Gode, gamle spill: Tetris

Har du sortert fallende blokker i halvsøvne? Da har du nok spilt dette spillet.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.

• Navn: Tetris
• Utvikler: Alexey Pajitnov/diverse/Nintendo
• Utgiver: Diverse/Nintendo
• Første utgivelsesår: 1984
• Originale plattformer: Электроника 60 (kom så til DOS, og deretter «alt»)

Tetris har i manges bevissthet blitt synonymt med Nintendos håndholdte Game Boy-konsoll, selv om det eksisterte lenge før den kom ut. Spillets ble skapt av Alexey Pajitnov i 1984, mens han jobbet ved det nasjonale vitenskapsakademiet i Moskva. Historien til det sagnomsuste spillet er lang og kronglete, men også fascinerende – skjønt det eneste vi har plass til å trekke frem akkurat nå er at lenge før Game Boy kom på markedet kunne man spille offisielle utgaver av Tetris på plattformer som Amiga, Commodore 64 og MS-DOS, og det kom også til NES.

Perfekt på farten

Men det var altså på Game Boy at Tetris virkelig slo an – kanskje simpelthen fordi det ble solgt sammen med konsollen i Europa og USA, og at spillkjøpere dermed slapp å stå i butikken og vurdere om de skulle ha et spill med fargede blokker eller et spill med store eksplosjoner på coveret. Men det var også perfekt for plattformen – en kjapp og vanedannende hjernetrimmer man kunne spille på bussen, i friminuttet eller i sofaen.

Konseptet er enkelt. Brikker som hver består av fire blokker satt sammen i ulike former («tetrominoes») faller ned fra toppen av spillområdet, som totalt er ti blokker bredt. Du kan flytte de fallende brikkene fra side til side og rotere dem. Når de har landet blir de liggende, og kan ikke lenger manipuleres. Men hvis du får dekket en hel rad av spillbrettet med klosser vil den forsvinne, og radene over den faller ned. Totalt kan man, om man er heldig og/eller flink, fjerne opp til fire rader på én gang.

Jo flere du får fjernet i ett trekk, jo bedre er det for poengsummen. Men siden brikkene stables oppå hverandre får man kortere og kortere tenketid jo høyere tårnet blir. Hvis brettet blir fylt opp med klosser helt til toppen, er det «game over».

Full panikk

I starten vil nok spillere prøve å overleve så lenge som mulig, ved å kontinuerlig fjerne rader med blokker ettersom de får mulighet til det. Men etter hvert begynner man å tenke fremover, og legge opp til å få fjernet flere rader samtidig. Det er også da man typisk begynner å ta sjanser, og gjør seg avhengig av brikker i spesifikke former for at «kabalen» skal gå opp. Siden man ikke kan påvirke hvilke brikker man får, risikerer man å fylle spillbrettet opp med blokker som står klare til å forsvinne om bare den ene brikken dukker opp. Så får man panikk når den ikke gjør det, og gjør situasjonen enda verre når man prøver å redde den.

Det hele er overraskende vanedannende. Konseptet er superenkelt, men spillet tvinger deg kontinuerlig til å ta smarte valg, og tenke raskere og raskere. Selv om tilfeldighetene spiller en viktig rolle, kan et tap alltid spores tilbake til spesifikke feilvurderinger underveis. Det blir temmelig intenst etter hvert, ikke rart mange fortsetter å «spille spillet» i hodet lenge etter at det er avskrudd (dette har til og med et medisinsk navn, Tetris-effekten).

Tetris er tilgjengelig i ulike former for det meste av plattformer. Den første DOS-versjonen kan du spille her.