«Professional flight trainer» – tror ikke det, gitt!
Jeg har det med å finne på dustete prosjekter, og for en god stund siden bestemte jeg meg for å sortere alle Amiga-spillene lagt inn i LemonAmiga etter kvalitet, og teste de ti dårligste. Men jeg orket ikke helt å fullføre, og tenkte dessuten at det ville være mye bedre med en plattform-agnostisk «serie» slik at jeg også kunne grave frem litt dritt på maskiner jeg ikke elsker like høyt som Amiga.
Det andre spillet jeg testet, før jeg fant ut at jeg skulle endre konseptet, var Flight Path 737. Det har en brukerscore på 1,23 av 10 på LemonAmiga, og er dermed tidenes nest dårligste Amiga-spill (etter ProSoccer 2190) hvis vi skal følge den rangeringen. Jeg hadde egentlig tenkt å vente med publiseringen av denne artikkelen til etter at jeg har fått tatt for meg et gammelt drittspill fra en annen plattform, men det har merkelig nok ikke vært så fristende å utsette meg selv for den torturen. Spesielt ikke siden jeg har en annen megaserie på gang, som krever alt for mye tid…
Så her er min, eh, test av Flight Path 737 – et spill du garantert ikke har hørt om, og garantert ikke hadde trengt å høre om, heller:
Fra Vic-20 til Amiga
Det jeg umiddelbart legger merke til når jeg leter opp Flight Path 737 på nettet er at spillet opprinnelig kom til VIC-20. Det er altså en datamaskin som opprinnelig ble lansert i 1980, og hvis du tar en titt på spesifikasjonene skjønner du at en flysimulator laget for denne datamaskinen neppe kan være direkte avansert. Det er samtidig godt mulig originalspillet faktisk hadde litt for seg, med tanke på hva som var mulig og forventet på den plattformen. Men jeg må nesten bedømme dette som et Amiga-spill fra 1987, for det er jo det det er.
Det andre jeg legger merke til er coveret, som også er gjengitt i spillet. For det er da ikke en Boeing 737 vi har på det bildet? En kommentar på LemonAmiga påpeker at det i stedet er en Vickers VC10, et fly jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til. Så det lover jo godt at en «flysimulator» ikke vet hvordan flyet den er oppkalt etter ser ut. Nå hadde det vel neppe lisensene i orden, så det er jo godt mulig utgiver Anco – ja, de som ga oss Kick Off – mente det var tryggere å bruke bilde av et fly som ikke hadde blitt produsert siden 1970 og fløy sin siste kommersielle rutetur i 1981 enn «ekte vare» (videreutviklede versjoner av Boeing 737 produseres fortsatt).
Det tredje jeg legger merke til er musikken, som er helt grusom. Du kan høre den her:
Men over til selve spillet. De første gangene jeg forsøkte meg, klarte jeg ikke å få noen ting til å skje. Men å spille en flysimulator uten manual er jo generelt håpløst, så løsningen var å finne manualen. Ved å følge instruksjonene der klarte jeg – etter mange forsøk – å få min Vickers 737 opp i lufta. Et par forsøk til, og jeg overlevde lenge nok til å komme opp i riktig høyde til at spillet bestemte jeg kunne cruise. Poenget er så å snu, og lande. Akkurat det fikk ikke jeg til.
Slik flyr du en 737
Å få flyet opp i lufta involverer følgende. Klikk på tenningen, og på bremsene for å slå disse av. Så høyreklikk for å gå over i «fly-modus». Hold inne venstre museknapp mens du dytter musen oppover for å komme opp i fart. Samtidig må du bevege musen fra side til side for å sikre at du faktisk holder deg på rullebanen (et tall viser hvor langt unna senter av rullebanen du er, og avhengig av om det er negativt eller positivt må du dytte musa mot høyre eller venstre). Når farten din er på cirka 180 knop, slipper du museknappen og drar musa litt tilbake. Etter hvert høyreklikker du for å gå inn i cockpitmodus, trykker på knappen for å heise landingshjulene, og en annen knapp for å nullstille flaps på vingene. Så kan du gå inn i flymodus igjen, og øke hastigheten. Med mindre du har kludret noe helt til, er det så bare å vente.
