Kims spillår har vært preget av eldre utgivelser.
For meg har 2021 bydd på veldig få titler jeg føler er særlig nevneverdige, spesielt når man ser på alle de store titlene som kom ut i 2020 (The Last of Us 2, Final Fantasy 7 Remake og Cyberpunk 2077, bare for å nevne noen). Helt ærlig følte jeg meg litt utslitt når 2021 startet, og det tok flere måneder før jeg orket å begi meg ut på noe annet enn de spillene jeg fikk anmelderkoder til.
Men det ble da noen nye, og jeg fikk også tatt frem et par gamle slagere jeg har hatt lyst til å fullføre i årevis. Aller mest har jeg benyttet Xbox Series X sitt bakoverkompatible bibliotek med spill fra den aller første Xbox-en og Xbox 360. Microsoft har gjort en fantastisk jobb med å blåse liv i gamle titler, og det fungerer helt utmerket på den nye maskinen deres.
Shenmue 3
Jeg har vært en die hard fan av det første og andre spillet helt siden de ble sluppet til SEGA Dreamcast tilbake i 1999 og 2001. Toeren ble avsluttet på en spennende måte som sa at her skal en oppfølger ta historien videre. Det så ut som at del tre aldri skulle dukke opp, men på E3-messen i 2015 viste skaperen Yu Suzuki helt plutselig en slags trailer for treeren. Det endte med at Shenmue 3 ble folkefinansiert av spillere over hele verden via Kickstarter, og jeg var en av de som var med på dette. Hele historien rundt utgivelsen og Kickstarter-affæren er for lang til å ta her, men jeg kan si at det skapte til slutt veldig negative følelser for oss som hjalp med finansieringen.
Endelig i 2019 var spillet på vei i posten, men gleden var ikke helt der for meg. Etter hele fadesen la jeg spillet umiddelbart i hylla, og lot det ligge i nesten to år. Kort oppsummert syntes jeg ikke treeren ga så veldig mye til historiens progresjon. Det er fortsatt et bra spill, men det føles litt unødvendig på en måte. Heldigvis fikk utviklerne med flere av de originale stemmeskuespillerne her. Ifølge Yu Suzuki har han en visjon om at hele Shenmue historien skal strekke seg over fem spill.
Ikke så alt for lenge siden ble det også klart at Shenmue skal få en anime-serie på 13 episoder, men om denne skal være del fire av historien er ikke godt å si. Så langt er det ikke kommet noe info om et nytt spill i serien.
Conker: Live & Reloaded
Denne kultklassikeren fra RARE kom opprinnelig ut på Nintendo 64, men i 2002 ble de kjøpt opp av Microsoft, noe som etter hvert resulterte i en nyutgivelse på Xbox. Nå i enda mer moderne tid har det blitt lagt til i listen over bakoverkompatible spill til den nyeste Xbox-konsollen, så da var det på høy tid å prøve det for alvor. Man kan jo ikke annet enn å le når man ser på introen til spillet, hvor hovedkarakteren, et ekorn, er på pub og drikker seg dritings og skal finne veien hjem. Fyllesjuk og fæl våkner han opp ved en åker, og det første man må gjøre er å bli edru.
Dette setter standarden for spillet hele veien gjennom. Humoren i spillet kan minne litt om Monty Python, bare enda mer på kanten slik at det nesten blir vulgært. Det merkes at spillet er gammelt med litt knotete kontroll over figuren og vrien kamerastyring. Anbefales hvis du vil spille noe som er totalt useriøst og hysterisk morsomt.
Dark Pictures Anthology – Man of Medan, Little Hope, House of Ashes
Det første spillet i den løst sammenhengende trilogien fra Supermassive Games, Man of Medan, kom ut for et par år siden, men jeg lot det ligge inntil videre. Litt etterpå kom Little Hope ut og samme gjorde jeg her. Men når House of Ashes ble utgitt sammen med de andre to som en samleboks var det på tide å sette i gang. Og jeg angrer ikke. For meg er dette skrekkspill på et bedre nivå. Alle tre spillene byr på forskjellige historier, forskjellige figurer, og forskjellige områder. Det de har til felles er måten man går gjennom spillene på. Hele veien må man ta valg som kan gi positive eller negative konsekvenser for slutten i spillene.
Dette er spill for voksne med veldig visuell horror, mye blod og gørr. Men på tross av det er historiene bra og karakterene har interessante personligheter. Hvis jeg skal sammenligne de med noe så er det litt klassisk Resident Evil, en dæsj Silent Hill, og litt Dead Space. Siden det er så mange valg og veier man kan gå er det plenty av gjenspillbarhet hvis man vil se alt.
Supermassive Games har planer om å slippe ut seks spill til i horror-universet sitt, og neste tilskudd kommer i løpet av dette året. Det gleder jeg meg til!
Diablo 2: Resurrected
Det her var et av de veldig få spillene jeg virkelig gledet meg til i 2021, men levde det opp til forventningene? Tja, jo, for det meste. Minnene fra 2000 har jeg enda og jaggu klarte nyversjonen å blåse liv i nostalgien for min del. Stemningen var der, de kjente monsterlydene, og det visuelle bare modernisert det til det ekstremt mye bedre. Bare den aller første låta i lydsporet ga umiddelbar gåsehud. Ikke bare fikk man en nyoppusset utgave av det originale Diablo 2, men ekspansjonspakken Lord of Destruction er bakt inn her. Følelsen av å «levle» opp en karakter på nytt og begi seg ut på eventyr gjennom vanskelighetsgradene som Nightmare og Hell var grisemoro!
Eller for det aller meste grisemoro. Det som ikke var fullt like moro var den ekstremt dårlige håndteringen av online-delen fra Blizzard sin side. Daglig var Battle.net-serverne nede i timesvis, med omtrent ingen kommunikasjon fra kundeservicen deres. Jeg tror ikke helt de klarte å se for seg at det skulle bli et så stort antall spillere som det endte med på verdensbasis, men samtidig kritiserer jeg de for at de burde ha visst bedre med tanke på at de tross alt har holdt på med online-spill siden 90-tallet. Jeg kunne selvsagt spilt alene, men det er samspillet med andre som gjør Diablo-opplevelsen så mye bedre. Det tok lang tid før de fikk på plass en bærekraftig løsning for online-biten, og nå virker det vertfall som det skal. Bare synd det tok nesten hele to måneder med en delvis ødelagt opplevelse.
Chrono Trigger
Som en tilhenger av japanske RPG-spill fra 90-tallet (som Final Fantasy og andre titler fra tidligere Squaresoft) føler jeg meg litt småflau for at jeg ikke har rundet Chrono Trigger før nå. Ved flere anledninger har jeg startet på det via emulator, men har stoppet meg selv hver gang og sagt at det her må spilles på tradisjonelt vis, med en original Super Nintendo.
Det er lett å skjønne hvorfor Chrono Trigger har blitt hyllet som et av tidenes beste JRPG-spill. Man spiller hovedsakelig som karakteren Chrono, og sammen med venner blir han tatt med på en reise frem og tilbake gjennom forskjellige tidsepoker for å redde verden fra en urgammel fiende ved navn Lavos. Man kan sette sammen eget team med figurene man møter på, som igjen åpner opp for ulike gruppeangrep.
Liker du klassiske JRPG-spill anbefaler jeg virkelig Chrono Trigger. Stilarten er fantastisk, med nydelige pixler, og for ikke å snakke om et uforglemmelig lydspor. Heldigvis er det adskillig mye lettere å få tak i nå som det har blitt sluppet til PC.
Chrono Trigger 🥰