Hjelp naturen å ta tilbake en ødelagt verden i dette hjernetrimspillet.
Jeg skal ikke nevne navn, men «noen» har ødelagt kloden, og i Terra Nil er det din jobb å få orden på sakene igjen. Helst uten at fremtidige utforskere kan oppdage at du noensinne var der.
Mer puslespill enn simulator
Utviklerne bak Terra Nil beskriver det som et omvendt bybyggerspill. Jeg syntes egentlig ikke det er en helt passende beskrivelse, i forhold til hva du faktisk gjør i spillet, men det som i alle fall er tilfellet er at når du er ferdig med et kart, ser det omtrent ut som kartet i et lekkert bybyggerspill før du starter raseringen.
I praksis fungerer Terra Nil mer som et hjernetrimspill enn en klassisk bygge-/strategisandkasse. Det er ikke helt rett-frem å få liv i de ødelagte landskapene, og hvert av spillets fire dataskapte områder gir deg nye utfordringer. Du starter typisk med å skaffe strøm på et eller annet vis, for så å bygge fasiliteter som rensker bakken og havet for giftig svineri. Deretter plasserer du ut bygninger som skaper grøntområder på rensket jord, før du siden på ulike måter prøver å konvertere grøntområdene til mer spesifikke biomer. Dette må typisk involvere litt manipulering av både temperatur og luftfuktighet, og noen biomer er mer kompliserte å lage enn andre.
Den siste fasen er todelt, men involverer først og fremst å fjerne alt av beviser på at du har vært der ved å resirkulere bygningene dine og frakte resultatet tilbake til hovedbasen for transport. Det andre du må gjøre er å finne dyrearter som har slått seg ned i områdene du har laget. Hvert område har seks forskjellige dyrearter å lete etter, men du må heldigvis kun klare å finne tre av dem for å komme videre.
Ingen tidsfrister
Spillet foregår i sanntid, men du har ingen tidsfrister og kan bruke så mye tid du vil på å planlegge trekkene videre. Hovedutfordringen handler som regel om hvor du skal plassere ut de ulike fasilitetene for å få maksimalt ut av dem, for det er vanligvis først i den siste fasen at du faktisk får mulighet til å resirkulere dem og dermed få (deler av) ressursene tilbake. Så det er viktig å plassere dem riktig første gangen.
Men du har også en annen utfordring, nemlig at du i stor grad må eksperimentere deg frem. De ulike områdene i spillet er nemlig ikke bare forskjellige på den måten at de har ulike plante- og dyrearter, men de ulike bygningene og hjelpemidlene du har til rådighet endrer seg også. På ett kart kan du kanskje lage bølgekraftverk, på et annet kan du grave ut elver og på andre igjen er det mulig å forvandle vann til stein som du kan bygge på. Mekanismene for de ulike stedene avdekkes gradvis mens du spiller, noe som betyr at det strengt tatt kun er når du har fullført et kart at du faktisk har full kontroll på systemene der.
På den ene siden betyr det at spillet alltid har noe nytt å by på, men på den andre føles det alltid litt som du er i en slags introduksjonsdel. Jeg er ikke helt begeistret for dette. Spesielt syntes jeg det er plagsomt at spillet ikke gir meg konkret informasjon om hva jeg skal oppnå med tanke på biomer og kombinasjoner av disse for de ulike dyrene som skal tiltrekkes. Noen av kravene til miljø er ganske tøffe, og det å ikke vite hva de er mens man gjør 75% av oppdraget øker ikke akkurat sannsynligheten for å oppnå dem. Så selv om det skal godt gjøres å ikke klare minst tre dyr per kart, blir resten fort opp til tilfeldighetene.
Noe enormt problem er det riktignok ikke, og siden spillet ellers ikke har noe som presser deg er det sjeldent umulig å få løst problemene med litt resirkulering og endringer av landskapet. Men jeg føler det er noe grunnleggende svakt ved spilldesign der mye av utfordringen skapes ved å ikke fortelle spilleren hva som faktisk må gjøres før man allerede er langt inne i prosessen. Når man når den siste delen av et oppdrag føler man seg også ferdig, og det frister lite å skulle endre på landskapet og ødelegge natur man allerede har skapt for å lage nye kombinasjoner av økosystemer for å tiltrekke seg de siste dyrene når spillets beskrivelse av hva som trengs i tillegg er veldig vag.
Det blir litt Jurassic Park
Kanskje grunnen til at spillet hele tiden introduserer nye ting er at det generelt ikke er spesielt dypt. Ingen av mekanismene er så mye mer enn små puslespill. Selv om utviklerne kaller det et omvendt bybyggerspill, har det ikke de intrikate systemene og simuleringene man forbinder med slike. Man bygger ikke opp et økologisk maskineri med prosesser som påvirker hverandre på spennende måter, i stedet skaper man i praksis en statisk verden. Til å være et spill som handler om naturen, er Terra Nil overraskende lite naturlig. Vi leker egentlig litt Jurassic Park (minus dinosaurer) her, og det skulle ikke forundre meg om de flotte økosystemene vi lager ville kollapset fullstendig om vi ble igjen noen tiår for å se hva som skjedde når naturen tok over kontrollen.
Men Terra Nil er likevel en trivelig affære. Det er moro å pusle seg frem til løsningene, selv om du famler litt i blinde noen ganger, og genuint tilfredsstillende å se livet blomstre når du legger forholdene til rette for det. Mekanismene er akkurat interessante nok til at de holder på interessen hele veien gjennom spillet. Så skal det samtidig sies at det ikke er særlig stort; det tok meg i overkant av fem timer å nå rulleteksten, og selv om jeg da låste opp ett nytt kart for hvert av de fire områdene i spillet, føler jeg at jeg har opplevd det meste nå. De nye kartene byr for all del på ganske annerledes utfordringer enn de gamle, men de løses fortsatt med de samme mekanismene.
Alt i alt er Terra Nil et spill jeg tror mange vil like, så lenge de ikke forventer et nytt SimEarth (hvor kult hadde ikke det vært?). Det er ikke spesielt stort, og det er ikke spesielt dypt, men det byr på noen hyggelige timer og har et koselig og forfriskende fokus på å skape liv i stedet for å rasere det. Lekkert er det også, i alle fall når du har fått ordnet opp i problemene.
Terra Nil er tilgjengelig på PC nå. Sjekk det offisielle nettstedet for lenker til hvor du kan få fatt i det. Vi har mottatt anmelderkopi fra representanter for utgiver Devolver Digital. Trailer: