Det er ikke så lett å bygge landsby når zombiene bare vil rive den ned.
Age of Darkness: Final Stand plasserer seg i den relativt nye strategisjangeren som kan kalles overlevelsesstrategi, en sjanger som også huser spill som They are Billions og Conan Unconquered. Handlingen finner sted i en middelaldersk fantasiverden som er litt kjipere enn vår egen mørkealder var. Her har landet nemlig blitt overtatt av horder av vandøde monstre, som gjør selv det å gå over til naboen for å låne en tørrfisk til en livsfarlig oppgave.
Bygg og bo, og det litt raskt!
Du starter med et hovedkvarter, en heltekarakter og en liten håndfull soldater. Disse må du verne om, for det tar en stund før du får muligheten til å trene nye. Hvor lenge avhenger av hvor raskt og effektivt du utvider, og som du etter hvert vil oppdage er dette et spill som krever at du er på ballen og jobber hurtig.
Den videre fremgangen er på en måte todelt. På den ene siden må du bruke de begrensede militære styrkene dine til å utforske verden rundt deg, for alt utenom synsrekkevidden til hovedkvarteret starter innehyllet i et ugjennomtrengelig mørke. Verden er også stappfull av fiender, så utforsking og kamp går hånd i hånd. Noen steder vil du over steder som kan tas over for ekstra belønninger, men tidlig i spillet skal du være forsiktig med å prøve deg på disse.
På den andre siden må du raskest mulig få opp produksjon av ulike ressurser. Til å begynne med trenger du mat, tømmer og stein, i tillegg til landsbyboere og gull. Bondegårder krever åpne arealer, tømmerhuggere krever naturlig nok steder med mye trær, steinverk må ha en forekomst av stein i nærheten. For å bemanne alle disse bygningene trenger du innbyggere, som må bo i hus. Disse gir deg også skatteinntekter. Spillet har en kjede med avhengigheter som leder til at du hele tiden har behov for «noe» for å få utvidet.
Etter hvert får du nok ressurser til å kunne bygge treningsfasiliteter for soldater, samt mer avanserte bygninger som lar deg forske frem nye og i tur enda mer avanserte byggemuligheter – som igjen krever flere ressurser. Det er rikelig med teknologier som låses opp underveis, og byr på spennende muligheter.
Dag og natt
Samtidig som du bygger og utforsker går tiden, og spillet har en dag/natt-syklus der fiendene er farligere om natten. Da vil det også kunne komme tilbake nye fiender i områder du allerede har rensket, og her kommer en ekstra ressurs inn i bildet: Lys. Så lenge et område er opplyst, i starten fordi det er inne i lysradiusen til en av bygningene dine, vil det ikke komme tilbake monstre der. Derfor lønner det seg å bygge på en måte som gjør at du dekker hele det kontrollerte området ditt med lys, for hvis ikke har du egentlig ikke full kontroll. Senere i spillet forsker du frem nye og mer effektive typer lyskilder.
For å beskytte det stadig voksende riket ditt må du bygge murer, vakttårn og andre typer forsvarsverker. Ved spesifikke intervaller vil nemlig ulike krystaller rundt om på kartet bli «ustabile», noe som leder til at du blir angrepet av horder av fiender. Hvis du ikke da har bygd opp det nødvendige forsvaret, vil riket ditt raskt bli oversvømt og rasert. Poenget på et typisk oppdrag er å overleve en viss mengde slike angrep. For hvert angrep du overlever får du en ny bonus som kan hjelpe deg i fremtiden, men husk at det neste blir enda tøffere.
Som sagt: Age of Darkness er et spill som krever effektivt spill. Det er nemlig temmelig vanskelig. Du kan heldigvis pause spillet når som helst, og både gi ordre og starte konstruksjonen av bygninger uten at tiden går. Det lønner seg å bruke pauseknappen flittig, for hvis du for eksempel har lageret fullt av ressurser og ikke får brukt dem, vil nye ressurser av samme type bare kastes bort, og slikt har du egentlig ikke råd til. Dermed gjelder det å utvide når du kan, samtidig som du hele tiden tenker fremover.
