Zorks intrikate verden fengslet hundretusener av spillere.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Zork I eller Zork: The Great Underground Empire
- Utvikler: Infocom
- Utgiver: Personal Software/Infocom
- Første utgivelsesår: 1980 (stormaskin-originalen på PDP-10 debuterte i 1977)
- Originale plattformer: PDP-11, TRS-80, Apple II (kom senere til «alt»)
«Du står på en åpen slette vest for et hvitt hus med en igjenspikret inngangsdør. Det er en liten postkasse her.»
Dette er starten på et eventyr som har fengslet hundretusener av spillere i årenes løp. Det hvite huset skjuler en inngang til et enormt hulesystem, som en gang huset et mektig rike. Dette riket er for lengst borte, men i restene venter skatter som kan gjøre deg rik – om du finner dem, og ikke blir kverket av et troll eller spist av en grue på veien.
Eventyr på store maskiner
Da sjangeren vi kjenner som eventyrspill ble oppfunnet på syttitallets stormaskiner, var de tekstbaserte. Spillerne skrev inn det de ville gjøre i form av enkle kommandoer (vanligvis bestående av to ord, slik som «get lamp», «hit dwarf» eller «open door»), og så svarte spillet med å gi dem en beskrivelse av resultatene samt annen nødvendig informasjon. For å spille disse spillene trengte man ikke en skjerm engang, det holdt å koble seg opp mot en stormaskin via en printerterminal. Så fikk man all teksten skrevet ut på lange remser med papir.
Et av de mest populære eventyrspillene ble laget av en gjeng hackere på MIT. Det het Zork – et tulleord gjengen hadde for vane å bruke på uferdig programvare, men som viste seg å sette fantasien i sving. Zork var ulikt andre slike spill, ved at det hadde et ekstremt kraftig system for å tolke spillerens kommandoer. I stedet for «get lamp», kunne spilleren skrive noe slikt som «take the lamp and turn it on» og så ville spillet forstå det.
Eventyr på små maskiner
På slutten av syttitallet begynte folk å få tilgang til relativt brukbare datamaskiner i hjemmene sine, og eventyrspillene fulgte etter. Disse var typisk svært enkle, siden stormaskinene var nærmest uendelig mye kraftigere enn det man fikk hjemme i stua, men da gjengen bak Zork bestemte seg for å lage sitt eget programvareselskap skulle ting endre seg. De kalte seg Infocom, og deres første prosjekt ble å overføre Zork.
Det klarte de med glans. De måtte riktignok dele spillet i tre, men det var neppe noen ulempe – alt blir jo tross alt bedre i trilogier. Da Zork kom ut på plattformer som TRS-80 og Apple II var det enormt mye mer avansert enn alt av konkurrenter, og det skulle gå år før andre utviklere klarte å gjenskape Infocoms avanserte spillsystemer.
Selve spillet er strengt tatt en enkel skattejakt. Utforsk hulesystemet og et lite område over bakken, løs gåtene du finner der og plukk opp skattene. Verden er laget for å romme puslenøtter og utfordringer, og gir lite mening. Historiefortelling er mangelvare og ikke-spillende figurer eksisterer stort sett som hindringer. Men det fungerer. Spillets beskrivelser av miljøenne er akkurat rike og stemningsfulle nok til at de skaper en verden i hodet ditt, og gåtene er overraskende intrikate. Så får det bare være at spillet også har et par irriterende labyrinter – hvis du har hørt frasen «a maze of twisty little passages, all alike» kommer denne fra Zork.
For Infocom ble Zork bare begynnelsen, og i de neste årene kom de til å være en av de mest innflytelsesrike aktørene i den stadig voksende eventyrspillsjangeren.
Zork er utrolig nok fortsatt tilgjengelig i dag, både på Steam og GOG. I begge tilfeller får du hele trilogien samt Beyond Zork og Zork Zero, og rom-eventyret Planetfall i tillegg. Om du ikke har original maskinvare anbefales det å spille Zork i Frotz på moderne systemer (bare pek den i retning av filen ZORK1.DAT).
- Les også: Vårt tilbakeblikk på Wishbringer, en senere Infocom-utgivelse ment for uerfarne eventyrere.
