Stappfull spillmesse i Kristiansand

Arrangøren lovet «over 60» spillbare maskiner – endte opp med over 130.

Denne helgen gikk Spillmesse 2025 av stabelen i Travparken utenfor Kristiansand, og jeg var heldig nok til å kunne bruke både lørdagen og søndagen på å utforske det tettpakkede messearealet. Det var en herlig opplevelse, akkurat som i fjor.

Hvis du ikke har besøkt noen Spillmesse-arrangement før, er konseptet litt det samme som Retromessa i Sandefjord. Her er det både et stort nerde- og retrospillmarked, og en enorm mengde konsoller og datamaskiner fra hele spillhistorien satt opp for spilling. Arkademaskiner og flipperspill er det også rikelig av, og sammenlignet med messa i Sandefjord er det generelt mye mer fokus på utstilling av maskiner man kan spille på her. Jeg ble genuint overrasket over hvor mye det var å oppleve her, og jeg var ikke alene:

– På plakaten vår hadde vi annonsert «prøv over 60 forskjellige spillmaskiner.» Vel, kvelden før messa måtte jeg bare telle over, og da kom jeg frem til at vi hadde over 130 forskjellige maskiner! Så det var en smule mer enn hva vi hadde lovet publikum, smiler Håkon Puntervold fra arrangøren Retro City Kristiansand.

Populære arkade- og flipperspill

Selv om publikum ikke hadde noen anelse om hvor heftig samlingen av spillbare maskiner faktisk kom til å være, troppet de opp i hopetall. Ved åpningen lørdag formiddag var køen lang, og messearealet var så godt som tettpakket av folk hele tiden. Med det i mente var det ikke så lett å se hva som var mest populært, men Håkon holder en knapp på de største maskinene:

– Det er ikke lett å peke ut en spesifikk ting, men arkadeavdelingene til High Score og UiAs akademisk eSport-linje var populære. En rekke flipper- og arkadespill, hvor det ene arkadespillet var en Stepmania X dansemaskin. Dette var en solid 11 av 10 for messegulvet. Den spilles på konstant!

De fleste arkade- og flipperspillene var det den lokale klubben High Score som sto for. Flipperspillsamlingen hadde alt fra åttitallsmaskinen Cyclone til nesten helt nye maskiner fra Stern, inkluderte klassikere som Twilight Zone og World Cup. Arkademaskiner var det også mange av, og Simen Dørum fra High Score er tydelig på at publikum var begeistret:

– Det var mange artige reaksjoner, uttrykk og kommentarer blant både unge og eldre, når de oppdaget over 20 originale arkadeautomater og flipperspill fra 1980-tallet og frem til i dag. Noen hadde åpenbart aldri sett slike spill før, mens andre fikk nostalgiske minner tilbake til spillehaller og en svunnen tid.

Han fortsetter:

– Flipperspillene ble konstant spilt på, og i perioder var det kø for å få spille på dem. Blant arkadespillene var særlig Operation Thunderbolt populært. De aller yngste stod på krakker og stoler for å nå opp til Mac-10-maskinpistolene hvor de kunne plaffe løs mot typiske 80-talls «bad guys».

Om flipper- og arkadespillene ga mersmak, er det ikke nødvendig å vente til 2026 før man kan prøve dem igjen. De fleste av dem står til daglig i High Scores lokaler på Kartheia utenfor Kristiansand:

– Her har vi over 30 flipperspill og 20 arkadeautomater. Vi gjennomfører jevnlige flipperspillturneringer og arkadespillturneringer, samt klubbkvelder hver uke. Vi ønsker nye medlemmer velkommen, så dersom du har lyst å bli med i et hyggelig fellesskap og miljø med folk som liker retrospill, arkade og flipperspill, kan du ta kontakt for mer info, forteller Simen.

