøre ting var fordi viruset hadde tatt knekken på dem, eller fordi det var ett eller annen galt med konfigurasjonen.

Jeg klarte til slutt å kjøre to av de tre demoene på disken. Den tredje var det ikke håp for, men jeg fant da en slags løsning for den og. Så her snakker vi faktisk om timer med surr før jeg i det hele tatt fikk spilt disse spillene – jeg håper dere setter pris på alt det jeg gjør for at dere skal få litt nostalgisk lesestoff!

Anyhooo … over til disketten. Den starter med samme intro som sist, bare med en ny skrolltekst. Bladet skryter av en fancy ny intro, men det viste seg ifølge nevnte skrolltekst at det ikke var plass til denne på disken. Jaja, det er jo ikke introen vi først og fremst er ute etter her. Det er tre demoer på disketten, og vi hiver oss bare i gang med den første.

Dettte var ikke kjempegøy.
Dette var ikke kjempegøy.

Robocop 2

Det originale Robocop-spillet ble visstnok Oceans første millionselger noensinne, og spillets suksess skal også ha vært med å åpne dører for dem i forhandlinger med andre lisenseiere. At de raskt var ute med en oppfølger var derfor ingen overraskelse. Det var den vanligvis så kompetente utvikleren Special FX som fikk i oppgave å lage Robocop 2, og … vel, om demoen er noe å dømme etter, så gjorde de egentlig ikke noen glimrende jobb.

La oss begynne med det positive: Spillet ser ganske flott ut. Robocop selv er godt tegnet, fiendene er velanimerte, og noen av dem går i lufta i eksplosjoner som hadde fått meg til å måpe om jeg spilte dette spillet i 1990. Men det er i grunnen alt det positive jeg har å si. Det jeg får fra denne demoen er et helt standard skrollende plattform/actionspill, med treige kontroller, frustrerende hopping og fiender som «spawner» kontinuerlig rundt deg.

Utrolig irriterende sekvens.
Utrolig irriterende sekvens.

Uansett hvor mange ganger du dreper dem, dukker de opp igjen med en gang du så vidt forlater originalposisjonen deres, klare til å skyte deg på nytt.

Demoen har også en utrolig irriterende svevesekvens der du må unngå å bli truffet av fallende colabokser (fiendens maskingeværkuler er det ikke så farlig med, men om du får en colaboks i metallknolten din faller du ned og må begynne på nytt). Fullstendig elendig spilldesign.

Det er også noe merkelig med vanskelighetsgraden. Spillet er fullstappet av ekstra helse å plukke opp, så fienden kan egentlig skyte deg så mye de vil – de er irriterende, men ingen reell trussel. Men får du strøm i deg er veien til skraphaugen kort.

Robocop 2 fikk uansett 83% da det ble anmeldt i samme nummer, så om demoen er representativ for fullversjonen, er enten jeg eller anmelderen litt på jordet. Samme kan det være, jeg vil spille noe annet nå.

Denne demoen var ikke spillbar, men det virker ikke som jeg har gått glipp av så mye.
Denne demoen var ikke spillbar, men det virker ikke som jeg har gått glipp av så mye.

ESWAT

Dette er en arkadekonversjon fra US Gold. Jeg kan ikke si så voldsomt mye om den, for selv om bladet kommer med masse spillinstruksjoner nevnes det i forbifarten at det kun er en «rolling demo» – noe jeg først la merke til etter å ha brukt evigheter på å forsøke å finne ut hvordan jeg skulle starte spillet. Dette er altså bare en kort demonstrasjon der to datastyrte spillere skyter og hopper seg gjennom en del av et av spillets nivåer.

Strengt tatt får ikke denne demoen fullversjonen til å se spesielt fristende ut. Grafikken er trist, lydeffektene er få og kjedelige, og selve spillet virker som en helt ordinær sideskrollende arkadeskyter av typen vi kanskje fikk litt vel mange av på åtti- og nittitallet. Arkadeoriginalen er kanskje ikke noen visuell perle, men Amiga-versjonen ser skikkelig kjedelig ut. Det lukter ærlig talt Atari ST lang vei av dette her.

Ah, Lemmings!
Ah, Lemmings!

Lemmings

Diskettens åpenbare høydepunkt er en demo av Lemmings, som dessverre ser ut til å ha blitt kverket av det tidligere nevnte viruset. Jeg fikk den i alle fall ikke til å kjøre, uansett hvor mye jeg prøvde.

Jeg kunne imidlertid jukse litt. CU Amiga-konkurrenten Amiga Format hadde nemlig også en demo av Lemmings, og jeg prøvde like godt den i stedet. Den var klart merket som «Amiga Format Demo», så det er ikke umulig at de to demoene kan ha forskjellige brett. Det kan også se ut som i alle fall ett av brettene i Amiga Format-demoen aldri ble med i fullversjonen av spillet. Jeg kan i alle fall ikke huske det.

Det er mange av dem.
Det er mange av dem.

Trenger Lemmings egentlig noen introduksjon? Dette actionfylte hjernetrimspillet ble en sensasjon da det kom ut, takket være en finurlig kombinasjon av glitrende nøtter, nytenkende konsepter og fantastisk sjarmerende presentasjon. Målet er å redde en gjeng vandrende lemen fra den sikre død, ved å gi dem ulike egenskaper og ordre. Bygg en bro her, grav en tunnell der, klatre opp den veggen, og så videre. I utgangspunktet er løsningene på hvert brett ofte ganske rett-frem, men å gjennomføre dem i praksis? Ikke alltid like enkelt.

I ettertid er jeg selvsagt fristet til å kritisere nivådesignen litt – alt for mange brett krever lynraske reflekser og helst litt flaks i tillegg. Men en soleklar klassiker er det så definitivt.

Vrient!
Vrient!

Amiga Format-demoen av Lemmings blir overraskende vanskelig, overraskende raskt, og jeg tenker nok at utviklerne i DMA Design (aka Rockstar North) kunne valgt noen litt mer representative brett for demonstrasjonen. Men den kom altså mens spillet fortsatt var under utvikling, og manglet nok den siste finpussen. Det var uansett artig med en liten runde Lemmings igjen, selv om min opplevelse av spillet helt sikkert bærer preg av at jeg spilte det litt til døde på nittitallet.

Jeg spilte gjennom hele greia, og du kan se resultatet under. Jeg har selvsagt hoppet over de mange gangene jeg feilet på de to siste brettene. Beklager rammene under spillingen, jeg oppdaget ikke at det ble slik før etter at jeg var ferdig, og jeg spiller ikke gjennom det siste brettet igjen!

Med dette er 1990 over, og dermed passer det kanskje å ta en liten pause fra coverdiskene til CU Amiga. Sånn bortsett fra alle de tekniske problemene, har dette vært en ganske artig serie å jobbe med så langt. Men nå er det kanskje på tide å finne på noe annet å gjøre, i alle fall for en stund. Så får vi se om det er CU Amiga jeg kommer tilbake til etter pausen, eller om det er bedre å prøve et annet blad for et annet format (jeg ser at det er mye spennende på kommende CU-disketter, så jeg heller litt i den retningen selv … men forslag mottas med takk!).

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.