Et fascinerende indie-eksperiment, men hvor godt fungerer det i praksis?
Witch Strandings er et spill som kommer til å skape delte meninger, akkurat som den åpenbare inspirasjonskilden Death Stranding har gjort. Her får du rollen som en lysflekk i en korrumpert skog, full av vesener som av ulike årsaker har havnet der og nå trenger din hjelp. Men skogen er i seg selv vrien å navigere, takket være farlige områder som suger ut livskraften din eller påvirker deg på andre måter når du befinner deg på dem.
Heldigvis har du et slags forsvar mot disse områdene, i form av objekter som motvirker effekten deres og i praksis fjerner dem fra landskapet. Disse fungerer imidlertid kun når de ligger på bakken, og har da en begrenset radius. En av de viktigste oppgavene dine blir dermed å finne slike gjenstander, dra dem med over til stedene de behøves og dermed gradvis gjøre skogen mer navigerbar.
Folk trenger hjelp
Den andre hovedoppgaven er å finne og hjelpe skogens nevnte innbyggere. De har alle ett eller annet som feiler dem, og rundt forbi finner du ulike ting som hjelper dem. En som er sulten eller tørst kan bli kurert av et bær, et grøtomslag kan hjelpe noen som er skadet eller forstyrret, og så videre. Du hjelper de stakkars folkene på samme måte som du fikser skogen, nemlig ved å finne tingene de trenger for å få sakene sine i orden igjen, og dra dem med deg til de som trenger dem. Det er bare en håndfull innbyggere i skogen, men hver nye dag får de nye problemer som må fikses.
Når jeg sier «dra dem med deg», er det en helt bokstavlig beskrivelse av det du gjør. Skogen sees ovenfra, og lysflekken din er i praksis musepekeren. Ved å trykke og holde inne museknappen over noe du vil ta med deg, kan du flytte det – som et ikon på skrivebordet. Når du slipper knappen, slipper du det du har med deg. Skjermbildet skroller i alle retninger, og det er vanligvis langt fra stedet du finner det du vil ha til stedet du vil bruke det. Så hvis du tenker deg at skrivebordet ditt er fem ganger større enn skjermen, og du skal dra et ikon fra ett hjørne til et annet – mens du prøver å unngå å treffe andre ikoner som ligger spredt rundt på veien – har du en god idé om hvordan Witch Strandings fungerer i praksis.
Dette er med å gjøre forflytning i Witch Strandings til en overraskende fysisk opplevelse, spesielt siden ulike typer terreng påvirker deg på forskjellige måter. Å havne i en «hex»-rute, som nærmest suger deg fast mens den sluker helsen din, betyr at du virkelig må jobbe for å komme deg løs igjen før det er for sent, og det kjennes nesten ut som du flyr avsted når du først klarer det.
Tungt å spille
Men kontrollsystemet er «fysisk» på en mindre trivelig måte, også. Hvis vi går tilbake til skrivebordsanalogien, sitter du her med et «skrivebord» som er enormt mye større enn arealet musematten din representerer – uansett valgt musesensitivitet. Dermed treffer du hele tiden kanten av musematten, og må løfte musen tilbake før du fortsetter bevegelsen. Det er ganske slitsomt, og jeg er ganske sikker på at skulle jeg ha fullført hele spillet i én omgang ville resultatet vært et plagsomt tilfelle av musesyke selv om det kun tok meg litt over to timer totalt. Det er ingen alternative kontrollmetoder i spillet.
Styringen av figuren din har også et annet irritasjonsmoment, nemlig at musepekeren/lysflekken må veldig langt ut mot kantene av skjermen for å flytte selve skjermbildet. Spesielt gjelder dette når du flytter opp eller ned. Dermed har du liten oversikt over hva som kommer, spesielt hvis du prøver å bevege deg litt raskt, og da blir selv velkjente strekninger farlige. Det blir litt som å spille et bilspill som kun lar deg se tjue meter foran bilen (se oppdatering nederst).
Men det er kanskje litt av poenget. Egentlig er Witch Strandings et veldig enkelt spill. Det eneste du gjør er å plukke opp ting, og flytte dem dit du trenger å ha dem. Dette gjelder enten du prøver å endre skogslandskapet, hjelpe folk eller reparere bygninger (som det er seks av, og gir deg muligheten til å reise raskt fra sted til sted). Dermed må kanskje den grunnleggende spillmekanismen ha noe ved seg som gjør jobben mer involverende enn å faktisk flytte ikoner fra sted til sted på skrivebordet, selv om det også gjør at spillet blir mer knotete og til og med litt ukomfortabelt å spille.
Sånn sett minner spillet meg litt om Mudrunner, som også handler om å frakte ting fra A til B, men som gjør jobben knotete og tidvis frustrerende ved hjelp av sitt gjørmete landskap. Samtidig er det noe tilfredsstillende over å komme seg fremover, og Witch Strandings har også et element av dette.
Det som også gjør opplevelsen mer interessant er stemningen. Grafikken er, som du sikkert har lagt merke til, skikkelig enkel. Men kombinert med et variert lydspor og ulike effekter klarer spillet å presentere en opplevelse av sted, selv om alt i praksis består av ikoner. Korte men velskrevne tekster og beskrivelser får fantasien til å fylle inn en viss mening i det du ser.
Konklusjon
Jeg vet egentlig ikke om jeg liker Witch Strandings. Det er tilfredsstillende å gradvis temme skogen, og det å utforske den er mer fascinerende enn den enkle presentasjonen skulle tilsi. Men vi kommer ikke unna at spillet i praksis handler om å dra ikoner fra sted til sted, og at de mekanismene som er lagt inn for å gjøre opplevelsen mer interessant og utfordrende har også den effekten at de gjør spillet mer knotete og irriterende å spille. Så jeg vet ikke helt. Witch Strandings er ulikt det meste annet jeg har spilt, og det leverer en stemningsfull opplevelse, men det klarte aldri å gripe meg skikkelig. Spillet er interessant nok til at jeg ikke angrer på at jeg har fullført det, men om jeg vil anbefale det er et annet spørsmål.
Oppdatering 19. juli: Kort etter at jeg publiserte denne artikkelen lanserte utvikleren en oppdatering som i stor grad fikser problemet med skrolling opp og ned, og det er nå mye lettere å navigere seg raskt rundt i miljøene. Dette gjør spillet triveligere og mindre irriterende å spille.
Ta en titt hvis du vil oppleve noe unikt og fascinerende, men ikke tro at du blir like hektet som gutten i denne traileren:
Witch Strandings er tilgjengelig på Steam for PC, og grunnet sitt musebaserte kontrollsystem er det ingen planer for konsollutgivelse. Vi har fått anmeldereksemplar fra utgiveren.