Kan du sikre at alle kommer dit de skal?
Mini Motorways er et elegant hjernetrimspill der poenget er å bygge veier og motorveier i byer som genereres i sanntid mens du spiller. Konseptet er egentlig superenkelt; forretningsbygninger og boliger i ulike farger dukker gradvis opp på kartet, og poenget er å sikre at folk kommer seg fra boligene til forretningsbyggene. Folk som bor i gule hus skal til gule forretningsbygg, folk som bor i røde hus skal til røde forretningsbygg, og så videre. Hvis et bygg ikke får alle besøkene det trenger vil det etter hvert gå konkurs, og du får «game over».
Tegn veier på kartet
Å sikre dette er i utgangspunktet lett – det er bare å tegne en vei fra boligene til deres respektive forretningsbygg. Så kjører bilene fra boligene til de aktuelle forretningene når det er behov for dem, og tilbake igjen når de er ferdige med hva enn de skulle gjøre der. Men etter hvert som du spiller må veiene bygges på kryss og tvers av hverandre for at alle skal komme dit de trenger å være, og der et kryss fungerte greit i starten blir det raskt en flaskehals når nye deler av byen må kobles på veinettet.
De gode nyhetene er at du får litt flere hjelpemidler enn bare ordinære veier. Spillet foregår i sanntid, og etter hver «uke» kan du velge en belønning. Du får alltid to valgmuligheter, og disse inkluderer lyskryss, rundkjøringer, broer, tunneler og motorveier. Du får også flere veistykker som du kan legge ut på kartet (disse er nemlig begrensede).
Mens du spiller zoomer kameraet gradvis ut, slik at spillområdet blir større og større. Dette er både til hjelp og hindring; du får mer byggeplass, men må samtidig forholde deg til større og større avstander, og ofte også utfordringer som fjellkjeder og elver. Det kan også være lett å overse individuelle problemområder når byen blir større, og deler av veinettet som fungerte helt greit i starten (og du dermed har «glemt») plutselig viser seg å ha for lav kapasitet for trafikken de utsettes for.
Planlegging er viktig
For å lykkes i Mini Motorways må du ikke bare tenke fremover, men også være fleksibel nok til å gjøre endringer i systemene du har lagt opp. Alt du har laget kan fjernes igjen, og erstattes med nye veier, rundkjøringer og så videre – den eneste begrensningen er at biler som trenger eksisterende veisystemer må fullføre reisen de er på, så om du for eksempel fjerner en motorvei vil du ikke kunne bygge den opp igjen et annet sted før den siste bilen som skulle bruke den originale versjonen har passert.
Prosessen er uansett skikkelig vanedannende. Det er noe veldig tilfredsstillende over å skape velfungerende veisystemer, noe alle som har spilt et bybyggerspill eller to er klar over, og selv om Mini Motorways ikke er et slikt, får man den samme herlige følelsen av eierskap til byen som etter hvert settes sammen. Spesielt når ting går ltt bra, trafikken flyter og man kan lene seg bittelitt tilbake og bare nyte synet av maskineriet man har satt sammen. Selv om hvert spill ender med tap, er sjeldent jeg bare gir opp – jeg føler nesten alltid at situasjonen er mulig å redde, uansett hvor kaotisk det blir til slutt. Og det blir veldig kaotisk etter hvert.
Skjønt dette er for så vidt et ankepunkt mot spillet; det begynner veldig langsomt, og etter å ha spilt noen ganger blir starten av hver by rett og slett litt småkjedelig. Det blir en del venting på at ting skal skje, og at spillet skal bli utfordrende. Men når det først blir utfordrende går det overraskende fort over i fullstendig veikaos-territorium. Heldigvis kan man velge to forskjellige hastigheter, og det er også mulig å gjøre så mye man vil mens spillet er satt på pause.
Ikke like frustrerende som «forgjengeren»
Mini Motorways kommer fra skaperne av Mini Metro, et annet spill om det å lage effektive transportsystemer. Det har også mange likheter med sin «forgjenger», og er like vanedannende. Jeg tror også jeg liker det et lite hakk bedre enn Mini Metro. Det er kanskje rett og slett fordi det føles litt snillere. Det er mulig jeg tillegger den kunstige intelligensen flere egenskaper enn den egentlig har, men min følelse var at systemet som dynamisk skapte Mini Metros utfordringer var veldig dyktig på å identifisere hva som passet absolutt dårligst til enhver tid, og så gjøre det.
Mini Motorways er ikke helt der, og selv om det for all del er veldig glad i å kludre til systemene jeg har skapt ved å ploppe inn bygninger i feil farge på feil sted merker jeg at jeg aldri blir like irritert på dette spillet som jeg kunne bli på forgjengeren.
Spillet er generelt veldig trivelig, og man glemmer lett tiden mens man spiller. Det hjelper selvsagt godt at det både ser og høres veldig behagelig ut, med fine og klare farger, myke og lett gjenkjennelige former og et lydbilde som jeg sikkert kunne sovnet til om jeg ikke var så opptatt med å lage veier. Grensesnittet kan ha noen irritasjonsmomenter – rundkjøringer kan være vanskelige å plassere nøyaktig, og det er litt for lett å flytte på en motorvei uten å ville det. Men man venner seg til det, og tar hensyn når man spiller.
Er du ute etter litt hyggelig hjernetrim med en kreativ vri, er altså Mini Motorways et spill jeg anbefaler.
Mini Motorways har vært ute på Apple Arcade en stund, og er nå også tilgjengelig på PC via Steam.
