Romskyting med tastaturgrafikk.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Send ver. 1 (Send 1)
- Utvikler: Yoshihiro Sonoda (Zat)
- Utgiver: Zat Soft
- Første utgivelsesår: Sannsynligvis 1983
- Originale plattformer: Sharp MZ
Jeg er rimelig sikker på at Send 1 var det første spillet jeg spilte på det som skulle bli min første datamaskin. Det var på samme kassett som to andre spill, Land Escape og Man Hunt, men det lå først, og derfor mistenker jeg at det også ble vist frem først da min onkel – som hadde oppgradert til en «ordentlig» PC – viste frem maskinen for oss.
Japansk hjemmedatamaskin
Den aktuelle maskinen var en Sharp MZ-80A. Jeg har skrevet om den flere ganger før, men her er kortversjonen. Det var en japanskprodusert mikrodatamaskin som kjørte på en Zilog Z80-prosessor. Den hadde ingen ekte grafiske egenskaper, og all «grafikk» måtte dermed bruke standardtegnsettet. Men dette var til gjengjeld ganske rikt, og mange av tegnene var åpenbart ment for å brukes i illustrasjoner. Det hadde til og med en liten strekfigur, en UFO og noe som kunne se ut som en bil, som spillutviklere kunne benytte. I tillegg var prosessoren relativt rask, så et spill laget i maskinkode kunne flytte mye rundt på skjermen samtidig.
Send 1 er et romspill inspirert av populære arkadespill som Galaga. Du styrer et romskip i bunnen av skjermen, og kan flytte det fra side til side. Over deg har du et moderskip, som ved jevne mellomrom spyr ut mindre romskip. Moderskipet er usårbart, men gjør til gjengjeld ikke noe for å drepe deg. De andre romskipene slipper bomber etter deg, men du trenger bare å treffe dem én gang for å kverke dem. Bombene deres er imidlertid også usårbare, og ødelegger i tillegg dine laserstråler, så det er ofte større sjanse for å treffe om du sikter på kantene av skipene, og ikke midt på der bombene slippes ut. Når en viss mengde skip er drept, eksploderer moderskipet og du kommer videre til neste brett.
Overraskende artig
Det hele er veldig enkelt, men spillet går overraskende glatt, og hvis du gir det en sjanse tipper jeg du vil oppdage at det faktisk også er ganske gøy. Ikke sånn «dette hadde jeg betalt 500 kroner for på Steam»-gøy, men helt klart et spill som lykkes i den grunnleggende oppgaven det er å gjøre spillingen underholdende. Det krever raske reflekser, og det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig når man spiller. Å kun sikte seg inn på fiender er farlig, man må også prøve å minimere sjansen for å bli truffet av bomber. Samtidig har du litt hastverk om du ønsker toppscore, for jo raskere du skyter alle de små romskipene, jo mer poeng får du når moderspillet sprenger.
Spillet ble egentlig laget for Sharp MZ-700, og som i motsetning til min MZ-80A hadde farger (åtte stykker, faktisk) samt et utvidet karaktersett. Den var også litt raskere. MZ-700 var faktisk relativt populær i Norge; hvis du kikker i datablader fra midten av åttitallet finner du både programlistinger for og artikler om maskinen. Når man spiller Send 1 på Sharp MZ-700 ser det åpenbart bedre ut, og eksplosjonene – som bruker «pseudopiksler» – er faktisk ganske stilige. Spillet er også glattere og raskere på MZ-700, men det er ikke bare positivt, da den økte hastigheten gjør spillet mer utfordrende.
Videoen her er fra min MZ-80A: