Dette spillet er gøy, men det krever bedre reflekser enn det jeg har.
Circoid er et eksempel på det som kalles et «one-button game», eller enknappsspill om du vil. Det betyr enkelt og greit at du kun trenger én knapp for å styre det. I teorien ganske begrenset, men historien er full av kule spill av denne typen, som byr på vanedannende og noen ganger overraskende dype spillmekanismer. Slik er Circoid også.
Firkantaction
I Circoid styrer du en firkant. Med «styre» mener jeg at du trykker knappen din til å få den til å hoppe i rett linje, rett ut (90 grader) fra det punktet den befinner seg på. Så flyr den helt til den treffer en annen overflate, og hvis denne ikke er dødelig – slik de fleste overflater strengt tatt er – kan den fortsette derfra. Men det sentrale elementet er at de ikke-dødelige overflatene i spillet er roterende sirkler, som klistrer firkanten din til seg. Så da gjelder det å vente til sirkelen har rotert akkurat slik at hoppet ditt tar deg et fornuftig sted før du trykker.
Det er vanskeligere å beskrive enn å forstå, så her er traileren:
Det traileren også viser er at spillet har flere kompliserende elementer. For det første er det ikke bare en ren reise fra start til mål, for du må plukke opp alle de gule småfirkantene på brettet før utgangen faktisk åpnes. Litt som i Pac-Man, altså. For det andre har det også mange andre spillmekanismer. Bevegelige plattformer, plattformer som skifter fra å være trygge til farlige, overflater du kan sprette i, fiender som beveger seg rundt på brettene og må unngås, og så videre.
Alt dette sikrer at det er overraskende mye å tenke på mens du spiller, og som du sikkert også skjønner av traileren må du ofte tenke veldig raskt. Her kan millisekundene avgjøre om du overlever eller dør, og om du er typen som elsker refleksbaserte og beinharde spill tipper jeg du vil sette stor pris på Circoid.
For mye for meg
For min del blir det rett og slett for vanskelig. Jeg er litt usikker på hvor mange brett jeg klarte, men det tok meg under én time med spilling før jeg begynte å føle at brettene ble mer frustrerende enn underholdende. Jeg begynner å bli såpass gammel at jeg kanskje kan legge skylden på alderen for slikt, men hva enn grunnen er, ble jeg lei av å dø, dø og dø igjen. Jeg må også påpeke at spillet har bevegelige elementer som gjør at man noen ganger havner i situasjoner der døden er mer eller mindre uunngåelig uansett hvor kjapp og presis du er, så det er ikke bare meg det står på.
Jeg tror det som kunne gjort spillet bedre for min del var et slags graderingssystem. Litt som i TrackMania – du kommer videre om du får medalje, men de aller ivrigste vil selvsagt ha platinum. Så kunne de fått utfordringen sin, mens jeg kunne slått meg til ro med bronse og kommet videre til neste brett. Det ville nok krevd en annen tilnærming fra starten av utviklingen, men det hadde sannsynligvis gjort at spillet ville favnet litt bredere.
Men som sagt: Er du i den målgruppen som foretrekker å slite hardt for fremgangen, tror jeg Circoid kan være et spill for deg. Konseptet er snedig, presentasjonen er kul og nivåene er mange og overraskende varierte. Til prisen utvikleren ber om (33 kroner) har du jo ikke så voldsomt mye å tape på å gi det et forsøk.
Circoid er ute på PC og mobil nå. Vi har testet PC-versjonen, som vi fikk direkte fra utvikleren.