Flight Path 737 er ikke akkurat hva man forventer av en flysimulator i dag. Og strengt tatt, neppe i 1987 heller. Det er en arvtaker til de aller tidligste spillene som kalte seg flysimulatorer – rene tekstbaserte saker der alt ble kalkulert i bakgrunnen, og der man måtte skrive inn ting som hvor mye gass man ville gi, hvilken vinkel man ville holde spaken, og så videre. De fleste av dem gikk egentlig kun ut på å lande; flyet ditt var automatisk på vei i retning rullebanen, men du måtte finne ut hvordan du skulle få til en myk landing og ikke ende opp i fjellet bak.
Dette spillet er riktignok ikke tekstbasert, men det har heller ingen ordentlig 3D-grafikk. Rullebanen har en slags 3D-effekt, men den eksisterer kun som en visuell effekt lagt oppå et bilde av bakken. Når du får tatt av, og begynner å klatre oppover, skroller bildet vertikalt for å skape illusjonen av at du flyr over noen fjell (som ser mer ut som grått spy, men for all del). Deretter kommer en lastepause på cirka 10 sekunder, og bildet erstattes med et annet bilde, fullstendig uten sammenheng med det første, som fortsetter å skrolle helt til det bare er blå himmel rundt deg.
Instrumentene er det viktige
Samtidig er det som skjer i vinduet egentlig bare til pynt, for det eneste som egentlig teller er instrumentene. Og det er jo for så vidt interessant, for hvis du skal fly et kommersielt passasjerfly må du lære å gjøre det med kun instrumentene til hjelp. Om flyet klasket inn i en flokk med flygende blekkspruter og alle vindusrutene ble dekket av blekk, skulle du fortsatt kunne finne rullebanen og lande trygt ved hjelp av informasjonen på panelet foran deg. Med mindre de flygende blekksprutene er et tegn på en Cthulhu-relatert apokalypse og alle bare dør, da.
Konseptet her er altså ikke så håpløst som en kanskje skulle tro, men spillet er jo uansett forferdelig forenklet. Det handler egentlig bare om å følge instruksjonene til punkt og prikke, og så gjøre det samme om igjen. Ikke akkurat «advanced pilot training,» som boksen skryter av.
Jeg vil ikke si at jeg hatet prosessen, og hadde jeg hatt manualen foran meg, i stedet for å måtte veksle mellom den og spillet, kan det godt være jeg hadde prøvd flere ganger for å se om jeg kunne klare å lande også. Men i 1987 fantes det selvsagt «ordentlige» flysimulatorer, og Flight Simulator II (som omtrent tilsvarer Microsoft Flight Simulator 3.0 – dette var før Microsoft kjøpte Flight Simulator-skaperen SubLogic) kom til Amiga samme år. Så det er vanskelig å se at et så simpelt spill som dette hadde noen reell grunn til å eksistere på markedet.
Hadde dette vært mitt første møte med sjangeren, og jeg levde i et vakuum der jeg ikke visste at det fantes ordentlige flysimulatorer, så skal jeg ikke utelukke at jeg hadde syntes det var artig – gitt at jeg hadde manualen, og skjønte hva jeg gjorde. Men etter et par vellykkede flyturer ville jeg nok lagt det bort for godt, for det har ingen av de tingene jeg personlig finner appellerende med flyspill og -simulatorer.
Per nå tenker jeg vel egentlig at spillets LemonAmiga-posisjon som det nest dårligste Amiga-spillet noensinne er litt overdrevet, antakeligvis fordi mange har prøvd spillet uten tilgang på manualen og dermed helt uten håp om å få noe som helst til, men jeg kan heller ikke se for meg at noen faktisk skulle ønske å spille det hvis de hadde andre flyalternativer. Hadde spillet vært et gratisspill tilgjengelig fra et «public domain»-bibliotek ville det sikkert hatt sine tilhengere, men med en gang det puttes i en boks og koster penger … vel, da endres forventningene ganske kraftig.
Jaja, nå har jeg prøvd dette spillet og. Det tok ikke livet av meg, så jeg skal ikke klage. Her er litt mer skrolling (etter lastepausen):
