Men de vet ikke hvor alle spillene har tatt veien.
Spillselskapet som i dag heter Square Enix har en lang historie. Selskapet i seg selv ble dannet da de to japanske utgiverne Square og Enix slo seg sammen i 2003 – Enix ble startet så tidlig som i 1975, og ga ut sitt første spill i 1983. Det som endte opp som Square startet også det året, men de ble riktignok ikke et eget selskap før i 1986.
Dessuten har flere andre utviklere og utgivere havnet under Square Enix-paraplyen i årenes løp, med Eidos (som opprinnelig het Domark og ble grunnlagt i 1984) som det mest kjente av dem.
De har med andre ord litt av en spillkatalog, også om vi ignorerer stortitler som Final Fantasy og Dragon Quest. De gode nyhetene er at de nå ønsker å gjøre flere gamle spill tilgjengelige. Selskapets toppsjef, Yosuke Matsuda, har snakket med GameInformer om temaet, og der sa han følgende:
– Vi jobber med dette på flere måter. Det er noe vi stadig får forespørsler om. Hva våre største titler angår, så har de fleste av disse versjoner det er mulig å spille nå. Men de mer klassiske spillene, som du kanskje spilte på NES, er noe vi jobber hardt med å sikre at du vil kunne spille. Et internt prosjekt vi har startet har som mål å overføre disse, og gjøre dem tilgjengelig på et bredt spekter av plattformer.
Ikke alt er tilgjengelig
Blant annet arbeider selskapet med muligheten for en abonnementsbasert tjeneste, kanskje basert på strømming, men det er ikke hundre prosent sikkert at de vil gå den ruten. Det virker i alle fall som de innser at spillene de har i arkivene sine har en verdi, som kan utnyttes.
Men Matsuda er også åpen om at arkivet har store hull:
– Det er flaut å innrømme det, men i flere tilfeller vet vi ikke hvor koden er lenger. Det er vanskelig å finne slikt, for i gamle dager lagde du spillene, ga dem ut, og så var du ferdig med dem. Du trodde ikke at du også kunne selge dem i fremtiden. Så når folk spør hvorfor vi ikke har gitt ut det og det spillet, er sannheten av og til at vi ikke aner hvor det er.
Dette er et vanlig problem, som selv de aller største selskapene sliter med. En skulle for eksempel tro at en gigant som Nintendo hadde arkivene sine i orden, men det har for eksempel kommet frem at NES-klassikere de har relansert på sine tjenester sannsynligvis er ROM-filer lastet ned fra piratsider på nettet.
Vi skal forøvrig også huske på at spesielt Enix var en svært profilert utgiver av spill for japanske datamaskiner på åttitallet, og vi får håpe at de ikke selv har glemt dette (eller alle dataspillene fra Eidos/Domark, for den saks skyld). Å gjøre konsollklassikerne tilgjengelig igjen er vel og bra, men de representerer altså bare én del av historien.