Hva tenker dere om Starfield, da?

Jeg er litt … hmm.

Bethesda viste endelig frem sitt episke storspill Starfield i går, men i stedet for den vanlige entusiasmen ser reaksjonene på nettet ut til å ha vært ganske blandede. Det er også følelsene jeg sitter igjen med etter å ha sett avdukingen.

I stedet for å gjenfortelle det som ble vist, kan jeg bare legge den inn her:

Så. Hva tenker folket? Jeg er bittelitt optimistisk, men samtidig er det vanskelig å komme unna at det Bethesda viste var langt unna det jeg hadde trodd og håpet de kom til å vise.

Mange planeter er ikke nødvendigvis negativt

Jeg har uansett lyst til å starte med å forsvare Bethesda litt. Det virker nemlig som mange henger seg opp i antallet planeter. Spillet lar deg utforske «over tusen» planeter i hundrevis av solsystemer, og for min del er dette faktisk et pluss. For andre er det negativt. Et argument jeg har sett mye er dette: «I stedet for over tusen generiske planeter, gi oss ti som er superdetaljerte!»

Jeg skjønner hvor tankegangen kommer fra, men jeg tror kanskje folk glemmer hvor store disse greiene er i utgangspunktet. Om Bethesda kun hadde laget én planet, ville den store majoriteten fortsatt bestått av dataskapt innhold. Norge dekker 0,076 prosent av jordklodens overflate, og i Norge er 1,7 prosent av landets totale areal bebygd mens 3,5 prosent er jordbruksområder. Resten er vidder, skog og fjell. Kan du tenke deg hvor mye arbeid det likevel ville innebære å skape noe tilsvarende av Norges bebygde områder for et spill? Og fylle dette med interessant innhold?

Nei, når Bethesda først har bestemt seg for å gi deg sjansen til å utforske hele planeter i Starfield, spiller det egentlig fint liten rolle for detaljnivået om det er én, ti eller tusen av dem. Mesteparten vil være dataskapt uansett. Så spørs det i stedet hvor gode systemer de har til å lage variert og troverdig dataskapt innhold, og hvor flinke de er til å integrere dette med håndlagde miljøer der dette trengs.

At dataskapte miljøer kan være interessante i seg selv har spill dessuten vist mange ganger, fra Minecraft til Valheim. Og tidligere Bethesda-rollespill som Arena og Daggerfall er jo stappfulle av dataskapt innhold.

Vi trenger ikke belønninger overalt

Samtidig er det ikke slik at majoriteten av planetene faktisk trenger å ha noe særlig håndlagd innhold. De trenger bare å være der. Vi spillere har kanskje blitt vant med at det skal være belønninger rundt hvert hjørne, men er det egentlig nødvendig? Kan det ikke være en belønning i seg selv å oppdage et flott landskap? Og blir ikke følelsen av å ha funnet noe spesielt ekstra kul når det ikke er fem minutter siden sist gang vi snublet over en skatt?

Jeg kan ikke snakke for alle, selvsagt, men personlig har jeg aldri hatt sansen for spillverdener som er fullproppet av distraksjoner. Gi meg heller en verden der mesteparten er natur, og der jeg ikke snubler over oldtidsruiner og fiendebaser bare jeg plopper ned romskipet mitt. Gjør etterforskning til en integrert del av utforskningen; la meg jakte på spor og snakke med folk, som gir meg hint om hvor jeg kan finne noe. La det bli en belønning når jeg endelig føler jeg har nok informasjon til å finne den eldgamle ruinen på den stjerneformede øya vest for det største kontinentet på den femte planeten i et solsystem med to røde dverger.

Om Starfield blir slik vet jeg ikke. Sikkert ikke. Jeg frykter vel at det blir mer som et megastort Ubisoft-spill, der de planetene som ikke er golde steiner og ørkenverdener er er fulle av dataskapte distraksjoner, og vi får Oblivions ensformige portaler ganger tusen. Men vi får se. Poenget er bare at jeg ikke ser på det at spillet er stort og preget av dataskapt innhold som et problem i seg selv. Det betyr bare at man må forholde seg til utforskingen på en annen måte enn i et spill der det er en realistisk sjanse for å oppdage hele spillets verden.

Men så var det basebyggingen, da

Mitt problem med Starfield er heller at det strengt tatt ikke virker som et Bethesda-rollespill. Jeg fikk bange anelser da jeg la merke til at grensesnittet fremhevet en jernåre tidlig i opptaket, og sank fysisk sammen i stolen da det ble snakk om bygging av baser. Jeg liker Minecraft, Subnautica, Valheim og Space Engineers. For all del. Men i disse dager kan man knapt snu seg på Steam uten å snuble over et spill med ressursjakt og basebygging som hovedfokus, mens klassiske førstepersonsrollespill ala Bethesda er en savnet mangelvare. Nå frykter jeg at Starfield ikke blir et slikt spill. Det er nesten så jeg kan høre annonseringen av flerspilleroppdateringen allerede.

Det hjelper jo ikke at veldig mye av det som ble vist var generisk førstepersonsskyting av generiske pirater i generiske baser. Vi får krysse fingrene for at Bethesda bevisst holder ting skjult her, for det som gjør utforsking av verdensrommet appellerende for meg er jo muligheten til å oppdage ting som er litt mer eksotiske enn sinte menn i romdrakter. Det hjelper ikke så mye at det er noen rare dyr utenfor basen deres.

Likevel er jeg altså forsiktig optimistisk her. Om ikke annet ser spillet ambisiøst ut, og det i seg selv gjør meg glad. Jeg hadde kanskje ærlig talt håpet på Elder Scrolls i verdensrommet, men jeg respekterer at Bethesda prøver på noe annet. Hadde Starfield blitt vist frem ved siden av et spillbart Elder Scrolls VI, hadde jeg nok vært mye mer positiv til spillet, for jeg tipper kunnskapen om at dette er spillet de lagde i stedet for Elder Scrolls VI er en av grunnene til at jeg er så skeptisk.

Gi gjerne din mening i kommentarfeltet.