Mario har forkledd seg som lege, og trenger forutsigbart nok hjelp.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Dr. Mario
- Utvikler: Nintendo
- Utgiver: Nintendo
- Første utgivelsesår: 1990
- Originale plattformer: Nintendo Entertainment System, Game Boy, arkade
Mot slutten av åttitallet var hjernetrimspill med fallende blokker den store, nye greia. Tetris tok verden med storm, og selv om Nintendo hadde fått sin egen ganske store bit av den profitable Tetris-kaka hadde de naturlig nok lyst på mer. Med Dr. Mario fikk de nettopp det; denne fargerike hjernetrimmeren endte opp som en av sjangerens største suksesser.
I Dr. Mario må vi hjelpe Mario – som forøvrig ikke er utdannet lege – å holde orden på pilleglasset. Der har det nemlig dukket opp fargede baselusker, som må kverkes ved hjelp av piller som har samme farge som dem. Problemet er at pillene er kapsler med to ulike deler, så når disse droppes ned i pilleglasset må de roteres og flyttes rundt for å få fargene til å passe sammen. Hvis fire eller flere likefargede deler danner en vertikal eller horisontal linje, forsvinner de. Hvis en baselusk er en del av denne linjen, forsvinner den også.
Konseptet er selvsagt langt enklere i praksis enn det høres ut på papiret. Poenget er i alle fall å fjerne alle uhumskhetene fra glasset, og når du har gjort det bærer det til neste brett uansett hvor mange piller som ligger igjen.
Engasjerende og intenst
Dr. Mario er overraskende engasjerende. Det skilter med en herlig kombinasjon av umiddelbar moro og behov for planlegging, og selv på den laveste hastigheten er det skikkelig intenst. Det er lett å kludre situasjonen til for seg selv, men det er så godt som aldri helt umulig å redde den igjen etterpå. I tillegg kan man selv skreddersy opplevelsen ved å velge hastighet og hvor mange viruser man må slite med. Resultatet er skikkelig vanedannende, og i mine øyne et av storspillene fra NES-konsollens bibliotek som har holdt seg best.
Det har også noe av den kuleste musikken plattformen har å by på – du kan velge mellom to låter, «chill» og «fever», og begge er av den typen man ender opp med å nynne på ganske raskt. I tillegg er de … vel, det er vanskelig å forklare, men de passer veldig godt til et spill som handler om piller, for å si det på den måten.
Man trenger forøvrig ikke spille Dr. Mario alene, for spillet har flerspiller for to spillere samtidig. Da må de konkurrere om å renske pilleglasset for basiller raskest mulig, og man kan også skape problemer for motspilleren ved å eliminere flere virus samtidig eller skape kjedereaksjoner. Her er det også mulig å gi spillerne ulik vanskelighetsgrad, sånn i tilfelle en ekspert spiller mot en nybegynner og for en gangs skyld ikke har lyst til å gni det inn.
Dr. Mario ble som nevnt en kjempesuksess, og har i sine ulike utgaver solgt over ti millioner kopier. I tillegg til NES-versjonen kom det selvsagt til Game Boy, og Nintendo lagde faktisk også en arkadeversjon. Oppfølgere har det også fått, inkludert et mobilspill som nylig ble lagt ned.
Dr. Mario er i dag tilgjengelig på Nintendo Switch Online, og om du skulle få fatt i en Nintendo Classic Mini av NES-typen, finner du det der også.
Toppbildet er lånt fra Mobygames.