Naturlige vegger
Heldigvis har du en alliert i form av landskapet. I virkelighetens middelalder var skogene forbundet med overnaturlige fæligheter, men i Age of Darkness er de helt trygge. Faktisk er de ugjennomtrengelige, og kan sammen med innsjøer og fjellsider brukes som naturlige barrierer. Utvidelse handler dermed ofte om å finne steder som er greie å forsvare uten lange murer og mengder av tårn (som må bemannes), slik at du kan bruke de svært begrensede ressursene dine riktig. Når en vanlig fiendebølge angriper vil den komme fra én retning, så det lønner seg å ha konsentrerte forsvarsverker.
Den siste biten i puslespillet er heltekarakteren din. Du har valget mellom tre stykker per nå, alle med ulike egenskaper. De er langt kraftigere enn vanlige enheter, og får også nye egenskaper når de går opp i nivå. Derfor bør mye av strategien din ha helten i sentrum, selv om du samtidig må være veldig forsiktig med dem. Om en helt dør vil de etter en stund komme tilbake, med litt mindre erfaring, men stunden de er borte kan være kritisk og siden konstant progresjon er så viktig i spillet vil du absolutt ikke miste verken erfaring eller tid.
Age of Darkness er temmelig vanskelig. Etter å ha gått på en rekke smeller på normal vanskelighetsgrad krøp jeg til korset og valgte «easy» for å få opplevd litt mer av hva spillet har å by på. Det gikk ganske greit, helt til den fjerde angrepsbølgen. Da fiendene hadde overvunnet forsvarsverkene mine og strømmet inn i det relativt forsvarsløse riket mitt la jeg merke til at det var over tusen av dem igjen. Ja vel! Men nå har jeg også identifisert en hel del feil jeg har gjort tidligere, og en rekke måter å gjøre ting bedre på i fremtiden. For å feilsitere gode, gamle Dewey litt: Learning by dying.
Det varierer selvsagt hvor mye tålmodighet vi har for denslags, og jeg skal jo innrømme at spillets høye krav til mikrostyring ikke helt matcher det jeg vanligvis ønsker fra sanntidsstrategispill. Jeg liker dem generelt litt mer avslappende, og jeg merker at presset fra spillet kan gi meg en form for paralyse av og til. Jeg er redd for å ta dumme valg, så jeg klarer ikke å ta noen valg. Samtidig føler jeg som sagt at jeg har fått nok erfaring nå til å gjøre det bedre neste gang, og spillet er dessuten ganske snilt på den måten at du får en god del ressurser tilbake om du finner ut at du har plassert ulike bygninger feil og vil selge dem for å plassere dem ut på nytt.
Age of Darkness er i «early access», men oppleves allerede ganske solid. Presentasjonen er fabelaktig, og spillmekanismene føles allerede godt justerte (selv om det sikkert blir en del endringer her). Naturligvis er det også ting som bør forbedres; jeg syntes for eksempel at enhetene mine er litt vel passive, spesielt gjelder dette bueskytterne som lett blir stående igjen utenfor rekkevidde av kampen som pågår når de har tatt ut de nærmeste fiendene. Det er nok mikrostyring i spillet, så jeg håper enhetene blir litt flinkere til å støtte hverandre.
Konklusjon
Age of Darkness er allerede et underholdende strategispill. Det er gøy å stadig utvide, og gruble over de neste stegene du trenger å ta for å klatre til det neste steget i ekspansjonsstigen. Samtidig er det temmelig vanskelig, så du må forvente å bli feid av banen noen ganger. Om du liker å bygge middelalderske kolonier, men samtidig ikke opplever det som noen voldsom tragedie når de blir visket bort fra kartet av de vandøde hordene, bør du definitivt ta en titt på dette spillet.
Jeg vet ikke helt når Age of Darkness skal ta steget ut av «early access» – jeg har testet versjon 0.8.0, som la til en hel rekke nyheter og endringer i forhold til tidligere utgaver. Per nå mangler spillet kampanjemodus og scenarier, men standard overlevelsesbonus bør by på mange timer med underholdning.
Age of Darkness: Final Stand er ute i «early access» på PC (Steam) nå. Vi har fått testkopi av spillet fra utgiver Team 17. Skjermbildene i artikkelen er offisielle, men de er representative (med unntak av at de ikke viser grensesnittet). Her er en trailer: