Retrograd konfronterer et av de mer prominente spillene i C-64s mildt sagt rufsede lanseringskatalog.
Dette er en serie artikler som tar for seg (noen av) lanseringsspillene for Commodore 64. Den ble opprinnelig publisert på nettstedet Retrograd 1. september 2012. Her er flere saker fra Retrograd.
Utgiver: Commodore Electronics
Utvikler: HAL Labs.
På papiret? Commodore 64 var den mest hardtrockende spillmaskinen penger kunne kjøpe i september 1982. I praksis? Den nye maskinen ankom butikkene flankert av ting som Jupiter Lander – et spill som var oversatt med keiva fra Vic-20 og som prinsesse-ignorerte den nye maskinens store minne og potensielt revolusjonerende grafikk- og lydferdigheter.
Who can you thrust?
Jupiter Lander setter deg bak spakene på en romkapsel som daler ned mot en forrevet planetoverflate. Ved hjelp av thrust-raketter under og på sidene må du motvirke Jupiters urealistisk milde gravitasjonskraft, og posisjonere kapselen din slik at du lander – ikke for hardt! – på en av tre plattformer.
Dersom du lander grasisøst nok, etterfylles rakettbensintankene av de åpenbart noe darwinistisk anlagte folkene ved NASAs Jupiter Command. Du er nå klar for ditt neste oppdrag – også kjent som å bli sendt tilbake til toppen av skjermen.
Og… det var det. Jupiter Lander har verken flere brett eller økende vanskelighetsgrad i form av for eksempel økt gravitasjon eller bensinrasjonering. Her bare fortsetter man å lande på de samme tre plattformene til skuta går tom for bensin. En noe misvisende døpt Commodore 64 Longplay-video (se under) klokker i mål på rekordbeskjedne 1 minutt og 32 sekunder.
Lang stamtavle
Thrust-baserte månelandingsspill har en stamtavle som går helt tilbake til 1969, da «en 17 år gammel fyr» lot seg inspirere av den ekte månelandingen til å lage en teksbasert simulasjon på ur-minicomputeren PDP-8.
Konseptets første kommersielle manifestasjon var Ataris Lunar Lander – et ikke alt for vellyket spillehallspill fra 1979 som involverte bittesmå romkapsler som dalte sakte ned mot landingsplattformer som stod distribuert rundt på forrevne landskaper. Lunar Lander var det første spillet fra Atari som brukte vektorgrafikk, men det ble fullstendig overskygget av vektorkollega Asteroids (også Atari, også 1979) – et spill som var så populært at spillehalloperatører verden over måtte installere større myntkurver for å håndtere lommepengestrømmen.
Verdt et gjensyn?
64 kilobyte RAM? En grafikk-chip med 16 farger, 8 hardware-sprites og innebygde scrollrutiner? 8-bit generasjonens definerende lyd-chip? Haha nonsens, sa utviklerne på HAL Labs, og lagde en Commodore 64-versjon av Jupiter Lander som ikke på noen områder overgikk Vic-20-originalen.
Men rent gameplaymessig er Jupiter Lander stødig nok, med øyeblikk av ekte intensitet når du panikkmanøvrer ned trange sjakter med lite bensin og høy inngangshastighet. Det er også en kortlevd affære – så invester gjerne et par minutter i å se fattigkår-røttene til den etterhvert så spillhistorisk monumentale maskinen Commodore 64.