Glatt arkaderacing i sydlige strøk.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: TrackMania Sunrise
- Utvikler: Nadeo
- Utgiver: Focus Home Interactive/Digital Jesters/Enlight
- Første utgivelsesår: 2005
- Originale plattformer: PC
I dag er det kanskje lett å glemme at TrackMania-serien har handlet om mer enn e-sport-fokusert racing i stadionmiljøer, men det var først med TrackMania Nations i 2006 at miljøet de fleste forbinder med TrackMania i dag ble introdusert. Det første TrackMania-spillet kom i 2003, og leverte heftig racing i tre vidt forskjellige miljøer, med tre like forskjellige biler, og om det ikke ble noen monstersuksess på markedet ble det i alle fall en suksess for min del.
Der andre bilspill ofte kastet bort tiden med ekstra dilldall, handlet TrackMania kun om å kjøre. Og selv om det ikke var direkte realistisk, hadde det en herlig tilfredsstillende og forutsigbar fysikk som belønnet de som investerte tid i å øve. Det var skikkelig moro alene, og enda gøyere sammen med andre – ikke minst fordi man ikke kunne ødelegge for hverandre. Hvis bilen foran deg bremset opp, suste du bare rett gjennom som om den skulle vært et spøkelse.
Stilfull oppfølger
Spill nummer to i serien fikk navnet TrackMania Sunrise. Det har mange tekniske forbedringer, men er samtidig veldig likt sin forgjenger. Som det første spillet byr Sunrise på tre forskjellige miljøer med hver sin unike bil, men spillet har samtidig en langt mer helhetlig stil. All moroa foregår i varmere strøk, og banene er ofte omringet av lekkert, blått hav så langt øyet kan se. Selv om spillet har «sunrise» i navnet, kan man spille om natten, på morgenen, midt på dagen eller ved solnedgang. Det hele akkompagneres av et eklektisk utvalg lisensierte låter.
Sunrise-miljøene følger sånn omtrent samme formel som de i originalen. Først ut er tropiske Island, som byr på en superrask superbil, brede baner og luftige hopp, der hastighetene ofte passerer 400 kilometer i timen uten at bilen blir vanskelig å kontrollere. Så har vi Bay, bymiljøer med spretne jeep-aktige terrengbiler og baner som noen ganger minner og berg-og-dalbaner og andre om brett i et plattformspill. Til slutt har vi Coast, der en overraskende tung bil må sladde seg gjennom smale veier og idylliske landsbyer.
Island er nok det «letteste» miljøet, med bredest appell. I motsatt ende av skalaen er Coast, som kan være veldig utfordrende, spesielt når man kommer rett fra en bane i et annet miljø og må omstille seg. Det var ikke uvanlig å oppleve spillerflukt fra servere med en gang det dukket opp en Coast-bane, skjønt mange av ekspertene likte det godt. For min egen del hadde jeg perioder der jeg følte meg veldig komfortabel på kystbanene, og perioder der jeg følte jeg hadde null kontroll.
Spillet har også rikelig med ulike måter å spille på, enten man er alene eller sammen med andre. Plattform-modusen fra originalen er for eksempel med, og det samme er pusle-modusen der man må lage banene selv ved hjelp av det herlige redigeringsverktøyet, som på sin side har sikret uendelig med innhold takket være kreative spillere. Men det var nok først og fremst på nettet at spillet tok av, på samme måte som resten av serien har gjort.
TrackMania Sunrise er ikke lenger tilgjengelig, og siden det brukte kopibeskyttelsen StarForce er det slett ikke sikkert man får spillet til å kjøre på moderne maskiner selv om man har en fysisk kopi. Men miljøene og bilene er å finne i TrackMania United Forever, sammen med original-miljøene og stadion-miljøet fra Nations.
Alle bildene er fra Mobygames.