Datautstilling med fokus på Commodore

Som fast medlem av High Score – og dermed med ukentlig tilgang på arkade- og flippermaskinene – var det i stedet samlingen av klassiske datamaskiner og konsoller som tiltrakk meg mest. Og som Håkon var inne på, var denne samlingen enorm. Spesielt fokus var det på Commodore-maskiner denne gangen, i forbindelse med Amiga-plattformens 40-årsjubileum. Arrangør Raymond Bryne er stolt over hva de fikk til:

– Utstillingen var i hovedsak privatsamlingen til tre av oss som var på messa, og hovedmålet i år var komplett samling av alle utgitte maskiner fra Commodore. Spesielt Amiga-serien, for å feire at Amiga ble 40 år. Vi klarte det. Jeg tror vi kan si med stor sikkerhet at en slik utstilt samling av Commodore-maskiner ikke har skjedd i Norge før, kanskje ikke i verden. Spesielt ikke hvor alle virket. Så dette var også en historisk begivenhet.

Det var ikke bare jeg som lot meg begeistre, forteller Raymond:

– Reaksjonene var fantastiske. Fra de som stolt sier til barnet sitt at «sånn» maskin spilte jeg på da jeg var liten, til de som var i ekstase over mangfoldet og at vi hadde stilt ut noen sjeldenheter. Jeg blir stadig overasket over spennet på de som sitter å koser seg med maskinene. Femåringer kan kose seg med Need for Speed 1 med 90-talls ratt og pedaler, voksne kan smilende sette pris på et spill som ble programmert før de ble født.

Maskinene var satt opp med alt fra klassikere til nyere spill laget av indie-utviklere som fortsatt gløder for gamle maskiner. Besøkende fikk for eksempel teste Amiga-spillet det skrollende skytespillet Aladdin’s Magic Lamp, utviklet nettopp i Kristiansand for over 30 år siden. Passende nok var en av naboene også et lokalutviklet skrollende skytespll for Amiga, nemlig Wings of Fear som forhåpentligvis blir ferdigutviklet i løpet av året. For Wings of Fear-skaper Roar Tjørhom var det en stor opplevelse å få spillet sitt utstilt på en messe som dette:

– Det å få mitt eget spill utstilt på messa var surrealistisk. Å se det sammen med klassikere og andre nye spill var en merkelig, men fantastisk god følelse. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i armen, og tenke «skjer dette virkelig?» Det var jo en liten barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Tilbakemeldingene var bare positive og motiverende.

Rett ved siden av utstillingen hadde den norske spillutvikleren Badger Punch Games sin stand. Der kunne besøkende teste DX-versjonen av suksesshistorien Roguecraft, og kjøpe både Roguecraft på Amiga og forgjengeren Rogue 64 for Commodore 64 i store, flotte pappbokser. Standen var bemannet av Henning Ludvigsen og Ricki Sickenger, som var imponert over «naboen»:

– Amiga fyller jo 40 år i år, og vi var på Amiga40 i Tyskland i midten av oktober, så det var veldig koselig å se at arrangørene hadde laget en veldig imponerende og pen utstilling av alle Amiga-modeller som eksisterer. Amiga 1000 hadde til og med fått en party-hat plassert på monitoren til 40-årsdagen sin. Vi satte også veldig pris på å se Commodore 8096-SK PET med det ikoniske «Porsche-dekselet».

Men de fikk også mye positiv oppmerksomhet for Roguecraft, som har blitt kraftig videreutviklet med nye nivåer, monstre og herlig musikk siden debuten i fjor sommer:

– Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på spillet vårt. Vi møter ofte folk i vår egen alder som også vokste opp med Commodore 64 og Amiga som ikke er klar over at det fremdeles lages spill til disse gamle systemene. Det er alltid gøy å fortelle om hvor aktivt retrospillutviklingsbransjen er, selv i disse dager. Et annet høydepunkt er å se andre spille spillene våre. Vi hadde satt opp Showdown ved siden av oss på en av Raymond sine Mega65-maskiner, og det var utrolig stas å se hvor gøy både barn og voksne hadde det da de spilte mot hverandre i Showdown.

Under så godt som hele messa foregikk det diverse konkurranser i et eget område, der deltakerne fikk prøve styrke i ulike spill for ulike maskiner. Alt fra slåssespill til kræsjemodus i Burnout, og det var også en stor konkurranse i nettopp Showdown. Overraskende spennende! Rundt om på messearealet var det dessuten flere mindre konkurranser – en PC var for eksempel satt opp med gode, gamle Paint, og messedeltakere fikk muligheten til å skape sine egne kunstverk. Et annet sted sto en Commodore 64 med arkadeskyteren Galencia, og her var det faktisk undertegnede som kapret tredjeplassen.

Stort marked med spill og gøy

I tillegg til alle utstillingene var det også rikelig med selgere som hadde egne stands på messa. Her kunne besøkende skaffe seg alt fra klassiske spill til Pokémon-kort og samlefigurer, og det var tydelig at denne delen av messa også var svært populær. For min egen del måtte jeg noe skuffet konstatere at ingen av bruktspillselgerne så ut til å ha spill for DOS, Commodore 64 eller Amiga, noe som overrasket meg siden jeg fikk fatt i så mye gøy på fjorårets messe. Så der får neste års selgere et lite gratistips fra meg.

Det var likevel mye kult å se, og som mange andre bet jeg meg merke i standen til kunstneren Mathias Dønnestad. Hans herlige tegninger vekker minner om Disney-tegnerne Don Rosa og Carl Barks, med morsomme detaljer uansett hvor øynene drar. Mathias var også svært fornøyd med messa:

– Selv om dette ikke er min første gang så er det på samme måte litt blanke ark hver gang. Det er nye folk å prate med, og det er nye tegninger å vise frem. Men denne gangen var et nytt høydepunkt, tror jeg. Jeg fikk salgsrekord i år, og det viser seg at aldri før har aldri så mange mennesker hatt like sprø humor som meg. Jeg fikk også gleden av å være med på å designe årets plakat, noe som var veldig moro. Alt dette har jeg spillmessens arrangører å takke for.

Det var bare én ulempe med alle de ivrige besøkende, nemlig at det var vanskelig å få utfosket messen selv. Mathias forteller:

– Hvis jeg skulle gravd etter noe negativt så må det ha vært at jeg ikke fikk så mye tid til å gå rundt selv for å utforske. Men før og etter åpningstiden fikk jeg tatt noen runder og gjort noen beskjedne innkjøp. Høydepunktet var kunstverket jeg kunne kjøpe fra min gode nabo-stand Lucky Cut.

Bak navnet Lucky Cut står Maya Heimdal. Hun selger lekker og fargerik collage-kunst laget ved hjelp av Pokémon-kort, inspirert av både spill- og nerdekultur generelt. Dette var det første året hun har hatt stand på messa, men til gjengjeld har hun vært frivillig de tre årene den har blitt arrangert allerede. Hun er storfornøyd med hvordan messa gikk:

– Det har vært utrolig travelt, men vanvittig gøy. Ikke minst veldig sosialt, og jeg fikk hilst på mange nye folk og mange kjente fjes som kom innom. Veldig kjekk opplevelse. Jeg traff også noen som selv ble inspirert av kunsten min, og ville lage selv. Definitivt et høydepunkt!

Maya fikk også utforsket litt selv:

– På lørdag fikk jeg kikket litt rundt, og synes hjørnet med pinball-maskiner, dansemaskin og området med masse gamle konsoller var helt magisk! Jeg blir helt fascinert over hvor proffe folk er å sette opp alt dette her.

Mye arbeid bak kulissene

Som Maya er inne på, er det ikke bare bare å stable på plass en messe av dette kaliberet. Håkon forteller:

– Man skal sikre seg en hall, sørge for at 100+ maskiner og TV-er fungerer, frakte alt utstyret til og fra hallen, rigge til alt i hallen, kjøpe inn til kiosk og gjøre den klar, promotere eventet… Dette er bare et lite knippe av hva som skjer. Det er som regel ganske rolig og greit igjennom året, men når det er en måned igjen, så går det ganske hektisk for seg hver dag.

I tillegg til ledergruppen på fire stykker, er messa helt avhengig av det store teamet med frivillige som stiller opp for å få alt på plass, både før, under og etter messa. Håkon er rørt over innsatsen:

– Alle de frivillige som kommer og hjelper til slik som de gjør er et høydepunkt hvert år. Jeg kan ikke få sagt det nok, uten crew – ingen messe!

Han har også litt ekstra skryt til gjengen bak datautstillingen:

– Jeg har svært lite peiling på data, men sånn som Raymond Bryne og hans data-crew hadde satt opp disse forskjellige datamaskinene, jeg er ordløs. De er noen trollmenn som ordner en av de bedre utstillingene, og makan til flott markering av 40-årsjubileumet til Amiga. Helt rått er det!

Med tanke på hvor gammelt mye av dette utstyret er, og hvor populært det var, er det ikke overraskende at ikke alt overlever de to dagene messen foregår over. Noen av High Scores flipperspill ble skrudd av etter hvert, men i data-avdelingen var det nesten overraskende få «casualties». Dette bekreftes av Raymond:

– Det er definitivt gammelt utstyr, og en slik dag med høy temperatur og konstant bruk er definitivt å stressteste noe som i dataverden ble pensjonert for lengst. Vi hadde en maskin som takket for seg på messa, men vi hadde også de som trengte en pause for å komme seg på beina igjen.

Det som er viktig å understreke her er at arbeidet denne gjengen holder på med ikke er begrenset til tiden før og etter selve messa. Dette er gamle maskiner som krever mye vedlikehold året rundt:

– Det krever mye innsats, tid og ikke minst kunnskap for å holde liv i en slik samling. Bare det å holde liv i maskinene fra år til år er en jobb. Flere maskiner ble ikke med fordi de allerede hadde tatt kvelden før messa, og tiden ikke strakk til. For å summere: det trengs et lag med dedikerte datakirurger som bruker veldig mye tid for at publikum skal se så stor samling i live. Heldigvis er det akkurat det vi har i dataavdelingen på messa.

Godt fornøyd med resultatet

I løpet av de mange timene jeg var på messa, så jeg bare blide fjes – alle virket storfornøyd med det de fikk oppleve, og det var spesielt moro å se hvor gøy mange barn syntes det var med de klassiske maskinene. Akkurat dette var også et stort høydepunkt for Håkon:

– På lørdag var flere av mine nærmeste barndomsvenner innom, og barna deres var med. På det ene tidspunktet ser jeg sønnen til Lars og datteren til Christian spiller Tekken mot hverandre. Da gikk det opp for meg at dette var noe vi selv spilte ihjel da vi var små, og nå står de med neste generasjon foran seg og gjør akkurat det vi gjorde. Det er sånne inntrykk som virkelig treffer – såpass at da jeg pratet med min mor på telefonen når alle besøkende og crew hadde forlatt hallen åpnet tårekanalene seg fullstendig.

Håkon fortsetter:

– Det er sånne øyeblikk som er essensen til selve messa – generasjoner på kryss og tvers som viser spillene de vokser opp eller har vokst opp med, og du ser gleden er der uavhengig av alder. Når jeg ser guttungen min spille Turtles in Time på messegulvet, ser jeg et speilbilde av 30 år yngre meg, og det varmer virkelig.

Arrangørene får også skryt av Ricki og Henning fra Badger Punch Games, som er veldig fornøyd med messa:

– Dette er en godt organisert og ganske chill messe som det er veldig behagelig å være utstiller på. Vi koste oss både lørdag og søndag. De som arrangerer er veldig dyktige og hyggelige folk som vi trives godt å omgås med. Der vi synes Spillmesse skiller seg ut fra fra andre messer er antall retro datamaskiner, konsoller, arkademaskiner og pinball-maskiner som er på utstilling. Vi elsker å se på gammel hardware, og også prate med dem som eier disse og prate om gode gamle dager. Vi vil gjerne takke Håkon, Raymond, Frode, Christian, Trond og alle som var med å arrangere Spillmesse 2025! Deres lidenskap for retro settes veldig pris på av gamle nørds som oss selv.

Alle jeg har snakket med sier at de vil tilbake til neste år, og heldigvis er det allerede tanker om hvordan messen kan forbedres. Håkon vil ikke ut med noen veldig store detaljer, men noe kan han røpe:

– Vi ønsker å ha utstilling av litt kule saker i glassmonter, og også utvidde utvalget av spill folk kan spille på. Så jakten på nye konsoller har allerede startet!

Nå er det imidlertid på tide å slappe av:

– Det går utrolig mange timer i dette, og når du er ferdig så blir man litt «tom». Akkurat som når du spiller et stort spill. Men jeg smiler, og det vet jeg alle andre i crewet gjør, avslutter Håkon.

Jeg merker allerede nå at jeg gleder meg til neste år. Kanskje vi sees da?