Denne artikkelen er kanskje ikke som du forventer, men jeg håper uansett at du liker den.
I minst titusenvis av år har mennesker fortalt hverandre historier. Men når begynte det egentlig? Språkets opprinnelse er omdiskutert, men den fysiske utviklingen nødvendig for språk og tale startet sannsynligvis for 1,6 millioner år siden. For mer enn 300 000 år siden foregikk det blant annet endringer i tungebeinet hos våre forfedre, Homo Heidelbergensis, hvor det gradvis endret seg til noe nærmere det tungebeinet vi har i dag. De hadde sannsynligvis ikke støttemuskulaturen til å produsere vokallydene som er nødvendig for å produsere språk slik vi kjenner det, men de var et viktig steg videre på veien til språk og tale.
Det tidligste dokumenterte beviset på historiefortelling finnes i de 36 000 år gamle hulemaleriene i Chauvet-hulene i Frankrike. For over 4000 år siden ble Gilgamesj skrevet ned på steintavler og dannet grunnlaget for senere religioner og heltesagaer. I Ptahhoteps lære fra oldtidens Egypt finner man visdomslitteratur som var ment til å dele kunnskap og lære som normalt sett bare kan læres gjennom erfaring og et langt liv.
Historier har alltid vært en måte å dele empati, kunnskap, erfaringer og perspektiver med andre mennesker. Slik har det vært i millennier. Og slik er det fortsatt den dag i dag. Dette er dels også noe av grunnlaget for hvorfor jeg mener at Clair Obscur: Expedition 33 er det beste spillet som noen gang er lagd. Dette spillet har en så dyp og viktig innsikt i den menneskelige tilstanden som man omtrent kun kan få gjennom personlig erfaring eller inngående studier. Her pakket inn i et atmosfærisk, visuelt vakkert, følelsestungt, morsomt og utfordrende spill.
Helt siden jeg kunne gå har jeg vært fascinert av spill. Jeg kan faktisk ikke huske et tidspunkt hvor spill ikke har vært en del av livet mitt. Det tidligste spillminnet jeg har, er at jeg sitter på gulvet i stua hjemme og ser opp på pappa som spiller et spill på Super Nintendo. Jeg husker ikke hva det var han spilte, men dette bildet har på en eller annen måte festet seg hos meg.
For enkelte har ikke spill vært en del av livet i det hele tatt. Noen mennesker har lite eller ingen kjennskap til hva spill er, foruten hva man har sett i media, eller kjenner til fordi man har spilt FIFA og Call of Duty. Misforstå meg rett – jeg mener ikke å rakke ned på mainstream-spill. Målet mitt er bare at man skal åpne øynene for hva spill virkelig kan være. For det kan være så mye mer enn bare gøy underholdning (og samtidig trenger ikke meningsfulle spill og historier være trege, tørre eller tunge å fordøye).
Siden bøker vokste frem, har underholdning og historiefortelling vært angrepet med kritikk og det som verre er. I boken «The Sylph» fra 1796 finner man eksempelvis følgende sitat;
«Kvinner, i alle aldre, fra enhver bakgrunn, innehar en interesse for romaner . . . Fordervelsen er universell. Synet mitt er over alt besudlet av disse tåpelige, men farlige bøkene.»
Det samme skjedde med filmer i sin tid. Og gjennom de siste 40+ årene har spill igjen vært utsatt for den samme formen for kritikk og nedsnakking.
Film og bøker kan være spennende underholdning, dyptgående, følelsesmessig tunge og eksistensielle reiser. Spill kan være det samme. Og jeg mener at spill kan gjøre det mye bedre enn det som har vært mer tradisjonelle former for underholdning. I spill tar du del i historien og reisen med flere av sansene dine enn i noe annet format. I spill kan man dermed leve seg dypere inn i materien, og man kan oppleve å sitte igjen med en større verdi i form av lærdom, mental trening og fysiske koordinasjon- og reaksjonsevner.
Fra jeg var barn har jeg utallige minner om demo-cd’er fra Komputer for alle og andre spill som jeg spilte hos farfar – Word Rescue, Mass Destruction, Pandemonium, Firo & Klawd, Lemmings og Doom blant mange, mange andre. Familiens kjære Philips Videopac G7000 (også kjent som Magnavox Odyssey 2) med «cowboyspillet» og «bilspillet» som sto hjemme hos farmor og farfar, er et annet sterkt minne. Den gangen var kanskje spill mer gøy og litt læring, men etter Ocarina of Time har jeg vokst gradvis og blitt trukket mer mot historier og reiser.
Parallelt med spill som hobby og interesse, så har film, musikk og lyd vært veldig viktig for meg. Sammen med spill, har disse tre i stor grad bidratt til å forme meg til den jeg er i dag. Film, spill og musikk har blant annet gitt meg innsikt og perspektiver som har hatt uforutsett og livsendrende effekt, gang på gang gjennom hele livet.
Sakte men sikkert har jeg beveget meg fra gøy gameplay til at historiefortelling har blitt det viktigste av alt. Å lytte til gode historier gjør oss til bedre mennesker. De gir oss innsikt, empati, idéer og inspirasjon. Historier gjør oss bedre egnet til å forstå verdenen og menneskene rundt oss.
Spill betyr alt for meg. Og i fjor høst laget jeg en video om nettopp dette.
I år ble Clair Obscur: Expedition 33 utgitt og har tatt verden med storm. Hvordan kunne et lite, ferskt studio på ~30+ ansatte lage dette mesterverket av et spill? Et spill med fantastisk gameplay og en enda mer fantastisk historie? Uansett hva, så har den kreative friheten og de nytenkende hodene skapt det jeg mener er tidenes beste spill.
Premisset fremstår ganske enkelt – en monolitt har reist seg i landet, hvor The Paintress hvert år maler et nytt tall som teller nedover. Dette året er det 33 som males på monolitten. Alle med en alder over dette tallet dør. Hvert år reiser en ekspedisjon ut for å forsøke å stoppe syklusen, men så langt har ingen lykkes. En ridder i skinnende rustning skal ut og beseire dragen, en gjenkjennbar trope for de fleste. Allikevel går det så mye dypere enn det. Jeg vil nødig spoile noe for de som er interessert i å spille spillet selv. Men det jeg vil si, er at ingenting er som det virker. På dette punktet har franskmenn generelt vist seg å være gode gang på gang i sin historieformidling. Dine forventninger vil bli utfordret og snudd i vinkler du ikke visste fantes. Og kanskje flere sakte men sikkert vil åpne øynene for hva spill faktisk kan være.
I videoen nedenfor tar jeg for meg Clair Obscur: Expedition 33 og konteksten rundt menneskets evolusjon, meningen med livet samt viktigheten av historiefortelling og mer spesifikt historiefortelling i spill.
Man kan se de første 16 minuttene med forholdsvis milde spoilere fra de første 1-2 timene av spillet, hvor 10-16 min har noen vage, visuelle spoilere fra senere i spillet. Hele videoen er laget slik at folk som ikke forstår seg på spill skal kunne se den og forhåpentligvis få noe ut av den. Så hvis man ikke er interessert i dette spillet, ikke har planer om å spille det selv, eller vet om noen som burde få mer innsikt i hva spill kan være, så skal man kunne se videoen og fortsatt sitte igjen med nye perspektiver. Merk at videoen er på engelsk.