Spillbrettet består av samlekort i dette underholdende «roguelite»-spillet. Du kan teste demoen nå.
Det er Steam Next Fest for tiden, og et av spillene som har fått en generøs demo er Pyrene. Dette spillet krysser de mest populære indie-kategoriene for tiden; det er en kombinasjon av samlekortspill og roguelite-spill, men det føles likevel unikt. Og veldig artig.
Ikke et vanlig samlekortspill
Bakgrunnshistorien skal jeg ikke bruke tid på, den kan vi eventuelt ta om jeg får en titt på fullversjonen i fremtiden. Så vi hopper rett på konseptet i stedet. Du må ut på eventyr på en serie skjermer, der hver rute har plass til ett kort av gangen. Disse kortene kan være fiender, ting du kan plukke opp (for å få mer helse, for eksempel), spesialegenskaper som aktiveres (slik som et gratis angrep på fienden med mest helse), eller permanente bonuser.
Når en skjerm får innhold vil det trekkes både fiendekort, kort fra din egen kortstokk (som du selvsagt kan utvide underveis) og kort fra miljøet (inkludert sjeldne belønninger).
Spillet er turbasert, men det er egentlig bare du som gjør noe hver tur. Hvis du velger å angripe en fiende, vil du gjøre skade på den tilsvarende den gjenværende helsen dens (eller fem poeng), samtidig som den vil gjøre akkurat like mye skade på deg. Overvinnes den, vil den erstattes med en belønning som du kan ta ved å gå over på den ruten. Da vil denne ruten stå tom tilbake.
Trikset er at du kun kan bevege deg på ruter som har kort, så veldig mye av strategien i spillet ligger i å velge riktig vei fremover. Det lønner seg for eksempel ikke å bevege seg over en helsebonus uten å ha angrepet en fiende eller to først, for da er helsepoengene du får bortkastet. På samme måte lønner det seg ikke å navigere inn i en posisjon der fiendene som står mellom deg og målet ditt har flere helsepoeng enn deg.
Når du føler at du har gjort det du kan gjøre på skjermen, og fortsatt ikke er i mål, kan du overnatte. Da vil du bruke en viss mengde forsyninger, mens de tomme rutene på skjermen fylles med nytt innhold. Du vil imidlertid ikke få tilbake tapt helse, og hvis du ikke har forsyninger mister du helsepoeng i stedet. Det er med andre ord begrenset hvor lenge du kan holde deg på samme skjerm før kostnadene med å overnatte blir så store at du ikke overlever.
Samtidig oppfordrer spillet deg til å være så lenge som mulig. Når du avslutter en skjerm, ved å bevege deg over en spesiell rute (som kun dukker opp etter at du har holdt på en stund, etter en overnatting), får du belønninger basert på hvor mange fiender du har drept. På samme måte er ved å overvinne fiender at du får penger, magipoeng, og generelt nye greier. Og etter at skjermen er ferdig, får du tilbake alle tapte helsepoeng, så de er sånn sett ikke noe å spare på.
Dermed handler det om risiko kontra belønning. Du vet at det blir farligere og farligere, men du vet også at belønningene blir bedre og bedre. Siden all informasjonen til de ulike kortene normalt sett er tilgjengelig når som helst, er spillet helt forutsigbart på den måten at du kan planlegge en kronglete rute gjennom skjermen, og med mindre du overser ett eller annet kan du vite akkurat hvor mange helsepoeng du vil ha igjen når den er ferdig.
Så kommer samtidig uforutsigbarheten inn når du må overnatte, og skjermen blir fylt opp med nye kort. Så selv om du vet at du overlever ruten du velger, må du vurdere sjansene for å overleve når det potensielt dukker opp nye fiender i tomme ruter rundt deg.
Hver runde med spillet går over en serie kart bestående av et nettverk av individuelle skjermer, og målet er å komme så langt som mulig – helst til «sistebossen». Underveis finner du ikke bare rikelig med bonuser som påvirker runden du er i der og da, men også ressurser du får med deg hjem. Disse lar deg oppgradere hjemmebasen permanent, og oppgraderingene gir deg tilgang til alt fra nye bonuser til nye figurer.
Pyrene har rikelig med andre elementer, og jo mer du spiller, jo mer dybde finner du i systemene. Men alt er veldig enkelt å forholde seg til, og når du kreperer vet du til syvende og sist at det var din skyld. Samtidig er det ikke så farlig, for du sitter som regel igjen med nye ressurser og erfaringer som blir nyttige i fremtiden.
Konklusjon
Demoen av Pyrene har gitt meg mye moro de siste dagene, og det har vist seg å være et veldig trivelig spill av den typen du kan kose deg med mellom større spilløkter. Litt som kabal, bare med fantasy-monstre. Så langt har det hatt nok variasjon til at jeg ikke har nølt med å starte en ny runde etter å ha dødd, og det lover godt for fullversjonen.
Så har det selvsagt også dukket opp åpenbare situasjoner der spillet trenger balansering (en gang endte jeg opp med så mange rustningspoeng at jeg i praksis var udødelig), men jeg håper samtidig ikke at utviklerne luker ut alle disse elementene for så lenge jeg spiller et enspillerspill syntes jeg det er gøy når kombinasjoner av ulike egenskaper av og til ender opp med å være fullstendig übermektige.
Du kan selv ta en titt på demoen her. Fullversjonen slippes i løpet av året.