Bli med en snegle på romferd i dette indie-spillet.
Kickback Slug: Cosmic Courier er et lite indie-spill som vekker minner om et av de klassiske 2D-romspillene der du kjemper mot tyngdekraften samtidig som du skal navigere deg gjennom stadig farligere miljøer – du vet, «sjangeren» som har alt fra Lunar Lander via Thrust til Pixeljunk Shooter. Men selv om sjangerbeskrivelsen for så vidt passer til Kickback Slug, er det ikke helt som forventet.
Snegle på romferd
Greia er at her romsneglen du styrer – beklager, jeg rekker ikke gå inn på hvorfor du styrer en romsnegle – har et våpen. Det kan skyte to typer kuler, og kontinuerlig sprute ut gass (grønn sådan) om ønskelig. Peker du våpenet mot venstre og skyter, vil du dyttes mot høyre av rekylet. Bare litt om du skyter en vanlig kule, og mye om du bruker kraftigere skyts. Spruter du i stedet gass vil du påvirkes omtrent som av en ganske sløv rakettmotor som fyrer så lenge du holder inne knappen.
Dette høres sikkert litt forfjamsende ut, men det funker ganske greit i praksis, og selv om det anbefales å spille med håndkontroller tok det meg veldig kort tid å bli varm i trøya når jeg spilte med mus (jeg prøvde også håndkontroller, det funker det og).
Utover det spesielle kontrollsystemet er Kickback Slug rimelig likt de andre spillene i den nevnte sjangeren. Du starter ett sted i ei hule, og må komme deg til et annet sted. Men det gjør en ekstra finurlig liten greie, nemlig at det lar deg velge hvordan du primært ønsker å utfordres underveis.
Helt i starten av hvert brett finner du et timeglass, og når du skyter dette vil utgangen automatisk åpnes mens en timer begynner å tikke ned. Så gjelder det å komme i mål før den når null. Om du velger å ikke skyte timeglasset, forblir utgangen lukket helt til du har funnet og skutt en bryter som gjerne er gjemt et helt annet sted på brettet. Dermed kan du velge om du vil prøve å overvinne klokka, eller om du vil bruke et mer bedagelig tempo og til gjengjeld møte flere utfordringer.
Men nivåene er litt kjedelige
Så langt, så bra. Kickback Slug bygger på artige spillmekanismer og har et responsivt kontrollsystem med rikelig rom for mestring. Men på grunn av vrien jeg akkurat nevnte, faller det ofte mellom to stoler. Å spille mot klokka kan være frustrerende, og å droppe klokka gjør det stort sett litt for enkelt. Ikke lett, nødvendigvis, men rett og slett uinteressant. Det gjentar seg selv litt for ofte, og det ene brettet blir veldig likt det neste. Det er typisk bare et par-tre brett i hver av spillets verdener som faktisk føles som de utnytter seg av alle mekanismene på en engasjerende måte.
Med andre ord: Jeg har lyst til å applaudere at utviklerne ville gi spillerne muligheten til å skreddersy opplevelsen og vanskelighetsgraden, men jeg tror det smarteste for spillets skyld ville vært å fokusere på det ene eller det andre og heller bruke mer tid på å designe de ulike brettene slik at de var så underholdende som mulig med den valgte tilnærmingen i mente.
For meg betyr dette at jeg stort sett har det helt greit mens jeg spiller Kickback Slug, men sjeldent føler noen voldsom motivasjon for å fortsette. Det tok meg samlet sett under tre timer å fullføre det, men jeg endte opp med å bruke flere uker fordi jeg ofte følte jeg hadde fått nok etter ti minutter med spilling.
Kickback Slug har også et spillmekanisk problem som ergrer meg. Du må stadig skyte ting, spesielt hvis du dropper tidsfristen og må skyte bryteren for å låse opp utgangen. Men med en gang ei kule havner utenfor det til enhver tid aktive skjermbildet, forsvinner den. Det er irriterende, fordi rekylsystemet dytter deg unna det du prøver å skyte på, og da drar du kameraet med deg. Det skjer ofte at skjermbildet dyttes akkurat nok i feil retning til at tingen du sikter på havner bittelitt utenfor skjermen innen kula egentlig skulle truffet.
At kameraet hadde vært litt mer zoomet ut kunne gjort en stor forskjell her (men aller helst burde jo kulene fortsatt å eksistere utenfor skjermen).
Trivelig i små omganger
Så okay, alt i alt er Kickback Slug: Cosmic Courier trivelig i små omganger. Det ser og høres kurant ut, har litt småartig humor her og der, og spillmekanismene er solide nok. Men det er ikke den skjulte perlen jeg hadde håpet det var da jeg sa ja til å teste det, og hvis jeg ikke hadde skullet skrive om det tror jeg ikke jeg hadde holdt på med det mer enn en halvtimes tid før jeg så meg om etter noe annet å bruke mine tildelte minutter på.
Vi fikk anmelderkode av Kickback Slug, som er tilgjengelig på Steam og Switch (det er for ordens skyld PC-versjonen som er testet). Her er en trailer: