Her er historien om hvordan Tetris havnet i Nintendos hender.
Det tok Alexey Pajitnov rundt fjorten dager å designe og programmere den første manifestasjonen av Tetris. Heldigvis og dessverre for Pajitnov, begikk han denne bragden midt i en Gorbatsjov-drevet overgangsperiode, hvor det var mulig for sovjetere å nå ut til vesten gjennom fliker i jernteppet, men hvor omgangen med kapitalistenes verden var preget av cowboytakter og amatørisme.
Her er fortellingen om hvordan Tetris skapte formuer for alle involverte, bortsett fra mannen som lagde det og en gjeng uflaksklovner fra Atari:
Et gullfunn i Ungarn
Den første fullt fungerende versjonen av Tetris var oppe og gikk den 6. juni 1984, på en Electronica 60 som stod på terminalstua til Vitenskapsakademiet i Moskva. En student oversatte programmet til PC, og utover i ´85 og ´86 spredde Tetris seg på pandemisk vis, ført til nysgjerrige Vitenskapsakademi-kolleger, deretter til resten av Sovietunionens data-utstyrte statsakademia, og etterhvert til statseide datamaskiner over hele østblokken.
Ved Ungarns Institutt for teknologi fanget Tetris oppmerksomheten til Robert Stein, en ungarskfødt Englandsemigrant som (med sitt firma Andromeda Software) hadde slått seg sånn halvveis opp på å videreformidle programvare fra fødelandet til det vesteuropeiske markedet. Opportunisten Stein så potensialet i det enkle men svært vanedeannende spillet, og fikk fatt i ledelsen for Vitenskapsakademiet, som i praksis eide fruktene av Pajitnovs arbeide. Akademiet sendte Pajitnov selv for å forhandle med Stein, og han ble lovet «sånn hundre tusen pund eller noe,» (Pajitnovs ord) for rettightene til Tetris. Pajitnov takket tentativt ja på vegne av sin arbeidsgiver, og Stein anså med dette at han hadde sikret seg alle rettigheter.
Robert Maxwell tar Tetris til markeds
Robert Stein snudde seg deretter umiddelbart rundt og solgte rettighetene videre til mediemogulen Robert Maxwell, som på dette tidspunktet satset stort på softwarebransjen og var i ferd med å utvide imperiet sitt med spilltentakkelen Mirrorsoft (som også opererte under navnet ImageWorks). Mirrorsoft lagde versjoner av Tetris til en rekke hjemmedatamaskiner, inkludert en høyst brukandes versjon for Commodore 64, og en rett og slett heslig versjon for Amiga, hvor gameplayet druknet under et splintbombe-subtilt gjørmeras av Sovjet-kitsch og katastrofal kosakkmusikk. Mirrorsoft dyttet PC-rettightene videre til det også Maxwell-eide selskapet Spectrum Holobyte, som hadde stor suksess med sin versjon på det amerikanske markedet.
Uten at de nødvendigvis hadde noe solid eierskap til Tetris, solgte Maxwell og Mirrorsoft konsollrettigetene videre til Tengen (AKA Ataris hjemmeavdeling) i 1988. Tengen solgte i sin tur de japanske hjemmedata- og konsollrettighetene videre til et firma kalt Bullet-proof Software, som ble drevet av Henk Rogers, en ung og karismatisk fyr som snart skulle ta en hovedrolle i sagaen om Tetris. I første omgang lagde Rogers en versjon av Tetris til Nintendos Famicom (NES) som solgte over to millioner kopier på det japanke markedet.
Høyt spill i Moskva
Innen november 1988 hadde Nintendo begynt å skumle på at de ønsket en versjon av Tetris til sin håndholdte Gameboy-maskin, som på dette tidspunktet var under utvikling. De henvendte seg til Henk Rogers, som i sin tur kontaktet det han trodde var kilden til alle Tetris-rettigheter: Robert Stein og Andromeda Software.
Den gamle røveren Robert Stein tolket denne henvendelsen dithen at noe stort og lukrativt var i gjære: han forsøkte å trenere Rogers, og stakk selv til Moskva for å utvide sine rettigheter til også å inkludere konsoller og spillehallmaskiner. Men Henk Rogers forstod hva Stein holdt på med, og satte seg mer eller mindre samtidig på et fly fra Japan til Russland. Som om ikke dette var komplisert nok, stakk Robert Maxwells sønn Kevin til Moskva på samme tid han også, for å avklare Mirrorsofts egne Tetris-rettigheter.
De tre aktørene befant seg nå samtidig i den hastig kollapsende Sovjetunionens hovedstad. Her er en punkt-for-punkt gjennomgang av den grådighetsdrevne lisens-kjedekollisjonen som fulgte:
1) Den karismatiske Henk Rogers var raskest i vendinga. Han fikk tak i både Pajitnov – som han raskt formet et varig vennskap med – og Evgeni Belikov, en representant for det til syvende og sist rettighetsholdende statskontoret ELORG. Rogers imponerte russerne og sikret Nintendo de håndholdte rettighetene til Tetris.
2) Mens han satt i møte med ELORG, viste Rogers stolt fram den japanske konsollversjonen av Tetris, som han hadde solgt gjennom sitt firma Bullet-proof Software. Belikov reagerte med sinne, og forklarte en overrasket Rogers at Tengen nok hadde videresolgt rettigheter som de egentlig ikke eide. Belikov sa at han ikke en gang hadde hørt om Tengen før møtet med Henk Rogers.
3) Robert Stein var nestemann innom ELORGs betonglokaler. Stein hadde fortsatt ikke betalt lisenspengene han skyldte for de opprinnelige datamaskinversjonene, så han burde strengt tatt ikke føle seg alt for bitter over den russiske finta som fulgte: under dekke av kunstig oppblåste straffegebyrer, snek Belikov inn en definisjon av datamaskiner som spesifikt ekskluderte alt som ikke hadde «prosessor, monitor, diskettstasjon, tastatur og et operativsystem.» Videre fikk Robert Stein høre at han var for seint ute for de håndholdte Tetris-rettighetene, men at han kunne få kjøpe spillehallrettighetene. Stein slo til på dette tilbudet, men den dag idag er han en bitter mann som føler at han på urettferdig vis ble fravristet de verdifulle konsoll- og håndholdte rettigthetene.
4) Litt sånn utpå ettermiddagen samme dag svingte Kevin Maxwell innom ELORG. Mogulsønnen hadde åpenbart ikke fått med seg Mirrorsofts rettighetsstafett med Tengen, og når konfrontert med cartridgen til Rogers, hevdet han at det dreide seg om en piratkopi og at ingen konsollrettigheter eksisterte for Tetris. Belikov nikket og noterte, og unge Maxwell hadde i dette øyeblikket begått en avslørende glipp som etterhvert ville koste Mirrorsoft og pappa Robert uante millioner. Maxwell forlot ELORG med lite mer enn et løyve til å by på konsollrettigheten til Tetris.
5) Det var innen nå blitt åpenbart for Nintendo, Belikov og Rogers at Tengen ikke satt på noen reelle rettigheter til å lage konsollversjoner av Tetris. Samtidig visste de at det Atari-eide selskapet allerede hadde produsert – men ikke solgt – en halv million kopier av sin Tetris-versjon for konsollmarkedet. Sannsynligvis kaklende av glede, stakk Rogers og en dresskledd Nintendogjeng over til Moskva for å røske rettighetsteppet bort fra under Tengen. Ved hjelp av en stor sekk penger, sikret de seg både konsollrettighetene for Tetris og et kontraktfestet løfte fra russerne om å stille som vitner i en eventuell rettssak mot Tengen. (Det hører med til denne historien at Tengen og Nintendo tidligere hadde gjennomgått flere bitre rettssaker som ble utløst av Tengens ønske om å fjerne Nintendos publiseringsmonopol på NES-spill.)
Teknisk knockout i sjette runde
Helt sikkert med svære, tannete smil om kjeften, sendte Nintendos fryktede advokathaier brev til Tengen/Atari, hvor de ba dem vennligst slutte å produsere og selge Nintendo-eiendommen Tetris. Sjokkerte Atari-dresser gikk gjennom papirene sine og fant ut at – ganske riktig – avtalen de hadde med Mirrorsoft ikke var verdt papiret den var skrevet på.
Tengen kjempet halvhjertet imot, men endte opp med å måtte ødelegge hundretusenvis av dyrproduserte Tetris-cartridges. Dette var enda et i en lang rekke slag på kjakan på Atari, som fortsatte sin lange og tragikomiske ferd fra spillverdenens trone til å være et skinnfirma for en gjeng franskmenn som synes det er stigmatiserende å hete Infogrames i Amerika.
I 1989 lanserte Nintendo sin Gameboy med Tetris som gratis startspill. I løpet av sitt livsløp (og inkludert Gameboy Color) solgte Nintendo 118 milloner eksemplarer av maskinen, og samtlige konkurrenter på det håndholdte markedet – som Sega Game Gear og Atari Lynx – ble feid til side.
Og utvikler Alexey Pajitnov? Han tjente knapt en krone på Tetris, men ble hjulpet til USA av Henk Rogers, og har senere hatt en temmelig udistingvert karriere som spilldesigner, blant annet i underholdningsavdelingen til Microsoft. I intervjuer virker Pajitnov som en relativt tilfreds og overraskende lite bitter mann.
Kilder:
- Tetris – From Russia With Love (BBC, 2004)
- The Tetris Saga på AtariHQ
- Lemon 64
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Retrograd den 20. juli 2009. Den er gjengitt på Spillhistorie.no til glede for nye lesere. Klikk her for vårt Retrograd-arkiv.
Det skal forøvrig nevnes at Alexey Pajitnov er medeier i det mektige The Tetris Company, og at spillet de nå har alle rettighetene til fortsatt selger som hakket møkk i 2023. Så han har nok til salt på maten.