Anime-serien City Hunter fikk PC Engine-spill i 1990. Nå har det blitt relansert på moderne plattformer.
Gamle spill, eh? Noen er definitivt bedre enn andre, og hva City Hunter angår tror jeg det greit kan plasseres i kategorien «andre». Det er helt okay, og hadde jeg spilt det på Amiga i 1991 eller deromkring ville jeg ikke ha mislikt det. Riktignok kunne jeg ikke spilt det på Amiga, fordi det kun ble sluppet i Japan for den mytiske konsollen PC Engine (i 1990), men hvis jeg skulle sammenligne det med noe jeg vet en god del av Spillhistories lesere har en viss peiling på ville jeg si at det føles som et relativt gjennomsnittlig Amiga-spill fra tidlig på nittitallet. Gjerne et som også kom til Atari ST, og ble utgitt av US Gold. Amiga Format ville vært snille og gitt det 74%.
Sideskrollende action
City Hunter er kort fortalt et actionspill der du løper rundt i sideskrollende miljøer fulle av fiender som må plaffes ned før de får gjort det samme med deg. Disse fiendene dukker opp mer eller mindre kontinuerlig ettersom du utforsker, og hvis du løper i en retning lønner det seg alltid å regelmessig fyre av et skudd eller to, for innen kula når kanten av skjermen har det typisk kommet inn en fiende der. Og hvis du forlater et sted og kommer tilbake, har også alle fiendene du drepte gjort det samme.
I bunn og grunn er alt sammen svært enkelt, men det som kompliserer sakene litt er at miljøene ikke er helt lineært lagt opp. Det er stadig låste dører som trenger nøkler, eller situasjoner der du må ha snakket med noen (aka fått opp et par dialogbobler) ett sted for å få passere et annet. Så gradvis åpner du opp mer av brettet. Det er litt tilfredsstillende, men det er samtidig lite som peker deg i riktig retning og lite som indikerer hvilke dører du låser opp, så det blir mye frem og tilbake mens du prøver å finne ut hvor neste stopp på reisen er.
Ah, og hvis du kommer over sykesøstre eller damer som ikke har så mye tøy på seg (i en garderobe, for eksempel) får du tilbake helsen din. Selvsagt.
Spillet har noen bosser her og der – de er alle superlette å drepe – og enkelte fiender som krever litt annerledes taktikk enn resten. Noen mekaniske hindringer finnes også. Men som sagt: Alt er egentlig svært enkelt. Artig nok, for all del, men du har nesten opplevd alt spillet har å by på av variasjon innen det første av spillets fire nivåer er ferdig. Presentasjonen er stort sett ensformig og kjedelig – godt pikselarbeid, men motivene og fargene er triste. Lydeffektene er begrensede, og fiender som dør lager de samme gryntene uansett om de er menn eller kvinner.
Men City Hunter gjør ikke så mye «feil» heller. Joda, det har noen veldig irriterende fiendeplasseringer når du kommer ut av visse dører, og det å berøre en fiende eller bli truffet av en kule snur deg av en eller annen grunn alltid mot venstre – dette må være en «bug» som bare har blitt akseptert som en del av spillet – men etter å ha fullført spillets relativt korte kampanje er det like lite som stikker seg ut negativt som positivt. Det måtte være at navigeringen av sistebrettet ble litt for kronglete etter hvert.
Det er også et overraskende lett spill, spesielt siden du når som helst kan gå tilbake til de nevnte damene for å få tilbake helse, så hvis du er lei av retrospill som dreper deg bare du titter litt feil på dem (slik enkelte andre fra utgiver Sunsoft gjorde) byr dette på en langt hyggeligere opplevelse. Dette er nok også en viktig grunn til at jeg generelt sitter igjen med en positiv følelse etter å ha spilt det; jeg gled relativt glatt gjennom spillet og fikk en hyggelig liten ego-boost av å mestre det.
Relansert for moderne plattformer
Så hvorfor skriver jeg om City Hunter nå? Vel, det har akkurat blitt relansert på Steam og konsoll, med offisiell engelsk oversettelse. Tilbakespoling og en hendig lagrefunksjon har det også fått, samt enkelte justeringer, slik som at du kan velge en tøffere vanskelighetsgrad eller aktivere noen moderne justeringer, men en titt på YouTube røper at Steam-versjonen er temmelig lik originalen fra 1990. Litt småirriterende er det riktignok at du ikke kan endre kontrollene.
Det jeg ikke har nevnt enda, men som sikkert er veldig viktig for mange, er at City Hunter er basert på en manga/anime-serie ved samme navn. Eller, altså, «basert på» er nok å ta litt i – det har figurer fra serien, men slik jeg forstår det har det ikke så mye mer med den å gjøre. Men den nye versjonen av City Hunter kommer faktisk med en musikkspiller som lar deg høre på låten Get Wild fra TV-serien (i tillegg til spillmusikk, selvsagt), samt bildemateriale fra serien og diverse andre greier. Så det prøver å appellere litt bredere enn kun til folk som har lyst til å prøve et relativt middelmådig spill fra 1990.
Det er smart, og det er nok en lærdom her for andre selskaper som gir ut gamle spill. Å ta med litt om konteksten rundt selve spillene gjør dem mer interessante å utforske, og hjelper å plassere dem i spillhistorien. Pluss at det åpenbart øker verdien på det man får her, om man tilfeldigvis er glad i City Hunter-serien fra før. Når det er sagt, er det ikke enormt mye her, og det kunne også godt ha vært mer informasjon om utviklingen av og folkene bak selve spillet også.
Konklusjon
Jeg har sagt det mange ganger før, men det fortjener å sies igjen: Det er viktig å ta vare på så mye som mulig av spillhistorien. Når det stadig fokuseres på en håndfull store selskaper og spill får vi et stadig skjevere og mindre representativt bilde av hvordan spillenes verden faktisk var. Så for meg er denne relanseringen av et helt okay PC Engine-spill fra 1990 mye mer interessant enn den kanskje virker på papiret. Et eller annet sted der ute sitter noen som spilte dette spillet til døde for 35 år siden, og aldri i livet hadde trodd at de kom til å få se det igjen – vel, her er det! Glimrende!
Så er det samtidig vanskelig å anbefale at du kjøper City Hunter hvis du ikke er den personen, for til det er prisen litt for høy og spillet litt for tamt.
City Hunter er ute på Switch 1&2, PlayStation 5, Xbox Series X|S og PC (Steam). Vi fikk tilgang på anmelderversjon av PC-versjonen. Her er det offisielle nettstedet, og her er en trailer: