Ohoi, dette strategispillet er virkelig vanedannende!
For de av oss som setter pris på strategispill med fokus på bygging av byer og kolonier, lever vi nå i en tid med nesten absurd overflod. Dette er ikke noe jeg klager over, for jeg husker hvordan det var da jeg på nittitallet hadde falt pladask for The Settlers, og ergret meg grønn over at det var så få andre spill i samme gate. Jeg fikk vel til slutt et firesifret antall timer ut av The Settlers, men det hadde vært greit med litt variasjon.
Samtidig betyr denne overfloden at de nye spillene i sjangeren helst bør gjøre noe spesielt for å kunne vekke interesse, og heldigvis for «early access»-spillet Against the Storm sin del gjør det nettopp det. Det skilter med en rekke unike mekanismer, og hovedkonseptet er i tillegg vridd mot relativt raske runder der du gjerne kan bygge et par unike kolonier på samme kveld.
The Settlers møter Rogue
Against the Storm kombinerer roguelite-mekanismer med bybyggerstrategi. Spillet finner sted i en verden der regelmessige, magiske stormer gjør at landområdene i praksis er ubeboelige, men i tiden som går mellom hver storm har man mulighet til å legge ut for å bygge opp kolonier og hente ut ressurser som sendes hjem til hovedstaden. Denne hovedstaden er magisk beskyttet, og overlever stormene. Det gjør ikke koloniene, så etter hver storm starter syklusen på nytt. Men selv om koloniene forsvinner, havner ikke du på bar bakke; hver runde vil gi deg både belønninger og erfaringspoeng, som lar deg gradvis låse opp nye muligheter og spillmekanismer.
En ny runde starter alltid med at du velger en gruppe kolonister. Spillet har flere raser, hver med ulike fordeler – beverfolk er for eksempel glad i å hugge trær og arbeide med treverk, mens øglefolk liker ting som har med kjøtt å gjøre. De har også ulike ønsker, så det varierer hvor lett det er å holde dem glade. Hvem du har med deg er altså med å forme kolonien din, for ikke bare påvirker det startsituasjonen men det vil også være med å bestemme hva slags nybyggere du får tilgang på etter hvert. Før du reiser ut må du også velge vanskelighetsgrad, samt hva slags ekstraressurser du skal ha med deg. I starten har du ikke tilgang på så mye forskjellig, men ettersom du går opp i nivå ved å lage vellykkede kolonier får du tilgang på nye raser og ressurspakker.
Vel fremme befinner du deg i en liten lysning i en tett skog, med et hovedkvarter i form av et magisk bål. Skogen er ugjennomtrengelig, men ved å sette ut tømmerhuggere kan du gradvis rydde landet slik at du får mer boltreplass. Rundt i skogen er det andre lysninger, som kan inneholde alt fra nyttige ressurser og dyrkbar mark til forlatte forsyningskasser og hjemsøkte ruiner. Du kan ikke se hva lysningene faktisk inneholder før du har hugd deg frem til dem, men farlige lysninger er merket av på kartet (og du får også en viss idé om hvor farlig et sted er).
Hva slags ressurser du har tilgang på avhenger både av flaksen din og hva slags type landskap du arbeider i. Men du starter også alltid med et begrenset antall byggemuligheter, så selv om det er en koloni av smakfulle insekter rett ved hovedkvarteret ditt, er det ikke sikkert du kan gjøre bruk av dem. Nye byggemuligheter kommer som belønninger underveis (da får du stort sett mulighet til å velge én av tre), og kan av og til også kjøpes av handelsreisende. Dette systemet gjør at hver runde blir annerledes; noen ganger får du aldri muligheten til å brygge øl eller bake brød, andre ganger blir det kanskje umulig å lage verktøy.
Heldigvis har Against the Storm mange ressurser som kan brukes om hverandre, og du kan ofte detaljstyre hvilke ressurser som skal brukes i ulike produksjonskjeder. Dessuten er spillet ganske fleksibelt, på den måten at det er flere veier i mål. Du må simpelthen spille etter forholdene.
Du har ikke uendelig med tid
Målet ditt er å få en viss mengde ryktepoeng. Du kan få slike ved å løse oppdrag for dronningen. Disse låses opp underveis, og når du tar imot nye oppdrag er det alltid to å velge mellom. Du kan også få ryktepoeng ved å løse oppgaver i spillet – mer om disse straks – og ved å ha en fornøyd befolkning som får behovene sine tilfredsstilt. Dette er kanskje den viktigste måten å skaffe dem på, men du må regne med å spille en stund før kolonien din blir så vellykket at folk faktisk liker å bo der.
Samtidig er dronningen en person av den utålmodige typen, så du har en tidsfrist. Det er mulig å gjøre ting for å få henne til å gi deg mer tid – å løse oppdragene du får av henne er viktige her – så den er ikke satt i stein. Men du må hele tiden ta hensyn til den. At tiden går har også en annen effekt, nemlig at spillet går inn i ulike årstider. Den verste av disse byr på konstant torden, pøsregn og ekstra press fra skogen, som i seg selv er magisk og aller helst vil at folkene dine skal være gjødsel for trærne i stedet for å hugge dem ned. Dette kan ha flere effekter, men den mest åpenbare er at innbyggerne dine hater det, og blir mye vanskeligere å blidgjøre så lenge uværet varer. Skogens motstandskraft er dynamisk, og påvirkes av det du gjør.
Jeg nevnte lysningene i sted, og at noen av dem kan være farlige. Slike vil ha en bygning eller noe annet som du må sende folk til. De vil så bruke en stund på å løse hva det enn er som må løses, før stedet er uskadeliggjort og du kan motta de ofte ganske solide belønningene. Men å ha folk satt til å løse disse problemene vil stort sett aktivere en eller flere gufne effekter, så det er ikke helt risikofritt. Samtidig vil det å la en farlig bygning stå også være uheldig. Da vil det nemlig regelmessig finne sted potensielt svært utrivelige hendelser, samtidig som dronningens utålmodighet øker (og du med andre ord får mindre tid å løse hovedoppdraget på).
Det som gjør disse situasjonene ekstra risikable er at det vanligvis trengs en viss mengde ressurser for å få ordnet dem, og dette er ikke ressurser du er garantert å ha på lager. Så selv om det å åpne opp nye lysninger er livsviktig, da det er den eneste måten å få tilgang på nye steder med ressurser på, lønner det seg å være forberedt før du hugger deg for dypt inn i skogen. Heldigvis har lysningene vanligvis flere mindre farlige oppdrag du kan løse for snasne belønninger. Du kan alltid velge mellom to ulike belønninger når du løser slike situasjoner, og det lønner seg å tenke seg litt om.
Lett å lære, men har mye dybde
Against the Storm er et ganske dypt spill, med langt flere mekanismer og detaljer enn jeg har mulighet til å gå inn i her. Men det er også overraskende lett å sette seg ned med. Grensesnittet lar deg raskt og enkelt gjøre det du vil, og selv om enkelte viktige aspekter av systemet tar en stund å lære, tipper jeg at din første koloni vil være vellykket. På den letteste vanskelighetsgraden er spillet egentlig bare trivelig, og ganske perfekt å spille med en podcast på øret eller noe slikt.
Men hvis du har øynene med deg når du starter en ny koloni, ser du at ved å justere opp vanskelighetsgraden får du langt flere belønninger som du kan bruke på permanente oppgraderinger. Og jeg skal love deg at det ikke skal mange justeringene til før spillet blir MYE mer utfordrende. Da jeg fikk et anfall av hybris og justerte vanskelighetsgraden opp to hakk etter å glidd gjennom en serie lette kolonier, ble jeg regelrett banket ned i støvlene.
Men det var gøy! Faktisk betydelig gøyere enn mine siste spill på lett vanskelighetsgrad hadde vært. Jeg tenkte at jeg hadde fått kontroll, og begynte å stille spørsmål ved spillets varighet, men nå innså jeg at jeg hadde spilt med støttehjulene på. Hvert eneste lille valg ble viktig, jeg hadde aldri i nærheten av ressurser nok til å gjøre alt jeg ville samtidig, og jeg måtte stadig sette spillet på pause for å klø meg i skjegget mens jeg vurderte veien videre.
Siden spillet mitt uansett bare varte i halvannen time eller noe slikt, var det ikke noen tragedie at jeg tapte. Jeg fikk noen erfaringspoeng likevel, og mye virkelig erfaring som jeg så kunne bruke da jeg startet neste koloni. På nest lettest vanskelighetsgrad, denne gangen. Men det var også denne opplevelsen som virkelig ga meg respekt for Against the Storm, og overbeviste meg om at det kommer til å bli et herlig tidssluk. Den dyttet frem alle de herlige mekanismene, og krevde at jeg engasjerte meg fullt og helt. Og det er jo det jeg elsker med strategispill – grunnen til at Sid Meiers gamle sitat om at gode spill er en serie interessante valg dras frem igjen og igjen er at det som regel stemmer, og jo mer interessante enkeltvalgene er, jo bedre er som regel helhetsopplevelsen. Against the Storm gjør dem skikkelig interessante.
En av grunnene til dette er «roguelike»-elementene. Du må jobbe med det du får, og det er ikke det samme som det du fikk i forrige runde med spillet. På overflaten ser det ut som Against the Storm raskt kan bli ensformig; to skjermbilder av to ulike startposisjoner ser tross alt nesten helt like ut. Men vurderingene du må ta varierer stort fra spill til spill, og ting du aldri ville funnet på å gjøre i ett blir høyaktuelle i et annet.
Spennende er det også at vanskelighetsgraden er knyttet til progresjonen i spillet på en interessant måte, med tanke på at du stadig låser opp ting som gir deg flere muligheter eller gjør ulike aspekter av spillet lettere. Dermed blir du bedre rustet til å takle høyere nivåer etter hvert som du spiller (det er nok også derfor nye vanskelighetsgrader i seg selv også er noe man låser opp).
Against the Storm gjør også noen ganske trivelige ting som øker brukervennligheten. Det er for eksempel enkelt å flytte bygninger – mange kan for eksempel flyttes helt gratis, noe som er skikkelig hendig og sparer deg i tillegg for uinteressant arbeid. Slikt liker jeg.
Konklusjon
Against the Storm ligger an til å bli et nytt, fast innslag i spillhverdagen min. På den ene siden har det den nødvendige dybden og mekanismene som trengs for å virkelig suge meg inn, på den andre tar hver runde såpass kort tid at jeg kan plukke det opp når som helst. I tillegg trenger det ikke å være så voldsomt krevende, hvis jeg spiller på en lavere vanskelighetsgrad fungerer det fint i kombinasjon med en podcast og kanskje en juleøl eller to ved siden av.
Jeg er generelt veldig imponert, her. Spillet er fortsatt i «early access», og det er ting som ikke er ferdig implementert, men det er allerede en skikkelig finslipt og deilig strategispillopplevelse. Når jeg skriver saker om uferdige spill bruker jeg ofte plass på ting jeg syntes bør forbedres; her sliter jeg med å komme på noe. Så hvis du har plass til en ny kolonibygger i livet ditt, syntes jeg definitivt du skal ta en titt på Against the Storm.
Against the Storm har vært ute på Epic-butikken en stund, og kommer til Steam på tirsdag (1. november). Det er fortsatt i «early access.» Vi har fått testeksemplar av Steam-versjonen fra utgiver Hooded Horse. Trailer: